FN: Dagsrapport 25. september fra høynivåuka
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 26.09.2014 | Sist oppdatert: 09.10.2014
Statsministeren holdt Norges hovedinnlegg under FNs generaldebat og fokuserte på klima, gjennomføring av tusenårsmålene og behovet for å utvikle nye ambisiøse og realistiske bærekraftsmål. Sammen med utenriksministeren deltok hun i toppmøtet om videre håndtering av ebola-krisen etter initiativ fra FNs generalsekretær.
Hovedsaker under fjerde dag av høynivåuka:
- Statsminister Erna Solberg holdt Norges hovedinnlegg med fokus på: gjennomføring av tusenårsmålene og nye bærekraftsmål, kamp mot terrorisme, jenters utdanning, Ukraina og menneskerettigheter.
- Statsministeren og utenriksministeren deltok i toppmøte om videre håndtering av ebola-krisen etter initiativ fra generalsekretæren .
- Møte i pådrivergruppen for gjennomføring av tusenårsmålene, ledet av Solberg og Rwandas president Paul Kagame.
- Møter om situasjonen i Sør-Sudan, Libya og Haiti.
- Besøk på Columbia University.
- Sidemøter om bl.a. likestilling, utdanning, humanitære kriser, homofiles rettigheter (LHBT), helse og nedrustning.
Generaldebatten
Statsminister Erna Solberg holdt det norske innlegget i generaldebatten. Innlegget fokuserte på klima, gjennomføring av tusenårsmålene og behovet for å utvikle nye ambisiøse og realistiske bærekraftsmål. Solberg vektla jenters utdanning som avgjørende for å få slutt på fattigdom. Malala gir inspirasjon og styrke i kampen mot ekstremisme og terror. Solberg fordømte Russlands brudd på folkeretten og destabilisering av Ukraina. Hun støttet USAs initiativ og Sikkerhetsrådets resolusjon om fremmedkrigere.
Solberg viste til de store humanitære utfordringene i bl.a. Syria, Irak, Sør-Sudan, som krever internasjonal mobilisering. Norge arrangerte giverkonferanse for Sør-Sudan og vil være medarrangør for en konferanse om Gaza. Avslutningsvis kom statsministeren med et sterkt forsvar for menneskerettighetene. Norge støtter generalsekretærens initiativ Human Rights Up Front, som dreier seg om å sette menneskerettighetene i sentrum av all FNs innsats.
Stillehavsstatene løftet frem de dramatiske utfordringene de står overfor når havet stiger på grunn av klimaendringene. Senegal var tilfreds med at man denne uken har løftet ebolakrisen fra å være et afrikansk problem til å være et ansvar for hele verden. Flere afrikanske statsledere minnet om at kampen mot ekstrem islam ikke bare dreier seg om Midtøsten men også betydelige deler av Afrika.
EU påpekte at de arabiske og muslimske landene må stå på frontlinjen mot ekstremister som ISIL og Boko Haram. Den iranske presidenten mente at vestens strategiske feilskjær har lagt grunnlaget for fremveksten av ekstremisme i regionen.
For øvrig fremsto president Rouhanis budskap relativt samarbeidsorientert. Japan omtalte utviklingsbistand som sin «fredsbevarende filosofi», og lovet støtte bl.a. til de humanitære krisene forårsaket av Isil og ebola-utbruddet. Japan vektla videre kvinners rettigheter, spesielt støtte til jenters utdanning og reproduktiv helse i Afrika. En rekke land argumenterte for reform av Sikkerhetsrådet.
Utdanning
Utenriksminister Børge Brende hadde et møte med FNs spesialutsending for utdanning, Gordon Brown. Brown var glad for den lederrolle Norge har tatt i arbeidet for global utdanning og understreket statsministerens viktige rolle i pådrivergruppen for tusenårsmålene. Mange land står i fare for tilbakegang med tanke på å nå utdanningsmålene. Denne utviklingen må snus. Det er behov for å styrke koordineringen av innsatsen. Norge vil sammen Brown arrangere et toppmøte om utdanning i Norge tidlig neste år. Dette vil fokusere på hvordan en styrker innsatsen i landene med størst behov for støtte.
Møte med Ban Ki-moon
I møtet mellom generalsekretæren og statsminister Solberg takket Ban Ki-moon for norsk innsats i arbeidet med klimautfordringene, og berømmet Norge for arbeidet med fred og forsoning i mange av de vanskelige konfliktene i verden. Ban Ki-moon takket også Norge for engasjementet på utdanning- og likestilingsfeltet, og viste til at Norge var en viktig aktør på alle disse områdene. Han takket også Solberg for hennes rolle som leder for pådrivergruppa for tusenårsmålene.
Solberg oppfordret på sin side til økt innsats for kvinner og barns rettigheter. Fra norsk side var man opptatt av at FNs arbeid med menneskerettigheter måtte styrkes. Mer penger må bevilges til FNs høykommissær for menneskerettigheter. Solberg berømmet generalsekretæren for initiativet ”Human Rights Up Front”- og bekreftet norsk støtte til dette viktige arbeidet.
Humanitære spørsmål
Statsministeren og utenriksministeren deltok i et høynivåmøte for å mobilisere mot ebola-epidemien, etter initiativ fra generalsekretær Ban Ki-moon. President Obama varslet om at helsesystemene i Liberia, Guinea og Sierra Leone er nær kollaps. Dersom ikke verdenssamfunnet oppgraderer sin innsats dramatisk, risikerer man en humanitær katastrofe i regionen.
Den internasjonale innsatsen er styrket, men er langt fra tilstrekkelig. Ytterligere mobilisering må til. Norge kunngjorde i forrige uke et samlet bidrag på 86 millioner kroner.
UNDP arrangerte torsdag et frokostmøte om mennesker som drives på flukt som følge av klimaendringer. Representanter fra blant annet Bangladesh, FNs høykommissær for flyktninger og International Organization for Migration (IOM) diskuterte hva stater, utviklingsaktører og andre kan gjøre for å møte denne utfordringen. Flere mente at man må arbeide for å få internt fordrevne og flyktninger inn i bærekraftsmålene og at forebygging måtte stå sentralt i utviklingsmålene post 2015.
FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) og FNs avdeling for fredsbevarende operasjoner (DPKO) organiserte et felles møte for å drøfte situasjonen i Sør-Sudan og gjøre opp status etter Oslo konferansen i mai. Det var stor bekymring for den humanitære situasjonen og det store antallet internt fordrevne samt flyktninger til nabolandene.
Ifølge Unicef er 50.000 barn i fare for å omkomme, om ikke mer bistand når frem uhindret. Kvinner og barn er utsatt for vold og overgrep. Det ble brukt meget sterke ord for å appellere til partene om å stanse krigføringen, respektere våpenhvileavtalen og beskytte sivile i henhold til internasjonal humanitær rett.
Haitis president Michel Martelly inviterte samtlige donorer til givermøte for Haiti. Statsministeren i landet, Laurent Lamothe, redegjorde for oppbyggingsarbeidet etter jordskjelvet i 2010. Mye har blitt gjort for å bygge opp igjen infrastruktur og bistå de mange hundre tusen som mistet hjemmene sine.
Haiti har også kommet et stykke på vei i å oppnå tusenårsmålene, blant annet når det gjelder å få flere barn til å gjennomføre grunnskolen, redusere barnedødeligheten og antallet mødre som dør i barsel. Forekomsten av hiv/aids er stabilisert på i underkant av en prosent av befolkningen. Samtidig gjenstår store utfordringer, ikke minst i å redusere fattigdommen og skape arbeidsplasser. Norge har siden 2010 gitt over 800 millioner kroner i bistand til Haiti. Haiti er blant verdens aller fattigste land, og bistanden til Haiti vil fortsette.
Den internasjonale våpenavtalen (ATT)
Bahamas, Portugal, Senegal, Uruguay og St Lucia var sammen vertskap for et sidearrangement for å markere at åtte nye stater torsdag ratifiserte Den internasjonale våpenavtalen (ATT). Totalt antall ratifiserende stater er nå over 50. ATT trer i kraft om 90 dager (første juledag) og dermed bare halvannet år etter å ha blitt åpnet for tilslutning.
Møtet ble innledet med at nevnte stater og Tsjekkia, Argentina og Bosnia-Herzegovina avla sine ratifikasjonsinstrumenter. I tillegg til de nye statspartene ble det holdt innlegg av FNs høyrepresentant for nedrustning, Angela Kane, og Islands statsminister Sigmundur David Gunnlaugsson. Syntesen i samtlige innlegg var nødvendigheten av å få flere stater slutter seg til ATT. En effektiv implementering av traktatens bestemmelser ble vektlagt, ikke minst frem mot første statspartsmøte i Mexico engang i 2015. Etter dagens begivenheter har ATT 53 ratifikasjoner og 130 signaturer.
Reform av Sikkerhetsrådet
Frankrike og Mexico arrangerte et møte om de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet og deres bruk av vetoretten i situasjoner der det foregår massive forbrytelser (folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser). Møtet var et ledd i et større fransk initiativ lansert i 2013 for å utvikle retningslinjer for frivillig avståelse av bruk av vetoretten i situasjoner der sivilbefolkninger trues av alvorlige forbrytelser.
Initiativet var aktualisert av Russland og Kinas mange vetoer mot vedtak fra Sikkerhetsrådet for å hjelpe sivilbefolkningen i Syria. Utenriksministeren ga på vegne av Norge sterk støtte til initiativet, og viste til rådets manglende handleevne under kriser, ikke minst folkemordene i Rwanda, Bosnia og krisen i dagens Syria. De fleste av de i overkant av 50 statene som tok ordet, deriblant flere medlemmer av rådet, uttrykte seg positivt om det franske initiativet. Russland mente man måtte utvise varsomhet med å begrense vetoretten, som var et realpolitisk kompromiss mellom verdens mektigste stater for tilrettelegging av legitim maktbruk.
Møte om vern av verdenshavene
Utenriksministeren deltok på et frokostmøte med utenriksminister John Kerry og andre utenriksministre som oppfølging av en konferanse om bærekraftig fiske og marine verneområder i Washington i juni 2014. Innholdsmessig lå diskusjonen naturlig nok tett på konferansen i Washington for tre måneder siden. Møtet var en god anledning for Norge til å legge fram norsk budskap om bærekraftig vern og bruk av havområder. Etter oppfølgingskonferansen i Chile i 2015 ser USA for seg en ny konferanse i USA i 2016, deretter en ny konferanse i et annet land.
Kvinner og likestilling
Statssekretær Hans Brattskar var hovedtaler ved et sidearrangement om regional tilnærming til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Fremme av SRHR er et av Norges prioriterte mål i post 2015-prosessen og regjeringen jobber med det sivile samfunn og i internasjonale forum for å fremme denne sentrale problemstillingen. Mange jenter og kvinner verden over har ikke tilgang til livreddende helsetjenester eller får adekvat seksualundervisning. Det er derfor viktig at de nye bærekraftsmålene utvider rettighetene til universell seksuell og reproduktiv helse.
UD ved Paul Larsen markerte norsk støtte til FNs spesialrepresentant og arbeidet mot seksuell vold i konflikt på et arrangement ledet av Storbritannias minister med deltakelse av bl.a. ministre fra Finland, Liberia, Kongo og Kroatia samt Global Witness. Det ble fremhevet at den internasjonale protokollen er et viktig instrument for å rettsforfølge og forhindre seksuell vold i konflikt, som fortsatt rammer titusenvis av kvinner verden over, og at post 2015-agendaen må ta hensyn til dette.
Namibia inviterte til et sidearrangement for å markere 15 år med sikkerhetsresolusjon1325 om kvinner, fred og sikkerhet. FNs generalsekretær har satt i gang arbeidet med en høynivårapport som skal se på effektene av 1325 og presenteres for Sikkerhetsrådet neste år. Erfaringer som ble trukket frem er at de gangene kvinner blir en del av fredsforhandlingene er når de selv banker på for å få være med. Det er sjelden kvinner er inkludert i den planlagte fredsforhandlingen fra starten av.
I 2014 ble det etablert en vennegruppe for Beijing+20 for å støtte UN Womens kampanje «Empowering Women – Empowering Humanity: Picture It!». Kampanjen søker å få større oppmerksomhet rundt Beijing-agendaen, og Norge bidrar til kampanjen. Denne agendaen var et resultat av Verdenskonferansen for kvinners rettigheter i Beijing i 1995. På møtet i vennegruppen 25.09.15 sa UN Womens leder, Phumzile Mlambo-Ngcuka, at formålet med kampanjen var «å brekke ryggen på kvinnediskriminering».
Tusenårsmålene
Statsminister Solberg leder FNs generalsekretærs pådrivergruppe for FNs tusenårsmål sammen med Rwandas president Paul Kagame. Generalsekretær Ban Ki-moon åpnet gruppens møte hvor mer enn 300 deltakere fra myndigheter, FN, næringsliv, sivilt samfunn og filantropi deltok. Hovedformålet med møtet var å bidra til akselerert innsats for de åtte tusenårsmålene de siste 462 dager før utgangen av 2015. Som et bidrag til dette ble en rapport om erfaringene med 14 års tusenårsmålsinnsats lansert. Rapporten er et resultat av et initiativ statsminister Solberg tok i vår, hvor hun og president Kagame skriftlig inviterte 50 internasjonale ledere til å bidra med sine erfaringer.
Statsminister Solberg møtte Graca Machel for å følge opp deres møte i Johannesburg 1. juli, der de to ble enige om å samarbeide om å fremme innsats for utdanning, helse, likestilling og godt styresett. For å komme videre i konkretiseringen av samarbeidet ble de enige om at en av Machels nære medarbeidere kommer til Oslo i slutten av oktober, for en detaljert gjennomgang, tema for tema, for å planlegge hvordan deres felles pådriverarbeid på disse områdene kan gjøres mest effektivt.
De to diskuterte også viktigheten av at framtidige bærekraftsmål trekker på lærdommene fra nåværende tusenårsmål. Tusenårsmålenes styrke er at de er få i antallet, målbare og mobiliserende. Videre var de to enige i at et globalt fond for utdanning er en god idé for raskere respons på de behov man har på utdanningsområdet, særlig knytt til krise og konfliktsituasjoner
Menneskerettigheter
Nederlands utenriksminister Frans Timmermans, Ghanas utenriksminister Hanna Tetteh og Global Center for Responsibility to Protect (R2P) var vertskap for en rundebordsdiskusjon om R2P og menneskerettigheter. FNs høykommissær for menneskerettigheter, prins Zeid, og visegeneralsekretær Jan Eliasson var blant deltakerne.
Statssekretær Brattskar la i sitt innlegg vekt på at R2P-prinsippet ikke handlet om å undergrave staters suverenitet, men snarere å styrke myndighetenes legitimitet i forhold til egen befolkning. Flere innledere la vakt på at det internasjonale samfunn måtte lære å reagere på faresignaler, inkludert brudd på menneskerettighetene, for å forebygge alvorlige overgrep. Politisk lederskap var avgjørende for å gjøre R2P-prinsippet om til praktisk virkelighet. Fremme av menneskerettigheter var i seg selv et forebyggende tiltak for å beskytte befolkninger. FNs handlingsplan «Human Rights up Front» ble av flere fremhevet som et viktig skritt i riktig retning.
Statsledere fra Mongolia og Tunisia og utenriksministeren fra Benin var blant paneldeltakere på et høynivå sidearrangement om avskaffelse av dødsstraff. Arrangementet var ledet av FNs visegeneralsekretær Jan Eliasson, som i sin innledning la vekt på at det aldri tidligere var avholdt et mer høyprofilert møte mot bruk av dødsstraff.
Italias statsminister Matteo Renzi og FNs høykommissær for menneskerettigheter Zeid al-Hussein deltok også i panelet. Formålet med møtet var å vise tverregional støtte i kampen for innføringen av et globalt moratorium mot dødsstraff. Mer enn 160 stater har enten avskaffet dødsstraff eller har et de facto moratorium mot bruk av dødsstraff.
Møtet markerte også utgivelsen av OHCHRs publikasjon om avskaffelse av dødsstraff «Moving away from the Death Penalty: Arguments, Trends and Perspectives». Et stort antall stater inkludert Norge deltok i debatten og argumenterte for et globalt moratorium. Statssekretær Brattskar viste i sitt innlegg til at Norge skal være vert for den neste Verdenskongressen mot dødsstraff i 2016. Singapores utenriksminister og Saudi-Arabias ambassadør skilte seg ut fra de øvrige deltakerne ved å forsvare bruken av dødsstraff og etterlyste fokus på rettighetene til ofre for kriminalitet.
Helse
Utenriksminister Børge Brende deltok torsdag i en paneldebatt arrangert av Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) om helsearbeidere i fare. Øvrige deltakere var blant annet vise-generalsekretær Jan Eliasson, leder av OCHA Valeri Amos, leder av WHO Margareth Chan, Sveriges utenriksminister Carl Bildt og tidligere helseminister i Elfenbenskysten N’dri-Youman.
I innleggene og diskusjonen fremkom bekymring for at man i økende grad ser angrep på helsearbeidere og helsefasiliteter, som sykehus og ambulanser, og at respekt for internasjonal humanitærrett synes mindre nå enn tidligere. Dette bidrar til ytterligere å forsterke utfordringer i humanitære kriser, selv om man også ser vold mot helsearbeidere utenfor konfliktområder. Utenriksministeren understreket i sitt innlegg at det er en prioritet i norsk humanitær innsats å arbeide for beskyttelse av helsearbeidere, pasienter og fasiliteter. Videre sa han at det må jobbes både operasjonelt og på policy-området for å oppnå resultater.
I 2010 lanserte FNs generalsekretær en global strategi for kvinne- og barnehelse for å få fart i arbeidet med FNs tusenårsmål på barne- og mødredødelighet, og sikre kvinner tilgang til reproduktiv helse. Selv om dødeligheten siden 1990 er nær halvert for barn og redusert med 45 prosent for kvinner gjenstår mye for å nå målene. Under Every Woman, Every Child-høynivåmøtet torsdag annonserte statsminister Erna Solberg støtte til den globale finansieringsordningen for mødre- og barnehelse (GFF) med 600 millioner kroner pr år i perioden 2015-2020, under forutsetning av at andre følger etter.
Møtet som ble arrangert av UNaids hadde tittelen 'A world free of aids'. Den amerikanske utenriksministeren, John Kerry bekreftet at USA vil bevilge 500 millioner USD til Pepfar (det amerikanske aids-hjelpeprogrammet) i år. Han sa at USA er inspirert av de forbedrete resultatene av aids-arbeidet og at de vil fortsette å bevilge midler til kampen mot aids er vunnet.
Sør-Afrikas president Zuma, takket det internasjonale samfunnet for hjelp. Sør-Afrika er det landet med den største andelen hiv-positive i verden. Han la vekt på at kostnadene for testing nå har gått ned fra 20 til 8 USD pr test. Dette er et viktig skritt for å kunne teste og gi medisiner til alle som trenger det.
Smitte fra mor til barn har gått ned fra åtte til to prosent i løpet av noen få år, og målet er å komme under en prosent innen 2016. Professor Jeff Sachs ba forsamlingen om å huske hvor håpløst aids-arbeidet så ut for en del år tilbake, og hvor langt vi har kommet på få år. Oppskriften er å satse på offentlige helsetjenester, lytte til faglige råd for gjennomføring, gi god informasjon og satse tungt på å få ned prisene på medisiner. En verden fri for aids er innen rekkevidde. Og: Victoria Beckham er i dag utnevnt til den tiende aids-ambassadøren!
Afrikas muligheter
Den danske minister for utvikling og handel, Mogens Jensen tok initiativ til en nordisk ministerfrokost med et utvalg av afrikanske land for å drøfte muligheten for et nytt nordisk-afrikansk partnerskap. Flere afrikanske land opplever økonomisk vekst og konfronteres stadig med spørsmål om hvordan man best sikrer en inkluderende og bærekraftig vekst som kommer befolkningene til gode.
Det må skapes jobber for ungdom i takt med at befolkningen i Afrika vil dobles frem mot 2015. De nordiske erfaringene knyttet til offentlig-privat samarbeid, inkluderende bærekraftig utvikling, likestillingspolitikk, skatteforvaltningssystemer og velferdstjenester er relevante. Tiden er inne for å identifisere nye muligheter for økt nordisk – afrikansk næringslivssamarbeid, investeringer og handel.
Libya
Statssekretær Hans Brattskar holdt innlegg på høynivåmøtet om Libya. Møtet var ledet av generalsekretæren og FNs spesialrepresentant Leon. Flere deltakere uttrykte støtte til landets legitime myndigheter, representert ved presidenten for det Tobruk-baserte parlamentet. Presidentene fra Chad og Niger og utenriksministrene fra Frankrike, Italia, Portugal, Algerie og Marokko understreket bl.a. behovet for både nasjonal dialog og forsoning såvel som tiltak mot terrorisme og våpenbruk.
Open Government Partnership
USA arrangerte et høynivåmøte i Open Government Partnership (OGP), ledet av president Obama. Diskusjonen kretset rundt hvordan folks tilgang til informasjon er avgjørende for muligheten til å påvirke politikk. Obama mente at fremskritt drives frem av enkeltpersoner. Folk må gis mulighet til å vurdere hvordan skattepenger brukes, hva som skjer i helsesektoren, ha innsyn i hvordan amerikanske selskaper arbeider i utlandet og hvordan de betaler skatt. Åpenhet kan være ubehagelig, mente han. Alle myndigheter misliker kritikk, men kritikk styrker. - I 2010 visste vi ikke om OGP ville fungere. Men i dag ser vi resultater.
Den tanzanianske presidenten viste til at Tanzania i 2013 hadde vedtatt en informasjonslov. Fattige folk er nå gitt mulighet til å skaffe seg informasjon om hvordan myndigheter arbeider, hvordan statsbudsjettet blir brukt.
Besøk på Columbia University
Statsminister Erna Solberg gjestet torsdag Columbia Universitys World Leaders Forum. Med tittelen «To End Poverty, We Need Peace» talte Solberg for norske og internasjonale studenter på det kjente universitetet i New York. Statsministeren tok opp norsk politikk om fattigdomsutfordringer og løsninger for fred. Solberg understreket at vi sammen kan vinne kampen mot fattigdom, men for å klare det, må vi først sørge for fred i konfliktområder.
Talen ble også etterfulgt av en spørsmål og svar-runde med studentene anført av historieprofessor Alice Kessler-Harris.