Spørsmål og svar om Utenriksdepartementets del av statsbudsjettet for 2015

Regjeringen la 8. oktober frem forslag til statsbudsjett for 2015. Her er spørsmål og svar om hovedlinjene i Utenriksdepartementets del av budsjettet.

Hva er hovedlinjene i utviklingsbudsjettet? 

Regjeringen foreslår å øke utviklingsbudsjettet til 32,5 milliarder kroner i 2015. Det er en økning på over én milliard kroner fra 2014. Utdanning, humanitær bistand, global helse, næringsutvikling i utviklingsland, klima og menneskerettigheter prioriteres. Dette er områder som er avgjørende for å utrydde ekstrem fattigdom. 

Hva innebærer omleggingen av norsk utviklingspolitikk? 

Utviklingspolitikken skal bli mer målrettet og gi bedre resultater. Målet er at land skal kunne gå fra å være fattige til å bli mellominntektsland. Norge gir i dag bistand til 116 land. Ved å konsentrere innsatsen om 84 land, hvor behovet og mulighetene for resultater er størst, vil vi oppnå bedre effekt. Dette er i tråd med anbefalinger fra OECD.

Regjeringen foreslår å styrke innsatsen i tolv utvalgte land, fokusland, gjennom et bredt, langsiktig og fattigdomsrettet engasjemet. I land som i dag mottar bistand, men som ikke er blant de 84 landene, skal bistanden fases ut etter hvert som allerede inngåtte avtaler utløper. Støtte til nødhjelpsinnsats i humanitære kriser bevilges uavhengig av en slik prioritering.

OECDs gjennomgang av norsk bistand fremhever tre områder hvor vi kan gjøre forbedringer: (1) Vi oppnår mer dersom vi konsentrerer innsatsen, (2) det bør stilles større krav til resultater og (3) privat næringsliv og handel bør vektlegges sterkere. Regjeringen følger opp alle disse tre anbefalingene.

Konsentrasjon av bistanden om noe færre samarbeidsland er bare ett tiltak. Regjeringen vil også effektivisere bistandsforvaltningen og forbedre evaluering og formidling av resultater. Bistand, men også handelspolitikk, gode vilkår for investeringer og jobbskaping er viktig for å sikre utvikling i de fattigste landene. 

Hvilke land skal få norsk bistand i 2015? 

Vi vil inngå langsiktige partnerskap med fokuslandene for å sikre tett oppfølging. De tolv fokuslandene er fordelt på to kategorier. Den første gruppen omfatter kategorien sårbare land, der stabilisering og fredsbygging står sentralt: Afghanistan, Haiti, Mali, Palestina, Somalia og Sør-Sudan. Sårbare land er der utfordringene er størst og oppnåelsen av FNs tusenårsmål er lengst unna. Risikoen er ofte stor for tilbakeslag. Samtidig er det her kostnadene og risikoen ved ikke å engasjere seg vil være størst. 

Den andre gruppen av fokusland omfatter land i utvikling, der vekten i økende grad legges på næringsliv, ressurs- og inntektsforvaltning. Etiopia, Malawi, Mosambik, Myanmar, Nepal og Tanzania er valgt som fokusland i denne gruppen.  

Bistanden til noen høyere mellominntektsland og til enkelte andre land der Norges samlede engasjement i utgangspunktet er mindre omfattende, skal fases ut. Inngåtte avtaler skal ikke brytes. Reduksjonen til 84 samarbeidsland vil dermed gjennomføres over noe tid, etter hvert som gjeldende avtaler utløper.  

Hvordan svarer dette budsjettet på de fire store humanitære krisene i verden i dag? 

Regjeringen foreslår å øke det humanitære budsjettet med 424 millioner kroner, til over 3,3 milliarder kroner totalt. Støtten til Verdens Matvareprogram (WFP) øker med 42 millioner kroner til 212 millioner kroner. Et større humanitært budsjett gjør det mulig å respondere raskere, mer effektivt og med større volum både på de eksisterende krisene og på nye situasjoner som måtte oppstå eller forverres i løpet av neste år. Med dette styrker Norge sin rolle som humanitær støttespiller. 

Øker nødhjelpen til kriserammede land 

Hva betyr det at støtten til utdanning øker kraftig? 

Regjeringen prioriterer innsatsen for global utdanning.  En egen stortingsmelding om dette ble lagt frem i 2014. Utdanning for alle er en menneskerett. Det er avgjørende for å avskaffe ekstrem fattigdom og en betingelse for vekst og utvikling. Derfor foreslår regjeringen en kraftig økning i støtten til utdanning i fattige land. I 2015 skal nærmere 2,4 milliarder kroner gå til utdanning. Det er en økning på 550 millioner kroner i forhold til 2014.  Siden regjeringsskiftet har Høyre-/Frp-regjeringen styrket utdanning med 640 millioner kroner. 

Utdanning for jenter, funksjonshemmede og barn i krig og konflikt skal spesielt vektlegges. Vi vil også gå i bresjen internasjonalt for at minst fire prosent av den globale humanitære bistanden øremerkes til utdanning. Vårt mål er å bidra til at én million flere barn i krise- og konfliktsituasjoner skal få tilgang til utdanning av god kvalitet innen 2017. 

Historisk satsing på utdanning

Hva betyr det at støtten til menneskerettighetsarbeid øker i 2015? 

Menneskerettighetene er under press i en rekke land. Ikke bare gjennom uhyrlige overgrep overfor sivilbefolkningen i Syria, Irak og i andre konflikter, men også gjennom økende grad av brudd på ytringsfriheten, forsamlingsfriheten og diskrimineringsforbudet mot religiøse og seksuelle minoriteter i flere land.

Regjeringen foreslår å bevilge 378,3 millioner kroner til menneskerettighetsarbeid i 2015. Det er en økning på 30 millioner kroner fra 2014. Økningen skal brukes til en rekke tiltak, blant annet å styrke støtten for menneskerettsforkjempere og til FNs høykommissær for menneskerettigheter. Kampen mot dødsstraff skal også styrkes. Andre viktige tiltak er å arbeide for ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og uavhengige medier, bidra til demokrati- og rettsstatsfremmende tiltak, styrke arbeidet for beskyttelse av sivile, barn, funksjonshemmede og andre sårbare grupper under den internasjonale humanitærretten og støtte arbeidet for barns rettigheter internasjonalt. 

Hva blir regjeringens satsing på klima? 

Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet. Regjeringen vil prioritere Det grønne klimafondet som finansieringskanal for norsk klimainnsats i utviklingsland i de kommende årene, og foreslår å støtte fondet med 200 millioner kroner i 2015. Fondet har et stort potensial og kan bli avgjørende for å oppnå en global klimaavtale i Paris i 2015. I tillegg vil regjeringen støtte en rekke andre tiltak for å begrense og redusere utslipp av klimagasser, og for tilpasning til klimaendringer i utviklingsland. Dette omhandler skogbevaring, tilgang til ren energi, utfasing av fossile subsidier, satsingen på mat- og ernæringssikkerhet, vær- og klimatjenester, landbruksforskning, forebygging av naturkatastrofer og bevaring av naturmangfold. 

Norge bidrar til Det grønne klimafondet

Hvordan øker UD innsatsen for næringsutvikling i fattige land? 

Handel og privat næringsliv er en betingelse for å skape vekst og varig endring i utviklingsland. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til næringsutvikling med 290 millioner kroner til i overkant av 1,7 milliarder. Kapitalpåfylling til Norfund (statlig investeringsfond) foreslås økt i 2015 til i underkant av 1,5 milliarder kroner (hvorav 370 millioner kroner i tapsavsetning). Dette er en økning på 250 millioner kroner i forhold til 2014.  Tildelingen skal primært benyttes til investeringer innen fornybar energi. Landbruk skal også gis prioritet. Geografisk vektlegges investeringer i Afrika sør for Sahara og de minst utviklede landene. Gjennom å øke kapitalen til Norfund bruker vi bistandsmidler smart ved å investere raskt i lønnsomme prosjekter og etablerer gode og trygge arbeidsplasser og et næringsliv som skaper utvikling i fattige land. 

290 millioner mer til næringsutvikling

Hvorfor øker støtten til Ukraina? 

Det er viktig å støtte opp om den positive utviklingen i europeisk samarbeid og integrasjon. Det gjelder spesielt i land hvor denne utviklingen har kommet under kraftig press i kjølvannet av Russlands folkerettsbrudd i Ukraina. Fra norsk side er det viktig at vi sammen med våre allierte og nære partnere jobber for å motvirke autoritære krefter og bidrar til å styrke det europeiske verdifellesskapet. Dette gjelder i særlig grad i Ukraina, samt Moldova og Georgia, som gjennom avtaler om assosiering og omfattende frihandel med EU knyttes tettere til Europa både økonomisk og politisk. Disse tre landene har behov for hjelp til stabilisering og reform innenfor en rekke sektorer, og Norge vil være en betydelig bidragsyter og samarbeidspartner. 

Regjeringen øker støtten til Ukraina 

Vil regjeringen styrke innsatsen for helse og vaksine? 

En frisk og utdannet befolkning er grunnlaget for økonomisk vekst og utvikling i et land. Regjeringen foreslår en økning på 150 millioner kroner, til nærmere tre milliarder kroner, til arbeidet med å oppnå de helserelaterte Tusenårsmålene. Pengene brukes blant annet til vaksiner, kvinne- og barnehelse og bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. 

Nærmere tre milliarder kroner til global helse

Hvordan tar regjeringen nordområdesatsingen videre? 

Nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. Regjeringen foreslår en samlet nordområdesatsing på drøyt tre milliarder kroner for 2015. Det er en økning på 648 millioner kroner i forhold til i 2014. Vi innleder et nytt kapittel i nordområdesatsingen ved å satse på kunnskapsdrevet næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap for å utnytte ressurser og muligheter i nord. Ved å styrke koblingen mellom kunnskap og næringsliv vil vi ta nordområdepolitikken et skritt videre. Målet er en resultatorientert politikk, der vi legger til rette for sterke næringsklynger og for at forskning i større grad skal resultere i kommersielle ideer.  

Styrket nordområdesatsing i 2015