Svar på spørsmål om menneskerettighetsforkjempere i Honduras

Skriftlig spørsmål nr. 1119 (2017-2018).
Datert 09.03.2018

Fra representanten Mona Fagerås (SV) til utenriksministeren:
På hvilken måte vil Norge reagere på den kritiske situasjonen for menneskerettighetsforkjempere og demokratiet i Honduras, og hvordan vil Norge ta opp dette i internasjonale fora?

Utenriksministerens svar:
Den siste utviklingen i Honduras er urovekkende, og vår ambassade i Mexico følger situasjonen tett. Det er dypt beklagelig at demonstrasjoner er blitt møtt med overdreven maktbruk og har ført til drap og overgrep. Rapporter om ransakinger og arrestasjoner av representanter fra sivilsamfunnet og menneskerettighetsforsvarere gir også grunn til bekymring.

Tillit til valgsystemet er en grunnleggende forutsetning i et demokrati. Det er derfor avgjørende at sentrale anbefalinger basert på valgobservasjon fra EU og Organisasjonen for amerikanske stater (OAS) blir gjennomført.

Norges ambassadør i Mexico hadde et møte med Honduras' utenriksminister María Dolores Agüero i januar, og under møtet fremhevet ambassadøren Norges bekymring for den overdrevne voldsbruken. Hun trakk særlig frem drapene på to representanter fra Norsk folkehjelps partnerorganisasjon, Movimiento Amplio. Norge forventer at disse og andre drap blir etterforsket. De skyldige må stilles for retten.

Situasjonen er roligere nå, men vi vil fortsette å følge med på utviklingen. Sivilsamfunnet og menneskerettighetsforsvarere i Honduras må garanteres sikkerhet og rett til å gjøre sitt arbeid.

Norge vil utrykke bekymring for situasjonen i Honduras under FNs menneskerettighetsråds sesjon i Genève i neste uke. Det forestående besøket til Honduras av FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforsvarere, Michel Forst, er en god anledning til å få belyst utfordringene landet står overfor.

Internasjonalt fortsetter Norge å arbeide for bedre beskyttelse av menneskerettighets- og miljøforkjempere. Norge leder arbeidet med, og er en forkjemper for, FN-resolusjonen om menneskerettighetsforsvarere, som ble vedtatt i FNs hovedforsamling 24. desember i fjor. Økt oppmerksomhet internasjonalt er et viktig steg på veien mot et større politisk engasjement rundt deres situasjon og rettigheter.