Svar på spørsmål om Minekonvensjonen

Skriftlig spørsmål nr. 330 (2019-2020).
Datert 18.11.2019.

Fra representanten Bjørnar Moxnes (Rødt) til utenriksministeren: 
Hva gjør utenriksministeren og den norske regjeringen for at de resterende landene som ikke har sluttet seg til minekonvensjonen skal gjøre det?

Utenriksministerens svar:
Det har vært en uttalt målsetning for regjeringen å bruke det norske presidentskapet i Minekonvensjonen til å skape oppmerksomhet omkring konvensjonens bestemmelser og utfordringer knyttet til beskyttelse av sivile i væpnet konflikt, for dermed å øke den politiske oppmerksomheten omkring relevansen av forbudet mot enhver bruk av anti-personellminer. Dette var også en av hovedgrunnene til at Norge aktivt søkte presidentskapet i 2019.  

Med dette utgangspunktet har det norske presidentskapet gjennom året lagt vekt på å synliggjøre Minekonvensjonen og betydningen av mineinnsats i forbindelse med et stort antall internasjonale arrangementer knyttet til humanitær innsats, flyktningspørsmål, beskyttelse av sårbare grupper i konflikt, internasjonal humanitærrett og bærekraftsmålene. Dette har bidratt til å skape oppmerksomhet om Minekonvensjonens bestemmelser på tvers av etablerte strukturer innen nedrustning, beskyttelse og utviklingsspørsmål.  

Bilateralt har regjeringen engasjert seg på flere plan. Det er sendt brev til alle 33 ikke-statsparter til Minekonvensjonen med oppfordring om å tiltre Konvensjonen, samt oppfordring til å delta på Minekonvensjonens halvårsmøter og på tilsynskonferansen i Oslo. Sør-Korea (for første gang i historien), Laos og Marokko fulgte oppfordringen om å delta på halvårsmøtet i mai. Ikke-statspartsland som Marokko, Myanmar, Laos, Libanon, Saudi Arabia og Syria vil være representert på Tilsynskonferansen.  

Regjeringens medlemmer har i løpet av presidentskapsåret benyttet egen reise- og møtevirksomhet, samt innkommende besøk, til å profilere Minekonvensjonen og fremme norske budskap. Minekonvensjonen og de dokumenter som skal vedtas på Tilsynskonferansen for å bidra til at et størst mulig antall land kan erklære seg minefrie, ble tatt opp under bilaterale møter på politisk nivå, bl.a. under årets høynivåuke for FNs Generalforsamling.  

Den multilaterale innsatsen for å fremme betydningen av Minekonvensjonens bestemmelser har også omfattet målrettede norske arrangementer i regi av FN-delegasjonene i New York og Genève den 1. mars (20-årsdagen for ikrafttredelse av Minekonvensjonen) og 4. april (Den internasjonale minedagen). Representanter for et stort antall land deltok på disse arrangementene. Viktige arenaer har også vært FNs økonomiske og sosiale komité (Ecosoc), hvor Norge har presidentskapet i 2019, samt FNs generalforsamling i høst. Også den internasjonale Røde Kors -konferansen i desember gir en anledning til å fremføre norske budskap om mineinnsats knyttet særlig til beskyttelsesperspektivet og urban krigføring.  

Videre har det vært gjennomført en rekke møter på embetsnivå med FN-delegasjoner i Genève fra land som ennå ikke har sluttet seg til Minekonvensjonen (Georgia, Marshalløyene, Nepal, Kirgisistan, Bahrain, Aserbajdsjan, Mongolia, Laos, Myanmar, Armenia og De forente arabiske emirater).  

Det norske presidentskapet har også hatt møte med en delegasjon fra Sør-Korea om mineryddingsprosjekter i demarkasjonssonen mellom Nord- og Sør-Korea, og muligheter for tilslutning til Minekonvensjonen på sikt.  

I tillegg har Norske utestasjoner på ulike måter i løpet av året engasjert nasjonale myndigheter i dialog om å slutte seg til Minekonvensjonen, bl.a. i Libanon, Myanmar, Vietnam, Laos og Mongolia.  

Vi kommer til å fortsette dette engasjementet også etter den forestående tilsynskonferansen som avslutter Norges presidentskap i Minekonvensjonen. Vi vil følge opp handlingsplanen som skal vedtas på konferansen, inkludert kapittelet om universalisering.   

Norge har støttet mineinnsats i 25 år og er en av de fem største giverne globalt. Vi støtter mineinnsats i 20 land. Samlet bidrag i 2019 vil være på om lag 345 millioner kroner.