WTOs ministerkonferanse på Bali, 3. – 6. desember

Doha-forhandlingene ble lansert i 2001. Hovedmålsettingen er reduksjon av toll og subsidier, og særlig u-landenes krav om reelt bedre markedsadgang for varer, i hovedsak jordbruksprodukter. Samtidig ble det lagt til grunn at u-land skulle liberalisere mindre enn i-land. Siden har de globale økonomiske maktforholdene endret seg markant ved at Kina og andre store, fremvoksende økonomier nå er hovedaktører. Sentrale i-land fant det urimelig at fremvoksende økonomier skulle få samme unntak fra forpliktelser som fattige u-land. Dette medførte at forhandlingene i praksis stoppet opp i 2008.

Forhandlinger utenfor WTO
I denne situasjonen har sentrale aktører startet forhandlinger om markedsliberalisering utenfor WTO. Forhandlinger om Trans Pacific Partnership (frihandelsavtale over Stillehavet), Trans Atlantic Trade and Investment Partnership (frihandelsavtale mellom EU og USA) og Trade in Services Agreement er eksempler på dette.

Faren er at det vokser frem handelsblokker hvor de store aktørene dikterer betingelsene, og at det internasjonale samarbeidet på handelsområdet som ble etablert etter 2. verdenskrig forvitrer. Dette er verken i Norges eller de fleste mellomstore og små lands interesse. De minst utviklede land (MUL) og andre fattige u-land vil åpenbart være de største taperne i et slikt spill, da de i svært liten grad vil være attraktive samarbeidspartnere.

På WTOs ministerkonferanse i 2011 var det enighet om å finne områder som var modne for ferdigstillelse, samt at man måtte se med nye øyne på problemstillinger som er fastlåste.

Elementene i pakken som forhåpentligvis blir vedtatt på Bali er handelsfasilitering (forenklet handel), tollkvoteadministrasjon, særbestemmelser for matvarelagre for u-land og eksportsubsidier på landbruksområdet, samt en del spørsmål relatert til ivaretakelse av u-landenes, og spesielt MULs, særinteresser. De store, viktige, problemstillingene som reduksjon av toll og subsidier, videre liberalisering av tjenestehandelen eller revisjon av regelverket i WTO er ikke en del av pakken.

Enighet om det meste
Det skal nå være enighet om de fleste elementene i pakken. Noen spørsmål gjenstår for handelsfasilitering og matvaresikkerhet.  Hovedaktørene er India og USA, og det er sannsynlig at den riktige balansen først kan finnes på Bali. Til tross for at det er lite som gjenstår, stoppet forhandlingene likevel opp bare ti dager før ministerkonferansen.

I Hovedrådet 26. november understreket generaldirektøren alvoret i situasjonen ved å avblåse forhandlingene på grunn av manglende fremdrift de siste dagene. Ballen ble spilt over til medlemmene. Dette har resultert i massiv støtte til generaldirektøren i WTOs prosess og tilslutning til det som ligger på bordet fra en overveldende majoritet av medlemslandene – både i-land og u-land.

Det nye i situasjonen er at MUL og de fattigste u-landene stiller seg massivt bak kravet om et resultat på Bali. Det samme gjelder viktige aktører som Kina og Brasil. Slik situasjonen nå fremstår, ligger det et betydelig ansvar på hovedaktørene India, som synes å stå uten sin vanlige gruppe av u-land i ryggen, og USA.

I mellomtiden bruker generaldirektøren tiden til å kontakte hovedstedene for å få bevegelse på de gjenværende områdene og å klargjøre de tekstene som allerede ligger på bordet. Det gjenstår å se om dette er nok til å komme i mål til Bali.