Åpningen av NordLink

Sjekkes mot fremføring

Kjære forbundskansler, kjære Angela,

Mine damer og herrer.

Dette er en stor dag: Nordlink er vår første direkte kraftledning til Tyskland, Norges viktigste partner i Europa.

Norge liberaliserte kraftmarkedet allerede i 1991. Siden midten av 1990-tallet har vi vært integrert i det nordiske kraftmarkedet. Det gir fordeler. I et integrert marked kan fornybare, variable energikilder enklere kombineres med kraft som stabiliserer tilgangen. For eksempel: Danmarks storsatsning på vindkraft ville ikke vært mulig uten tilgangen til norsk vannkraft når vinden stilner.

På denne måten er integrerte kraftmarkeder en forutsetning for det grønne skiftet. Nordlink, som vi markerer i dag, vil bidra til gjennomføringen av EUs grønne giv.

Jeg er derfor glad for at Nordlink nå er i full drift. Det er imponerende at prosjektet er gjennomført innenfor budsjett og tidsramme. Men kanskje ikke overraskende: med tysk effektivitet og norsk pågangsmot kan vi utrette det meste.
Jeg vil rette en stor takk til alle på begge sider som har gjort prosjektet mulig.

Vi har lenge vært en stor leverandør av energi til Tyskland. Med Nordlink styrkes dette energisamarbeidet. Vi tar et nytt steg inn i fremtiden.

Kabelen vil være til nytte for begge våre land.

Den vil bidra til mer effektiv bruk av kraftressursene og bedre utnyttelse av kraftsystemene. Kraften vil flyte begge veier. Muligheten for utveksling gir grunnlag for investeringer i mer fornybar produksjon.

Kabelen viser at Norge og Tyskland står sammen i vår tids store utfordring – omstillingen til et lavutslippssamfunn.

Vi skal ha sikker tilgang til energi og samtidig nå ambisiøse klimamål.

Denne utfordringen er global. Den må løses på tvers av landegrenser, gjennom lovgivning og gjennom samarbeid.

EU, vårt viktigste marked og hovedpartner i klimapolitikken, har satt seg et mål: 55 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030. Dette skal oppnås gjennom EUs grønne giv. Tyskland, med sin politiske, økonomiske og teknologiske kraft, har vært en avgjørende pådriver.

Dette er et ambisiøst mål, på linje med det Norge har satt seg.
Mine damer og herrer, det er ikke lenge til 2030.

For å nå målene våre må vi alle – Norge, Tyskland og EU – gjennom en stor omstilling.

Det vil selvsagt få konsekvenser for Norge som energinasjon. Jeg velger å se på det som muligheter.

Norge og EU har ikke bare et kvotesystem og ambisjoner om klimanøytralitet til felles.

Energi er en bærebjelke i vår relasjon, og sammen utvikler vi fremtidens energier og teknologier:
Norsk gass dekker nesten en fjerdedel av EUs gassetterspørsel. Naturgass kan erstatte kull - og supplere fornybar energi, når det hverken er vind eller sol. Det man på tysk kaller "dunkelflaute".

EU og Norge har også store ambisjoner for hydrogen. Tyskland satser særlig stort. Hydrogen, både blå og grønn, vil spille en viktig rolle i avkarboniseringen av energi- og transportsektoren. Norge har er godt utgangspunkt for produksjon av begge typer. Vi har rikelig tilgang på ren strøm fra vannkraft. Vi har også naturgass kombinert med kompetanse og teknologi for karbonfangst og -lagring.

EU satt seg et mål om å femdoble produksjonskapasiteten av havvind innen 2030. Deretter skal den femdobles igjen innen 2050. Dette er en teknologi også Norge satser stort på, særlig flytende havvind.

Og, som vi markerer i dag med åpningen av Nordlink-kabelen: Vi har en betydelig kraftutveksling med kontinentet med utgangspunkt i våre fornybare kraftressurser.

Koblingen mot andre lands kraftsystemer vært avgjørende for norsk forsyningssikkerhet i mer enn 50 år. Utvekslingen har gitt gode inntekter for Norge – og mange av våre kommuner.

Vi bygger nå ut mer fornybar kraft enn på lenge. Det ligger an til et kraftoverskudd i Norge og Norden fremover.

Men vi har et væravhengig kraftsystem. Strømkabler fra utlandet legger til rette for mer import når det er lite tilsig i det norske vannkraftsystemet. Det gir stabilitet.

Vi vet også at Tyskland er i gang med å avvikle kullkraften.

Nordlink vil lette Tysklands overgang til fornybar energi. Samtidig vil den gi oss i Norge energi når vi trenger det.

Kjære alle sammen,

Forbundskansleren og jeg er begge født i byer med stolte hansatradisjoner. Hun i Hamburg og jeg i Bergen. I Hansatiden var det særlig handelen med fisk som bandt tyskere og nordmenn sammen. Siden har samarbeidet bare blitt tettere og mer omfattende.

Nordlink-kabelen er både et 623 kilometer langt symbol på – og et nytt kapittel i – forbindelsene mellom Tyskland og Norge.

Sammen skal vi bygge videre på våre felles klima- og energiinteresser. Sammen skal vi legge til rette for en bærekraftig energifremtid. Nordlink er et viktig steg på veien.

Dette er en stor dag. La meg derfor gratulere oss alle!

Herzlichen Glückwunsch!