Tale til Sildesalgslagets årsmøte

                                                                                      Sjekkes mot framføring. 

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen. Det er hyggelig å være med på årsmøtet.  

I over et år har vi levd med koronakrisen.

Det siste året har vært krevende for oss alle.

Og pandemien har forandret mye i vårt hverdagsliv.

Svært mange har mobilisert ekstra, og det er også nødvendig fordi utviklingen av pandemien fortsetter å utfordre oss. Store deler av næringslivet har klart å opprettholde aktivitet, og det er bra, men alle rammes.

For regjeringen er derfor første bud fortsatt å håndtere krisen, og gjøre det vi kan for å kunne gjenåpne samfunnet. Jeg vil takke alle som på ulikt vis bidrar til det.

Vi må samtidig forberede oss på tiden etter pandemien. På hvordan vi skal sikre konkurransekraft, verdiskaping og jobber til folk.

Velstandsveksten de siste 50 årene har vært drevet av høy arbeidsdeltakelse, produktivitetsvekst og oljealderen.

Ser vi fremover nå, så vet vi at mange av rammebetingelsene vil endre seg:

• Oljeinntektene faller, avkastningen på oljefondet ser ut til å bli lavere
• En større andel av oss blir pensjonister, og det blir færre yrkesaktive bak hver pensjonist. Flere eldre krever sannsynligvis mer pleie og flere helsetjenester.
• For å nå klimamålene og få mer miljømessig bærekraft skal vi gjennom et grønt skifte, både i næringsliv og i hvordan vi driver vårt samfunn.

I februar la regjeringen frem perspektivmeldingen.

Der gjennomgår vi disse utfordringene, og peker på hva våre viktigste svar er fremover.

Vår strategi kan oppsummeres med at vi skal skape mer og inkludere flere. Vi må skape flere jobber og flere må i jobb.

 

Her kommer fiskeriene også inn i bildet.

Både for å skape verdier og attraktive jobber i lokalsamfunn langs hele kysten, og som en del av arbeidet for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn for fremtiden.

***

Til tross for koronakrisen, har sjømatnæringen klart seg bra.

I fjor ble det eksport sjømat for 106 milliarder kroner.

Bare én prosent lavere verdi enn i 2019.

Pelagisk næring har gjort det spesielt godt.

I 2020 ble det eksportert sild og makrell for 9 milliarder kroner. Det er ny eksportrekord.

En grunn til at sild og makrell har opplevd økt etterspørsel under pandemien, er at dette er produkter som i all hovedsak brukes hjemme på kjøkkenet i familiers matlaging.

I tillegg er det rimelige, gode og sunne produkter, med lang holdbarhet.

De gode resultatene i pelagisk sektor er imponerende.

Det viser at verden er sulten på mer norsk sjømat.

Mer sild og makrell, og andre pelagiske arter.

Og at norsk sjømatnæring er tilpasningsdyktig og har evne til å snu seg raskt.

Det er bra.

Og det er en utvikling vi ønsker skal fortsette.

For sjømatnæringen er viktig for Norge.

Den skaper mange arbeidsplasser og har enorme ringvirkninger over hele landet.

Store og små oppdrag går til verft, lokale rørleggere, elektrikere, transportører, utstyrsleverandører og byggefirma, for å nevne noen.

Og regjeringen har store ambisjoner for sjømatnæringen.

Det er en næring vi kan i Norge.

Og en næring som allerede har et stort konkurransefortrinn.

Vi har tross alt drevet med fiske helt siden vi bosatte oss her i nord.

Samtidig skal vi ikke legge skjul på at vi har utfordringer.

Både i fiskerinæringen og i havbruksnæringen.

For pelagisk næring handler det om å sikre en bærekraftig forvaltning av de pelagiske artene, og fordelingen av disse.

Det er ikke noe Norge kan løse alene. Og vi skal ikke legge skjul på at det har blitt ytterligere komplisert av brexit og at Storbritannia nå er blitt en selvstendig part.

Norge har hatt en fast holdning gjennom hele forhandlingene. Dette har vært i samråd med næringen, inkludert dere i Sildelaget som er representert i delegasjonen.

Dessverre ble det svært vanskelig å få til en fiskeriavtale med Storbritannia om kvotebytte og soneadgang. Og vi måtte til slutt konkludere med at posisjonene våre var for langt fra hverandre til at det var mulig å finne en løsning.

Men, det er viktig at Norge og Storbritannia fortsetter å utvikle forholdet på fiskeriområdet. Og vi håper at vi på sikt kan etablere et framtidig avtaleverk med britene som ivaretar de ulike interessene på en balansert måte.

Svingninger i fiskeribestandene har næringen alltid levd med.

Derfor må vi høste bestandene på den mest bærekraftige måten.

Gjør vi ikke det, vil det få fatale konsekvenser for oss som lever i dag, og generasjoner etter oss. Dette har vært et sentralt tema for arbeidet i havpanelet, som jeg har vært med på å lede, der vi jobbet for at verdens nasjoner skal samarbeide bedre for rene og produktive hav.

***

I Norge er det havressursloven som setter premissene for hvordan vi skal høste av havet.

Bestandene og kvotene varierer. Derfor må våre beslutninger basere seg på vitenskapelig rådgiving. Som en ansvarlig sjømatnasjon må forvaltningen være kunnskapsbasert.

Rapporter fra Havforskningsinstituttet og Det internasjonale råd for havforskning viser at det står bra til med de fleste fiskebestandene i Norge.

Vi har tidligere hatt problemer med både overkapasitet og overfiske. Men, vi har også greid å bygge opp igjen mange bestander.

Det har vi klart fordi fiskeriforvaltningen har satt ting i sammenheng.

Vi har tak på hvor mye vi kan fiske, vi har regler for hvordan vi kan fiske. I tillegg har vi strukturtiltak for å tilpasse kapasiteten til tilgjengelige ressurser.

Alt dette gjør at vi har en fiskeriforvaltning som gir gode resultater.

Dette har ført til bedre lønnsomhet, høyere lønninger og økt rekruttering til næringen.

Det er bra. Det viser at vi gjør ting riktig.

Og det bidrar igjen til at andre land ser til Norge og ønsker å lære av våre erfaringer og hvordan vi forvalter våre bestander.

Samtidig vet vi at ressursene er sårbare for ulovlig utnytting fra kriminelle aktører.

Det er et stort problem globalt, og vi erkjenner at det også kan true norsk fiskerinæring.

Derfor reformerer vi nå fiskerikontrollen og tar opp kampen mot fiskerikriminalitet.

Strategien er å snevre inn handlingsrommet for lovbrudd gjennom en trinnvis forsterkning av dokumentasjon fra fiskeflåten og førstehåndsomsetningen, og etter hvert lenger ut i verdikjeden.

Samtidig vil gode systemer gi næringen et verktøy til å møte økte dokumentasjonskrav, noe som vil gi norsk fiskerinæring et konkurransefortrinn i godt betalte markeder.

Jeg ønsker at vi skal være en pådriver, og aller helst et forbilde, for andre fiskerinasjoner.

***

En stor og stolt sjømatnasjon som Norge skal ha en ambisiøs og fremtidsrettet sjømatpolitikk.

I det ligger det å bidra til økt verdiskaping og lønnsomhet i hele den pelagiske verdikjeden.

I dag sliter mange sjømatindustribedrifter langs kysten med dårlig lønnsomhet.

Det er en trend som har vært negativ i lang tid. Og som vi må forsøke å snu.

Vi er nødt til å ha konkurransedyktige bedrifter for å kunne sikre fremtidig utvikling og vekst.

Fiskesalgslagene har enerett på førstehåndsomsetningen, og det er et privilegium. Og med det følger det et stort ansvar.

I samfunnsoppdraget ligger det også et ansvar for å sørge for at hele verdikjeden, inkludert fiskeindustrien, har gode rammebetingelser.

Bare slik kan denne delen av næringen også være samfunnsøkonomisk lønnsom.

Og bare slik får vi en bærekraftig forvaltning i hele verdikjeden.

Noen vil kanskje si at lønnsomheten i den samlede verdikjeden ikke er tilstrekkelig god, fordi industrien sliter med å få tak i nok råstoff, eller at konkurransevilkårene er til fordel for fiskerne.

Jeg har tillitt til at Sildelaget vil fortsette å jobbe for å finne gode løsninger.

***

Vi lever i en nokså uforutsigbar tid. Regjeringen bruker mye tid på å håndtere konsekvensene av pandemien og å ruste oss for tiden etter pandemien. Det samme gjør myndighetene i de landene vi handler med.

Regjeringen vil skape mer og inkludere flere. Da må vi få i gang igjen alle de private bedriftene som nå har ligget nede. Og vi må få flere i jobb.

Å sikre næringsutvikling og vekst langs hele kysten er viktig for å sikre velferden i fremtiden. God forvaltning og foredling av våre marine ressurser gir grunnlag for det.

Takk for oppmerksomheten.