Eksportkontroll: Norge overtar formannskap i kontrollregime

Norge leder an i kampen mot spredning av masseødeleggelsesvåpen. I dag overtar Norge formannskapet i det internasjonale kontrollregimet for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Norge skal det neste året lede det multilaterale eksportkontrollregimet MTCR (Missile Technology Control Regime). Her samarbeider 34 land fra alle kontinenter om høye kontrollstandarder for å hindre spredning av missiler som kan levere masseødeleggelsesvåpen. Kontroll med eksport av sensitive varer og teknologi er ikke-spredning i praksis. Det er derfor et viktig og langsiktig arbeid som Norge skal lede det neste året. 

Regjeringen støtter aktivt opp under internasjonale prosesser og tiltak for å dempe konflikter og slik bidra til en mer stabil og sikker verden. Eksportkontrollarbeidet er ikke alltid like synlig, men det er ikke mindre viktig av den grunn. 

Norge skal lede samarbeids-organisasjonen MTCR det neste året og bl.a. kontrollere eksport av sensitive varer. 

Bakteppet for MTCR-møtet i Oslo denne uken er preget av dramatiske hendelser som viser alvoret i truslene: Vi har sett grufulle bilder som viser bruken av kjemiske våpen mot sivile under borgerkrigen i Syria. Senere har Syria undertegnet Kjemivåpenkonvensjonen, og Norge har sammen med flere andre land fjernet og destruert deklarerte våpen og utstyr fra Syria. Samtidig vet vi at aktører i Midtøsten og Asia kan ha våpenprogrammer. Det er grunn til bekymring at Nord-Korea og Iran utvikler og har testet missiler som kan levere masseødeleggelsesvåpen. 

Væpnede konflikter og terrorhandlinger preger det internasjonale nyhetsbildet. Vi ser grufulle hendelser og menneskelig lidelse som følge av krigshandlinger. Noen land har et selektivt forhold til internasjonal folkerett og inngåtte avtaler. Ikke-statlige aktører bryr seg lite om noen av delene. Dette innebærer store utfordringer, ikke minst når det gjelder å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og missiler som kan levere slike våpen. 

Det internasjonale samarbeidet for å kontrollere handelen med sensitive varer og teknologier er viktige enn noen gang for global og regional stabilitet og sikkerhet. 

Felles politikk for eksportkontroll

Det multilaterale eksportkontrollregimet ble etablert i 1987 da de syv største vestlige industrilandene - G7-landene - vedtok å gjennomføre en felles eksportkontrollpolitikk for leveringsmidler av kjernevåpen. Under norsk ledelse i 1992 lyktes det å få enighet om å utvide kontrollen til å omfatte alle typer masseødeleggelsesvåpen, også kjemiske og biologiske våpen. Dette var et historisk vedtak med en tragisk bakgrunn. Irakiske styrker hadde i 1988 brukt nervegass mot kurderne nordøst i Irak og ca. 5.000 mennesker døde. Under Golfkrigen i 1990-91 hadde Irak også sendt raketter mot Saudi-Arabia og Israel.  Det var informasjon om at land i den tredje verden hadde missilkapasitet og hadde fått tilgang til kjemiske og/eller biologiske våpen. 

MTCR er det eneste internasjonale forum hvor problemene rundt spredning av missiler regelmessig drøftes. Bestrebelsene innenfor kontrollregimet bidrar til internasjonal fred og sikkerhet. Det er ingen tvil om at ansvaret de enkelte eksportlandene tar ved å gjennomføre regimets høye kontrollstandarder, fører til at det er betydelig vanskeligere og mer kostbart for spredningsland og ikke-statlige aktører å utvikle eller anskaffe seg leveringskapasitet for masseødeleggelsesvåpen.

De multilaterale eksportkontrollregimene spiller en sentral rolle i dette ikke-spredningsarbeidet, og Norge prioriterer å være en aktiv aktør for en sikrere verden. Selv om vi ser at eksportkontroll har en positiv betydning, så får vi også stadige påminnelser om utfordringer og at ytterligere arbeid og sterkere innsats må til. 

Under det norske formannskapet vil vi arbeide for å videreutvikle MTCR som et effektivt eksportkontroll- og ikke-spredningsregime. Vi vil prioritere dialog med land som ikke deltar i regimet, herunder også land med betydelige transitt- og omlastningshavner. I tillegg vil vi legge vekt på dialog med både industriaktører og akademia om trusselen som visse typer teknologier og kunnskap utgjør om de kommer i feil hender.