Stortingsmelding om "Utdanning for utvikling"

Regjeringen la 13. juni 2014 frem en stortingsmelding om utdanning i utenriks- og utviklingspolitikken. Her er hovedpunktene.

Norge vil bidra til en ny internasjonal offensiv for å sikre relevant utdanning for alle. I vår egen utenriks- og utviklingspolitikk skal utdanningsfeltet igjen bli en hovedprioritet. Siden 2005 har dessverre utdanningsbistandens andel av Norges totale bistand gått ned, til 7,2 prosent av det totale bistandsbudsjettet i 2013. Denne trenden skal regjeringen nå snu. Målet er at andelen av bistanden som går til utdanning skal tilbake til 2005-nivå (13,3 prosent), noe som innebærer omtrent en dobling av utdanningsbistanden i denne stortingsperioden. Arbeidet er i gang. I budsjettet for 2014 økte regjeringen støtten til utdanning med 14 prosent, til 1,84 milliarder kroner.

Tre hovedmål

1. Bidra til at alle barn får de samme muligheter til å begynne på og fullføre skolen
2. bidra til at alle barn og unge lærer grunnleggende ferdigheter og rustes for livet
3. bidra til at flest mulig barn og unge får ferdigheter som sikrer en overgang til arbeidslivet, og bedrer forutsetningene for økonomisk vekst og utvikling i bred forstand

Meldingen prioriterer jenter og sårbare grupper

Jenter og sårbare grupper av barn, som de fattigste barna, barn i krise og konflikt og barn med nedsatt funksjonsevne vil bli særlig ivaretatt. Satsing på å nå tenåringsjenter vil gi positive ringvirkninger blant annet for bekjempelse av barneekteskap, tenåringsgraviditeter og helse. Vi skal bidra til at like mange jenter som gutter begynner på og fullfører skolegangen. Norge skal være en pådriver for at utdanning sikres i krise og konflikt, og for beskyttelse av skoler. Vi vil arbeide for at den internasjonale utdanningsinnsatsen innrettes sterkere på tiltak for bekjempelse av analfabetisme blant voksne, særlig kvinner, blant annet gjennom bruk av teknologiske hjelpemidler.

Økt kvalitet er viktig

Verden mangler 5,2 millioner lærere. Ressurser mangler og kvaliteten på undervisningen er ofte dårlig. Hele 250 millioner barn på fjerdeklassenivå (1/3 av verdens barn) kan verken lese eller skrive. Norge vil prioritere å bidra til økt kvalitet på undervisningen. Rekruttering og opplæring av lærere vil stå sentralt, og vi vil gå i bresjen for å anvende ny teknologi i arbeidet med kvalitetsheving. Teknologiske nyvinninger og digitale verktøy åpner nye muligheter som vi skal utnytte for å spre kunnskap og oppgradere læringsverktøy. Blant annet planlegges en satsing på økt internettilgang i avsidesliggende strøk av Afrika sør for Sahara.

Yrkesrettet utdanning

Dagens ungdomskull er det største i historien på verdensbasis. Men 300 millioner, eller 26 prosent av ungdommene i verden er arbeidsløse. Blant disse ungdommene finnes talent, energi og ideer som bør nyttiggjøres av samfunnet. Med riktig innsats kan disse ungdommene gå fra å være en utfordring til å bli en ressurs. Regjeringen tar derfor initiativ til relevant yrkesrettet utdanning som fører til næringsutvikling og sysselsetting.

Hvorfor utdanning?

Utdanning en menneskerett og av avgjørende betydning for individets personlige utvikling. Utdanning er en viktig motor for økonomisk vekst og en forutsetning for næringsutvikling, sysselsetting og utvikling på en rekke sentrale samfunnsområder.

Selv om alle barn har rett til utdanning, er tilgangen til og kvaliteten på utdanning svært ujevnt fordelt. 57 millioner barn i barneskolealder og 70 millioner ungdommer går ikke på skole. Norge har mulighet til å være en pådriver for tilgang til god, relevant og inkluderende læring gjennom politisk engasjement og utviklingssamarbeid.

Hvem skal vi nå?

Vårt fremste mål er å nå de ti prosentene av verdens barn som ikke har tilgang på grunnskoleutdanning. Dette er i første rekke jenter, barn med nedsatt funksjonsevne og alle andre barn som er ofre for diskriminering, krise og konflikt. En fellesnevner for disse barna er ofte at de kommer fra fattige familier.

Vi prioriterer også å nå voksne som har falt utenfor, og ungdom som har gjennomgått grunnskole, men som ikke har nødvendige kvalifikasjoner for å få eller skape seg inntektsgivende arbeid. I denne gruppen finner vi mange kvinner og tenåringsjenter. Vi skal derfor ha et særskilt fokus på å nå dem. Slik kan vi oppnå positive ringvirkninger på andre områder som likestilling, helse og ernæring.

Hvordan skal vi gjøre det?

Vi skal ta til orde for utdanning i alle relevante sammenhenger. I FN og andre multilaterale fora skal vi arbeide for at utdanning kommer høyt på dagsorden. Vi skal bygge på egen og andres erfaring, og bruke de kanaler som gir størst effekt på bakken. Vi vil kreve at relevante institusjoner leverer effektivt på utdanningsfeltet, og vi skal støtte finansielt opp om gode prosjekter og programmer.

Vi skal bidra til å utvikle internasjonale partnerskap og allianser med nok politisk og finansiell kraft til å oppnå resultater som monner. Vi skal arbeide strategisk, målrettet og effektivt.

På kort sikt skal vi satse på å nå FNs tusenårsmål 2 om rett til grunnskoleutdanning for alle barn og tusenårsmål 3 om lik rett til utdanning for jenter, mens vi på lengre sikt skal bidra aktivt i implementeringen av nye utviklingsmål på utdanning, som skal gjelde fra 2016. Der hvor struktur- og holdningsendringer må til, skal vi legge ned et grunnleggende arbeid og ha et langsiktig perspektiv, men samtidig ha klare mål for hva vi ønsker å oppnå.

Vi vil identifisere en gruppe pilotland der Norge skal satse bredt på utdanningssamarbeid. Vår innsats skal ikke komme til erstatning for, men være et bidrag til myndighetenes egen innsats på utdanning og utføres i samarbeid med disse. I tillegg til å støtte opp om myndighetenes arbeid, skal vi samle og bruke erfaringer til nytte for egen og andres innsats andre steder.

Vi skal samarbeide med og trekke på kompetansen til andre givere, multilaterale organisasjoner, fagmiljøer i og utenfor Norge, og også sivilt samfunnsorganisasjoner.

Utdanning i krise og konflikt

Halvparten av barn og ungdom som ikke er på skole, er i områder i krise og konflikt. Vi vil derfor øke innsatsen for utdanning i sårbare stater og områder i krise og konflikt. Vi skal gjøre utdanningstiltak til en integrert del av vår humanitære innsats og utdanning skal utgjøre minst 4 prosent av norsk humanitær bistand. Å arbeide for beskyttelse av skoler og skolevei vil være en del av dette. Det er spesielt viktig å nå barn som er drevet på flukt, og på andre måter er rammet av naturkatastrofer, krig, konflikt og forfølgelse. Vi har som mål å nå én million flyktningbarn som ikke går på skole.

Fremtidsperspektiv

I denne meldingen, legger regjeringen til grunn at kunnskap ikke bare er et individuelt og nasjonalt gode, men også et globalt fellesgode. Vi vil alle høste frukter av at alle sikres relevant læring slik at vi sammen kan bidra bedre til sysselsetting, verdiskaping, global helse, demokrati, beskyttelse av menneskerettighetene og konfliktforebygging. Med dette for øyet er en viktig målsetting å bidra til felles metodeutvikling og kunnskap om utfordringer og mulige løsninger.