Tale ved åpningen av Gestapomusèet

Kjære alle sammen.

Endelig står vi her.

Etter mange utsettelser kan vi samles for å markere at Gestapomusèet i Bergen har åpnet.

Vi står her for å minnes det mørkeste kapittelet i Norges historie.

Og vi står her fordi generasjonene som kommer etter oss ikke skal glemme hva som skjedde.

De som kommer etter oss skal ikke glemme Shetlands-Larsen, etterretningsinnsatsen langs kysten, nedbrenningen av Telavåg, Bjørn West, fangene på Espeland.

Og de skal ikke glemme krigens redsler i huset som Gestapo okkuperte under krigen.

Nå er det bare noen få tidsvitner igjen.

Men her i salen i dag er dere mange som har de vonde erfaringene fra krigen dypt plantet i familiehistorien.

Dere har familiemedlemmer som ble fengslet, torturert eller drept i nazistenes fangenskap.

Med museet her i Veiten får allmenheten tilgang til historiene. 

Det er fordi vi ikke skal glemme.

                                           ***

Tyskerne kom også til Bergen 9. april 1940.

Den nasjonale fortellingen om den skjebnesvangre dagen handler ofte om modige oberst Eriksen som beordret senkningen av Blücher, om regjeringens flukt og om Kongens nei.

Dette er et bilde som må suppleres.

Krigens gang var dramatisk også i Bergen og på Vestlandet.

Den tyske krysseren Königsberg møtte sitt endelikt på Skoltegrunnskaien 10. april. Det var første gang i krig at et fly senket et skip.

Britiske Skua-fly fra Orknøyene traff blink og avsluttet jobben som norske kanoner hadde startet på dagen før.

Motstandsarbeidet på Vestlandet hadde også avgjørende innsats for krigens gang. Et eksempel er innsamlingen av etterretning.

Oversikten over tyskernes styrker og stillinger ble samlet inn og smuglet ut med livet som innsats. Og ga de allierte et viktig overtak.

Informasjonen om det som ble kalt Festung Norwegen hadde stor verdi. Det var nødvendig for å planlegge en eventuell invasjon av Norge.

Men kanskje viktigst fordi det var en brikke i de alliertes puslespill for å ha oversikt over tyske troppeforflytninger, forsyningslinjer og strategiske disponeringer i hele Europa.

Innsatsen på Vestlandet hadde altså betydning for krigens gang i hele Europa.

Denne motstanden var så farlig for nazistene at de prøvde å stoppe den med tortur og terror.

De lykkes aldri med det.

Det er blant annet takket være de som holdt ut i Gestapos celler, eller kastet seg ut vinduet og i døden for å beskytte sine motstandsvenner.

Å falle mot brosteinen i Veiten var også å falle for landet vårt.

                                               ***

Jeg vet at det er lagt ned et stort og frivillig arbeid for å kunne nå fram til den åpningsseremonien dere gjennomfører i dag.

Mange har sin del av æren for at Gestapomusèet endelig kunne åpnes.

Jeg vil særlig nevne Stein Ugelvik Larsen og Tor Lien som aldri lot ideen om dette museet dø. Jeg vil takke Dag Steinfeld og giverne som gjorde ideen til virkelighet.

Denne dagen hadde aldri kommet uten dere.

                                                ***

Kampen mot ondskap var ikke over etter fredsslutningen i 1945. Kampen for menneskerettigheter og enkeltmenneskets verdighet vedvarer, og må tas videre av oss.

Torturen i Veiten 3 var umenneskelig og ble gjennomført av et av de mest grusomme regimene i verdenshistorien.

En av dem som ble torturert her var Arvid Abrahamsen fra Laksevåg. Etter 14 dager i Veiten, havnet han til slutt på Grini. De tyske legene der var sjokkerte da de så skadene hans, og utbrøt: «Så det er dette som er bergensmetoden». 

Det er vanskelig for oss i dag å forestille seg hvordan dette har vært. Men tortur og brutalitet praktiseres også i vår samtid. Det skjer her og nå, mens vi er samlet til dette arrangementet.

Derfor er det viktig at vi fortsatt fremmer menneskeverd, menneskerettigheter og støtter opp om våre demokratiske institusjoner. Det gjør regjeringen internasjonalt, men også nasjonalt.

I dette arbeidet vil Gestapomuseet være en viktig brikke, et sted for skoleklasser, og andre som vil vi vite mer om krigen. Hit kan de komme å få satt kunnskapen inn i sin rette sammenheng.

Bare det siste året har 1000 elever fått oppleve historien om Gestapo-lokalene og Espeland Fangeleir. Flere skal få samme mulighet i årene fremover.

Dette er også grunnen til at regjeringen i budsjettet for 2021 viderefører tilskuddet til stiftelsen på 2 millioner kroner. 

Museet, og arbeidet til denne stiftelsen, er en påminnelse om at vi ikke må ta frihet og demokrati for gitt. Dette kommer også til utrykk i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

 For skoleåret 2020-21 er det satt av 15,5 millioner kroner til skoleturer for elever som vil besøke konsentrasjonsleirer, og minnesteder fra andre verdenskrig, i hovedsak i utlandet. 

Under koronapandemien er skolebesøkene i større grad lagt til fangeleirer, museer og minnesteder i Norge. Den pedagogiske og oppdragende effekten av å besøke slike steder er stor. 

Barn og unge trenger å lære mer om en verden som slettes ikke alltid er snill og god. 

Museet her i Veiten får vist hvordan menneskeheten kan være på sitt verste.

Men det forteller også om menneskeheten på sitt beste.

Museet vil for alltid stå som et minne over de menneskene som med livet som innsats tok opp kampen for et fritt Norge – og et demokratisk Europa. 

Takk for oppmerksomheten. Og gratulerer med nytt museum!