Strategi mot internettrelaterte overgrep mot barn

                                                                                            Sjekkes mot framføring

Statsminister Erna Solberg

God dag, alle sammen!

Takk for at dere har kommet hit til Politihuset i Kristiansand for å delta på lanseringen av regjeringens strategi mot internettrelaterte overgrep mot barn.

Tusen takk også til politimesteren og hennes medarbeidere her i Agder politidistrikt for å ha tatt godt imot oss.

Takk for det arbeidet dere gjør også i samarbeid med andre politidistrikt.

For Høyre og regjeringen er kampen mot overgrep mot barn en av de viktigste prioritetene på justisfeltet.  Der hvor andre snakker om antall politistasjoner, er vi mer opptatt av innholdet i det politiet leverer.

Det er slik at mange barn utsettes for overgrep som kan komme til å skade dem for alltid. De siste ti årene har det vært en dramatisk økning i rapporterte overgrep mot barn.

Globalt har det økt fra 1 million rapporter i 2010 til nesten 17 millioner i 2019.

I Norge ble det i 2020 anmeldt 2 478 seksuallovbrudd mot barn, nesten 7 anmeldelser daglig. Det er drøyt dobbelt så mange som i 2006.  Veldig mange av disse sakene er knyttet til nettrelaterte overgrep.

De siste årene har det vært flere, større politioperasjoner mot nettovergrep i alle politidistrikter.

Derfor er strategien vi i dag lanserer viktig.

Strategien består av 30 tiltak om hvordan vi skal ta nye skritt for å bekjempe overgrep.

En strategi dreier seg om at alle etater trekker i samme retning.

Jeg vil særlig trekke frem arbeidet som nå gjøres for å utvikle finansiell etterforskning og følge flere pengespor for å forebygge og avdekke seksuelle overgrep.

For barn i dag utsettes for overgrep på en annen måte enn tidligere.

Nettet gir større muligheter for å komme i kontakt med barn og til å utveksle overgrepsmateriale. På nett kan man være skjult og utgi seg for å være en annen enn det en er.

En gjerningsperson kan komme i kontakt med mange hundre mulige ofre og man kan begå overgrep langt utenfor Norges grenser.

Overgrepet forsterkes når det dokumenteres og spres gjennom bilder eller lydopptak.

Og vi ser at det under koronapandemien har vært en ytterligere økning i aktivitet på nettsider med overgrepsmateriale, på det mørke nettet og henvendelser til hjelpetelefoner.

Vi er opptatt av å forebygge, forhindre, avdekke og etterforske overgrep på nett.

Barn og unge skal enkelt kunne få nødvendig veiledning og hjelp om risiko for å være utsatt for overgrep.

Gjennom nye læreplaner i 2020 har digital dømmekraft og digital sikkerhet fått en tydeligere plass i skolen.

Før sommeren foreslo regjeringen å utvide lagringstiden av IP-adresser og dette er nå vedtatt av Stortinget. Grepet er et av de viktigste og største grepene som er tatt i kampen mot nettovergrep mot barn på flere år. Kripos mottar informasjon om ca. 1500 norske IP-adresser hver måned som kan knyttes til overgrepsmateriale.

For å kunne forebygge nettovergrep må vi ha mer kunnskap om de som begår slike overgrep og arenaene hvor overgrepene finner sted. Det er derfor igangsatt et stort og bredt forskningsoppdrag om seksuelle overgrep mot barn, med vekt på overgrep utført over nettet.

Med denne strategien er målet å styrke og koordinere den samlede innsatsen – på tvers av sektorer og aktører.

Derfor er strategien utarbeidet av syv departementer og underskrevet av åtte statsråder.

Dette er utfordringer som politiet eller justissektoren ikke kan møte alene.

Det er faktisk vår felles jobb å gi barn og unge kunnskap og oppfølging til å ta gode valg, også på nett.

Derfor har jeg to oppfordring til slutt før jeg gir ordet videre til Monica.

For det første må vi som foreldre og dem av oss som jobber med barn og unge kjenne til risikoen ved å spre bilder på nettet. Bildene blir ikke nødvendigvis borte selv om de forsvinner fra mobilen. Internett er uendelig stort. Og lagringskapasiteten enorm.

For det andre må vi snakke med barna og ungdommen våre om konsekvensene av å dele bilder på internett; De strafferettslige, men mer viktig er sosiale og psykologiske konsekvensene. Å vite at et intimt bilde av deg selv flyter mellom bruker på internett og sosiale medier er vanskelig. Det må de rett og slett vite.

De må også få høre at hvis de blir utsatt eller selv har utsatt andre for ubehageligheter, må de varsle en voksen. Problemer løses ikke best i ensomhet. De løses best i fellesskap.

Vi skal gjøre vårt. Politiet skal gjøre sitt. Men barna trenger at vi alle bidrar.

Med det gir jeg ordet til Monica. Både hun og barne- og familieministeren vil si mer om tiltakene i strategien.

 

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Selv om arbeidet mot nettrelaterte overgrep mot barn må foregå på mange ulike arenaer, så har justissektoren en sentral rolle i denne kampen.

Innsats mot overgrep med oppfølgning og internasjonalt samarbeid er en av hovedsatsingene i strategien. Å utvikle finansiell innsats og følge pengespor for å forebygge og avdekke seksuelle overgrep er et av tiltakene. Å sørge for at politi- og påtalemyndighetenes innsats holder følge med utfordringene er et annet.

Regjeringen har siden den tiltrådte styrket politiets innsats på feltet; gjennom økte ressurser, politireform og lovendringer, som utvidelsen av IP-lagring som statsministeren var inne på.

Bevilgningen til politi- og lensmannsetatens driftsbudsjett har økt med over 4 milliarder kroner siden regjeringen tiltrådte og det er over 3 500 flere folk i politiet.

Politireformen gjør det mulig å utvikle tilstrekkelig faglig sterke fagmiljøer i de 12 politidistriktene. Resultatene mange distrikter har oppnådd i flere av de større sakskompleksene på feltet viser akkurat dette.

Nasjonalt cyberkrimsenter ble etablert i 2019. Senteret skal styrke politiets arbeid mot kriminalitet i det digitale rom og har et nært samarbeid med nasjonalt cybersikkerhetssenter.

For noen uker siden lanserte Høyre et valgkampløfte om å doble antallet ansatte hos Nasjonalt Cyberkrimsenter fra 130 til 260 i neste stortingsperiode. I dag etterforsker politiet langt flere saker enn tidligere, det gjennomføres langt flere tilrettelagte avhør ved Statens barnehus, og ikke minst påtaleavgjøres det flere saker enn før.

Dette er veldig bra. Men det er fortsatt for mange overgrep som ikke blir avverget, avdekket eller etterforsket.

Dette er ofte store og komplekse saker som strekker seg over landegrensene, med mange ofre og mange overgripere. Det er saker som krever tid og ressurser, men som har gitt, og fortsetter å gi, resultater.

I noen store sakskomplekser har vi sett at én gjerningsperson kan utsette flere hundre barn for overgrep. Dommer fra sakene understreker at dette er svært alvorlige lovbrudd.

Spredning av bilder og videoer har ført til at mange unge utsettes for alvorlige og vedvarende krenkelser av privatlivet.

Regjeringen fremmet derfor tidligere i år forslag om en egen straffebestemmelse som forbyr uberettiget deling av bilder og filmer av krenkende eller åpenbart privat karakter. Forslaget ble vedtatt.

-

Vi må forebygge og avdekke flere saker. Når overgrep har skjedd er det viktig med ordentlig oppfølging av sakene og godt internasjonalt samarbeid.

Samarbeid med EU og den øvrige internasjonale samhandlingen på feltet er helt sentralt.

Det er for eksempel viktig at vi klarer å følge pengene når seksuelle overgrep kjøpes av nordmenn og direktestrømmes fra andre land.

Det lønner seg alltid å forebygge. Det sparer både menneskelig lidelse og er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Tidligere i år tildelte regjeringen 8, 5 millioner i tre forskningsprosjekter på dette feltet. Det tror vi vil lønne seg. Og derfor legger vi nå frem en tverrsektoriell strategi for å mobilisere våre felles ressurser på feltet.

Å sørge for at barn er trygge hvor enn de ferdes er en av de viktigste oppgavene vi har. Svikter vi barna våre, svikter vi som samfunn. Derfor er denne strategien så viktig.

Da gir jeg ordet videre til Barne- og familieministeren.

 

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad:

Utviklingen med vold og grove overgrep blant barn og unge er sjokkerende og alvorlig. Før sommerferien advarte politiet i Agder og overgrepsmottaket her, om en betydelig økning i overgrep via sosiale medier. De ba foreldre følge godt med. Det bekymrer meg at overgripere og ofre stadig blir yngre, samtidig som at det er grovere overgrep som avdekkes. Nå ser vi resultatet om at bunken med tips har vokst i Agder. Politiet etterforsker nå 25 grove overgrepssaker. Det er viktig det politiet sier at dette ikke er kun en sørlandssak. Jeg har besøkt flere politidistrikt i det siste som forteller om liknende saker og utvikling.

Mange av overgrepene skjer via sosiale medier, eller sosiale medier brukes til å avtale møter som utvikler seg til overgrep. Det viser hvor viktig det er at vi snakker med barn og unge om det som skjer på nett, og at det som er galt offline også er galt online.

Det er vi voksne som har ansvaret for at barn kan ferdes trygt på nett. Vi foreldre og alle som jobber med barn må bli flinkere til å snakke med barn om hva de opplever på nett. Det bør være like naturlig å spørre barn «Hvordan har du hatt det på nett i dag?», som å spørre «hvordan har du hatt det på skolen i dag?». Det er viktig at foreldre engasjerer seg tidlig og har tillit hos barna, for da er det enklere når barna blir eldre og kan oppleve noe som skummelt. Foreldre og de som jobber med barn må ha oppdatert kunnskap og vite hvordan de kan hjelpe.

Vi må også snakke med barn og unge om grenser og hvor grensene går for hva andre kan få gjøre med din kropp. Jeg har vært opptatt av at dette må starte allerede i barnehagen sånn at barn vet hva som er greit og ikke, og kan si ifra hvis voksne eller andre gjør noe som ikke er greit. Jeg er glad for at vi har et godt samarbeid med Stine Sofies stiftelse og andre om dette.

Nettselskaper og andre store aktører spiller også en stor rolle i hvordan barn og unge kan bli tryggere på nett. Kontakten med disse aktørene om ansvaret de har for sine plattformer og innholdet som deles, må bli tettere. Jeg ønsker at aktørene selv også gjør enda mere for å unngå at plattformene blir brukt til overgrep.

Strategien inneholder 30 ulike strategiske tiltak som både departementer og direktorater alt er i gang med å følge opp. Dette er en del av arbeidet med å gi barn og unge en trygg digital oppvekst i stort. Regjeringen vil senere i høst legge frem en nasjonal strategi for trygg digital oppvekst.

Vi må forebygge mer slik at barn og unge ikke utsettes for vold og overgrep, samtidig som at overgriperne blir tatt og straffet. Arbeidet må være kunnskapsbasert, oppdatert og koordinert.

Felles innsats for at alle barn og unges skal ha en trygg oppvekst er helt avgjørende. Denne strategien er en del av det viktige arbeidet.