Svar på spørsmål om flyktningsituasjonen i Hellas

Skriftlig spørsmål nr. 1106 (2019-2020).
Datert 02.03.2020

Fra representanten Karin Andersen (SV) til utenriksministeren: 
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til utenriksministeren:  

Tyrkia varsler nå at de ikke lengre vil stoppe flyktninger fra å nå Europa. Situasjonen i Hellas er fra før en humanitær katastrofe og konflikten mellom overbelastet lokalbefolkning, myndigheter og flyktninger er farlig.

Mener Norge fremdeles at Hellas skal takle alle flyktningene som nå kan komme fra Tyrkia alene, og at hjelp forutsetter total enighet mellom alle europeiske land, og vil Regjeringen umiddelbart trappe opp humanitær bistand og annen hjelp til Hellas?

Utenriksministerens svar: 
Jeg deler representantens bekymring for den alvorlige situasjonen i Hellas og ved grensen mellom Hellas og Tyrkia. Norge bidrar med betydelig hjelp. 

Etter president Erdogans uttalelser om at Tyrkia ikke vil stanse migranter fra å komme over den sørlige Schengen-grensen følger vi situasjonen i grenseområdet mellom Tyrkia og Hellas tett. Å gjøre flyktninger og migranter om til et politisk pressmiddel er ikke akseptabelt. Norge gir full støtte til EU i denne saken. EU- og Schengen-landene kan ikke gi etter for denne typen press. 

Justisminister Mæland møtte sine kollegaer 4. mars på EUs ekstraordinære justis- og innenriksministermøte i Brussel, hvor også ministre fra Schengen-land var invitert. På møtet ble det gitt uttrykk for solidaritet med Hellas og øvrige land som kan bli berørt av situasjonen. Det ble også gitt forsikringer om å opprettholde en effektiv grensekontroll på EUs ytre grense, og å jobbe mot illegal kryssing av grensen. Støtte til Hellas kom også til uttrykk under EU institusjonenes presidenters (Von der Leyen, Michel og Sassoli) besøk til den gresk-tyrkiske grensen 3. mars. 

Alle Schengen-land er forpliktet til å gjennomføre effektiv kontroll på EUs yttergrense. Grensen mellom Tyrkia og Hellas er ikke åpen. Per i dag er det færre mennesker som forsøker å krysse grensen til EU enn det hevdes fra tyrkisk hold. Det ser også ut til at dette er mennesker med annen nasjonalitet enn syrisk. Vi oppfordrer Tyrkia til å overholde enigheten fra EU-Tyrkia-erklæringen fra 2016. I dette samarbeidet ligger også en tydelig solidaritet med og støtte til Tyrkia som har tatt imot nær fire millioner flyktninger. 

Hellas har meldt inn konkrete behov gjennom EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap, hvor Norge også bidrar. For å bistå greske myndigheter har Norge, med humanitære midler fra Utenriksdepartementet, tilbudt senger, madrasser og telt fra Sivilforsvarets sentrallager. Dette har Hellas akseptert. Norge skal også gi ekspertbistand til dokumentkontroll, identifisering og intervjuer i Frontex.

Vi vil også fortsette vår innsats for å bistå asylsystemet i Hellas gjennom EØS-midlene. Et av prosjektene er etablering av 300 mottaksplasser for mindreårige asylsøkere i Hellas. 

For inneværende programperiode i EØS-midlene er det satt av rundt 350 millioner kroner til å bistå Hellas med ulike sider av håndteringen av migrasjon. I tillegg er flere norske fagetater og direktorater involvert som eksperter.

Norge gir også betydelig humanitær støtte til Syria og nabolandene.