Norges prioriteringer til FNs 70. generalforsamling

Regjeringens utenrikspolitikk

Utenrikspolitikkens fremste mål er å sikre og fremme norske interesser – våre verdier, vår sikkerhet og vår velferd. Regjeringen mobiliserer for å unngå at tiår med fremgang for demokrati, menneskerettigheter, frihandel og internasjonalt samarbeid drives tilbake.

Verden har opplevd store fremskritt de siste tiårene. Aldri før har så mange av klodens borgere nytt så godt av så mye velstand og samarbeid. Verdenshandelen er åttedoblet siden 1970, og antallet ekstremt fattige er halvert. Flere lærer å lese og skrive og er sikret god helse. Samtidig har de siste årene lært oss at fortsatt fremgang ikke kan tas for gitt, noe som understreker behovet for et velfungerende FN. Etter at utviklingstrekkene har vært positive i flere tiår, stiger nå tallene på drepte i krig og konflikt. Aldri før har flere vært på flukt fra sine hjem og land. Mye tyder på at det dreier seg om varige endringer i negativ retning. Norsk utenrikspolitikk må i dag forholde seg til et svært sammensatt og krevende trusselbilde. Russlands brudd på folkeretten og de stabilisering av Ukraina sprer usikkerhet gjennom Europa. Isil og andre ekstremisters brutalitet sjokkerer. Migrasjon og menneskesmugling over Middelhavet til Europa utfordrer EUs og vår felles yttergrense. Utenrikspolitikk blir innenrikspolitikk. Det fordrer en samlet og effektiv respons.

I møte med dagens krevende utenrikspolitiske virkelighet skal vi fortsette å pleie politisk vennskap med våre handelspartnere i EU og nære allierte i USA og resten av Nato. Samtidig må vi øke innsatsen overfor fremvoksende økonomier og nye regionale institusjoner, slik nye avtaler med Asean (Organisasjonen for sørøstasiatiske nasjoner) og AU (Den afrikanske union) er eksempler på. Vi skal også fortsette å investere tungt i multilaterale institusjoner som FN.

FN er en hjørnestein i norsk utenrikspolitikk. Samarbeid mellom land og overholdelse av folkeretten skaper resultater og sikrer landenes felles interesser. Den stadige utvidelsen av folkerettens virkefelt – til å gjelde alt fra fredelig konfliktløsning til luftfart, arbeidsforhold, menneskerettigheter, utnyttelse av ressurser til havs, beskyttelse av naturmiljøet samt komplekse finans- og investeringsoperasjoner – har sammen med økende handel og demokratisering skapt den verdensorden vi i dag nyter godt av. FNs mandat og unike posisjon gir verdensorganisasjonen et særlig ansvar for å bidra til å sikre at tiår med fremgang for demokrati, menneskerettigheter, utvikling og internasjonalt samarbeid ikke drives tilbake.

Men FN, både som mellomstatlig arena og som aktør, må tilpasse seg en verden med nye globale utfordringer og nye geopolitiske maktkonstellasjoner. FN må stadig reformeres for å være relevant i en verden i rivende utvikling. Vi må ta vare på den sikkerhetspolitiske og folkerettslige arkitekturen som foreligger – og oppdatere dens evne til å håndtere det 21. århundrets utfordringer. Det er først og fremst FNs medlemsland som må ta ansvar for å videreutvikle og reformere FN. Fra norsk side fortsetter arbeidet med reform og effektivisering av FN med uforminsket styrke. Prosjektet «FN70: En ny dagsorden» vil være ett av flere instrumenter i dette arbeidet.

Årets generalforsamling i FN – sentrale norske interesser og posisjoner

FNs generalforsamling er verdens største internasjonale møteplass og en unik arena for å fremme norske interesser, internasjonalt samarbeid og posisjoner på spørsmål av sentral betydning for Norge.

Høynivåuken under FNs 70. generalforsamling innledes med toppmøtet om bærekraftig utvikling fra 25. til 27. september. Generaldebatten starter 28. september og varer fram til 6. oktober. Norges delegasjon, som ledes av statsminister Erna Solberg, vil delta på et stort antall bilaterale og multilaterale møter i løpet av høynivåuken.

Norge vil arbeide for et effektivt FN og for at organisasjonen skal styrke ivaretakelsen av fred og sikkerhet, folkerett, menneskerettigheter, humanitære prinsipper og bærekraftig utvikling. Regjeringen vil prioritere følgende temaer i og rundt de formelle møtene under årets generalforsamling:

• Det er viktig at verden har kommet til enighet om en ny utviklingsagenda med nye bærekraftsmål. Statsministeren vil delta på toppmøtet der disse målene blir vedtatt. Norge legger vekt på å markere at verdens land forplikter seg til ny innsats for å utrydde fattigdom gjennom bærekraftig utvikling innen 2030.
• De siste årenes begivenheter har vist oss hvor viktig det er å hegne om folkeretten og en verdensorden der rett går foran makt. Aksepterte spilleregler er avgjørende for å kunne håndtere ressursutnyttelse til havs, beskyttelse av naturmiljøet, luftfart, en omfattende varehandel og digital samhandel, komplekse finans- og investeringsoperasjoner og grenseoverskridende rettshåndhevelse i møte med internasjonale terrortrusler.
• Globalisering og maktforskyvning understreker betydningen av å finne en balanse mellom effektiv global styring og institusjoner som inkluderer fremvoksende stater og regioners legitime ambisjoner. Dette er avgjørende for å sikre en fortsatt og styrket global oppslutning om de felles spillereglene som utvikles i FN og andre multilaterale organisasjoner.
• Isil og tilsvarende grupperinger kan bare bekjempes med et bredt spekter av politiske, militære, ideologiske og økonomiske virkemidler. Norge bidrar innenfor alle disse områdene. Kampen mot Isil, ekstremisme og fremmedkrigere er et sentralt tema under høynivåuken og har høy prioritet fra norsk side. Det er viktig å søke en mest mulig målrettet rolle for FN i dette arbeidet, også som en oppfølging av stortingsmeldingen om globale sikkerhetsutfordringer.
• Arbeid for fred, stabilitet og utvikling i sårbare stater utgjør et av FNs komparative fortrinn. Regjeringen legger derfor særlig vekt på at FN settes i stand til å spille en mest mulig effektiv rolle i sårbare stater, både i fredsoperasjoner og utviklingsarbeid. Det er viktig at ulike FN-aktører samarbeider nært for å maksimere synergier og resultater på bakken i disse landene. Norge legger også vekt på arbeidet med å forbedre FNs sikkerhetsråds arbeidsmetoder.
• I lys av store humanitære behov i mange av verdens kriser vil Norge prioritere arbeidet for at FNs humanitære system blir mer effektivt og bedre tilpasset de utfordringene vi står overfor. Norge vil støtte opp om arbeidet for bedre finansiering og gå inn for at FNs humanitære system får flere støttespillere og samarbeidspartnere.
• Arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling står sentralt i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Statsministeren vil delta på et høynivåmøte om likestilling som arrangeres av UN Women og Kina i forbindelse med 20-årsmarkeringen for handlingsplanen fra Beijing.
• Norge vil vektlegge klimaspørsmål og møter der klimautfordringene tas opp under Generalforsamlingen. Statsminister Solberg vil delta på toppmøtet som FNs generalsekretær og den franske presidenten inviterer til for å fremme forpliktelser fra FNs medlemsland som ledd i arbeidet for et godt resultat under klimaforhandlingene i Paris senere i år.
• Utdanning er prioritet nummer en i regjeringens utviklingspolitikk. Regjeringen vil søke å bruke ulike arenaer, nettverk og relevante møter under høynivåuken til å fremme den grunnleggende betydningen som utdanning og jobbskaping har for utvikling.

Fred, sikkerhet og sårbare stater

Et overordnet mål er å styrke FNs evne til å bevare internasjonal fred og sikkerhet. FN skal forebygge og stoppe væpnede konflikter, beskytte sivile og fremme langsiktig fredsbygging.

Antallet stater som rammes av sammenbrudd, lovløshet og porøse grenser har økt de siste årene. Det er stor fare for at problemer med røtter i mislykkede stater sprer seg til land preget av orden og velstand. FN spiller en nøkkelrolle i sårbare stater. FN kan iverksette fredsoperasjoner, humanitære tiltak, utviklingstiltak samt fremme menneskerettighetene. Vektleggingen av stabile og fredelige samfunn og styresett i utviklingsagendaen fram mot 2030 gir FN et sterkere mandat for arbeid i sårbare stater, også i land som ikke står på Sikkerhetsrådets agenda.

Norge vil bidra til at FNs arbeid styrkes i land og områder med stor politisk sårbarhet. Det er avgjørende at FNs virkemidler sees i sammenheng og at innsatsen innrettes på en helhetlig og integrert måte. Oppfølgingen av rapporten til høynivåpanelet om reform av FNs fredsoperasjoner, fra juni i år, understreker behovet for en helhetlig tilnærming til sårbare stater. Norge vil arbeide for at finansieringen av FNs arbeid i sårbare stater styrkes.

Norge skal fremme Sikkerhetsrådets beskyttelsesmandater, blant annet gjennom å støtte resolusjoner og delta i debatter om kvinner, fred og sikkerhet, seksualisert vold, barn i væpnet konflikt, beskyttelse av sivile i væpnet konflikt og ansvaret for å beskytte sivilbefolkning mot folkemord, etnisk rensing, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser («Responsibility to Protect», R2P). Det er ti-årsjubileum for R2P, og den danske presidenten for generalforsamlingen vil trolig fremme en rekke initiativer for å markere dette, blant annet en resolusjon. Norge vil støtte opp om dette. Norge vil være med på å utvikle ideer og forslag som kan bevare Sikkerhetsrådets legitimitet og effektivitet og føre til et mer åpent og inkluderende sikkerhetsråd, blant annet gjennom deltakelse i gruppen av land som jobber for å bedre rådets arbeidsmetoder (ACT).

Norges engasjement i arbeidet for fred og sikkerhet skal bidra til å støtte opp under Sveriges og Norges kandidaturer til valgt plass i FNs sikkerhetsråd for henholdsvis periodene 2017-18 og 2021-22.

FNs respons på utfordringene i Midtøsten/Gulfen, Sahel-regionen, Sør-Sudan, Somalia, og Den sentralafrikanske republikk vil bli prioritert. Norge vil også arbeide for at FN bidrar til en løsning av Ukraina-krisen som ivaretar Ukrainas territorielle integritet.

Norge vil bidra aktivt til at FN arbeider for å ivareta menneskerettighetene i fredsoperasjoner og andre internasjonale oppdrag, herunder å forebygge og reagere mot seksuelle overgrep utført av personell som tjenestegjør i FN-styrkene.

Norge vil støtte aktivt opp om den internasjonale avtalen om våpenhandel (ATT). Vi vil videre støtte arbeidet med gjennomføring av både minekonvensjonen og konvensjonen om klasevåpen, inkludert i FNs humanitære innsats og utviklingsaktiviteter. Norge vil arbeide for økt oppmerksomhet rundt de humanitære konsekvensene ved bruk av eksplosive våpen i befolkede områder.

Norge vil fortsette engasjementet for en verden uten kjernevåpen. Ikke-spredningsavtalen (NPT) er den internasjonale rammen for dette arbeidet. Vi vil aktivt fremme de tre pilarene under NPT: ikke-spredning, nedrustning og fredelig bruk. Norge vil arbeide for effektive tiltak for å fremme nedrustning og ikke-spredning, og fremheve støtte til Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), verifikasjon av nedrustning og det humanitære perspektiv slik det kom til uttrykk gjennom Oslo-konferansen om humanitære konsekvenser av kjernefysiske sprengninger. Norge vil videre sikre en bredest mulig oppslutning om kjemivåpenkonvensjonen og biologivåpenkonvensjonen.

Voldelig ekstremisme og terrorisme

Norge vil arbeide for at FN offensivt møter globale sikkerhetsutfordringer som terrorisme, organisert kriminalitet, trusler i det digitale rom og piratvirksomhet.

Norge vil støtte aktivt opp om tiltak mot voldelig ekstremisme og terrorisme, særlig i forbindelse med toppmøtet om voldelig ekstremisme og kampen mot Isil som Obama inviterer til. Målet er å styrke innsatsen mot Isil. Isil må bekjempes gjennom å stoppe flommen av fremmedkrigere, strupe finansieringen, konfrontere deres propaganda mer effektivt og møte deres aktiviteter på sosiale medier. Det er også et faktum at Isil må bekjempes militært. Derfor deltar Norge gjennom militær kapasitetsbygging i Irak. Under møtet vil også de underliggende sosiale, politiske og økonomiske beveggrunnene for voldelig ekstremisme bli drøftet.

I forkant av dette toppmøtet har Norge arrangert en forberedende konferanse i Oslo. Konkrete resultater fra denne konferansen var beslutningen om å opprette et europeisk ungdomsnettverk mot voldelig ekstremisme samt et globalt nettverk av kvinneorganisasjoner som arbeider med forebygging. Norge spiller også en aktiv rolle i opprettelsen av et internasjonalt nettverk av «sterke byer» som gjør en særlig innsats mot voldelig ekstremisme på lokalt plan.

Norge vil arbeide aktivt for å styrke FNs arbeid mot voldelig ekstremisme og terrorisme. Oppfølgingen av stortingsmeldingen om globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken ligger til grunn for den norske innsatsen på dette området. Håndteringen av de globale sikkerhetsutfordringene skal skje i samsvar med folkerettslige forpliktelser og menneskerettighetene. For å oppnå dette trenger FN ressurser og mandat.

I forbindelse med ti-årsmarkeringen av FNs globale antiterrorstrategi vil FNs generalsekretær lansere en ny handlingsplan som i større grad enn tidligere vektlegger forebygging av voldelig ekstremisme. Norge vil engasjere seg aktivt i utarbeidelsen og gjennomføringen av den nye handlingsplanen.

Gjennomføring av sikkerhetsrådsresolusjon 2178 (2014) om fremmedkrigere vil fortsatt gis høy prioritet. Norge vil arbeide for at kjønnsdimensjonen i større grad reflekteres i arbeidet med å forebygge og bekjempe voldelig ekstremisme. Norge vil delta i arrangementer med sikte på å identifisere tiltak for å hindre at især barn og ungdom rekrutteres til ekstremistiske organisasjoner.

Fremme av internasjonal rett

Norge skal arbeide for respekt for folkeretten og fremme av en internasjonal rettsorden.

Norge skal fortsette sitt engasjement for fremme av rettsstatsprinsipper, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Norge vil være åpen for utvikling av nye folkerettslig bindende og politisk forpliktende instrumenter og standarder rettet mot nye former for alvorlig og grenseoverskridende organisert kriminalitet, blant annet miljøkriminalitet og IKT-kriminalitet.

Havretts- og fiskerispørsmål er viktig for Norge. Dette gjelder særlig diskusjonen om vern av maritimt biologisk mangfold og bærekraftig bruk av maritime ressurser i internasjonale havområder og sikring av tilstrekkelige ressurser til kontinentalsokkelkommisjonens arbeid. Arbeidet med utarbeidelse av et rettslig instrument for å sikre og regulere biodiversitet utenfor statenes nasjonaljurisdiksjon vil prioriteres fra norsk side.

Norge skal arbeide for at det iverksettes effektive tiltak for å unngå eller stanse internasjonale forbrytelser og for at personer som er ansvarlige for slike forbrytelser, stilles til ansvar gjennom adekvate rettslige prosesser. En overordnet målsetning vil være å bekjempe straffefrihet og styrke internasjonal strafferett. Vi vil arbeide for en universell oppslutning om Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og et godt samarbeid mellom domstolen og statspartene. Norge har overtatt formannskapet for ICCs arbeidsgruppe for regelendringer (WGA) og skal arbeide for å bedre Domstolens effektivitet og gjennomslagskraft.

Folkerettskommisjonens arbeid skal følges nøye, særlig spørsmålet om immunitet for statsansatte og rekkevidden av universaljurisdiksjon, men også andre temaer som har relevans for utviklingen av folkeretten og for norske kjerneinteresser. For øvrig vil spørsmål om rekkevidden av universaljurisdiksjon og straffansvar for FN-ansatte være viktige temaer i år.

Menneskerettigheter

Norge skal videreutvikle sin ledende rolle i FNs normative arbeid for å bevare og styrke respekten for menneskerettighetene. Norge vil aktivt bidra til at arbeidet for å styrke menneskerettighetene gis prioritet i hele FNs virke.

Arbeidet for å fremme ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og mediefrihet og å bekjempe religiøs intoleranse og hatefulle ytringer vil ha høyeste prioritet. Norge skal lede forhandlingene om resolusjonen om menneskerettighetsforsvarere og vil arbeide for god oppslutning om en styrket resolusjon som tydelig reflekterer blant annet retten til ytringsfrihet og retten til forsamlingsfrihet. Videre skal vi arbeide for å sikre deltakelse fra det sivile samfunn i FN-prosesser samt bli mer involvert i NGO-komiteens arbeid. Høstens Trygve Lie-symposium vil handle om det sivile samfunn under press, ytringsfrihet og forsamlingsfrihet.

Som tilretteleggere for den toårige resolusjonen om internt fordrevne vil Norge ha et særlig fokus på denne gruppen i løpet av høsten. Det vil bli lagt opp til å styrke beskyttelsen av og rettighetene for internt fordrevne, blant annet med føringer for økt innsats fra FN i felt, både fra humanitære aktørers og utviklingsaktørers side.

Norske representanter skal delta aktivt i arbeidet med relevante kvinne- og likestillingsrelaterte resolusjoner og arbeide for at likestillingsdimensjonen blir integrert i alle komiteene i FNs generalforsamling.

Norge vil ha en aktiv dialog med FNs spesialrepresentanter og bekjempe forsøk på å begrense deres uavhengighet og integritet.

Norge vil være en aktiv støttespiller for Danmarks resolusjon om bekjempelse av tortur. Norges ledende rolle i kjernegruppen til fremme av lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interseksuelles (LHBTI) rettigheter skal videreføres.

Vi skal fortsette vårt engasjement for resolusjonen som belyser menneskerettighetssituasjonen i Syria.

Humanitære spørsmål

Norge har økt den humanitære innsatsen kraftig de siste årene som følge av de mange store humanitære krisene, og det legges opp til ytterligere økning i den humanitære bistanden neste år. En stor del av vår innsats er øremerket flyktningkrisen i Syria og nabolandene, der samarbeidet med FN-organisasjoner er viktig. Norge vil være en pådriver for styrket humanitær innsats i sårbare stater, i langvarige flyktningsituasjoner og innen forebygging og utdanning i krise- og konfliktområder.

De store humanitære behovene har lagt betydelig press på humanitære ressurser både i Norge og internasjonalt. FNs samlede humanitære appell har aldri vært større, og halvveis inn i 2015 er det store behov som ennå ikke er dekket. Størrelsen, varigheten og kompleksiteten i de humanitære krisene har aktualisert problemstillinger knyttet til finansiering og til samspillet mellom humanitær bistand og langsiktig utvikling. Norge støtter arbeidet til FNs generalsekretærs høynivåpanel om humanitær finansiering, som har som mandat til å identifisere måter å minske avstanden mellom økende humanitære behov og tilgjengelige ressurser, samt å fremme løsninger knyttet til tidlig og forutsigbar finansiering og en effektiv og mer fleksibel bruk av midlene. Norge vil være en pådriver for styrket samhandling og koordinering mellom ulike FN-aktører, Verdensbanken og andre utviklingsbanker, særlig der de humanitære behovene er størst. Norge vil arbeide for å øke de humanitære bevilgningene til utdanning i krise- og konfliktområder til 4 prosent internasjonalt. Det må bli et felles mål at en million flere barn skal få gode utdanningstilbud i krise- og konfliktområder.

Norge vil arbeide for å sikre fortsatt oppslutning om de humanitære prinsippene og respekten for internasjonal humanitærrett. Beskyttelse av sivile, flyktninger, internt fordrevne og utsatte grupper vil ha høyeste prioritet i arbeidet, herunder i forhandlingene om den generelle humanitære resolusjonen i Generalforsamlingen. Likestilling vil bli fremmet som et gjennomgående tema. Beskyttelse av skoler og utdanning vil bli forsøkt ytterligere styrket. Norge vil arbeide for at FNs medlemsland forplikter seg til at militære styrker og aktører avstår fra å angripe skoler under konfliktsituasjoner, og slutter seg til «Safe Schools»-erklæringen.

I oppfølgingen av Sendai-rammeverket for katastrofeforebygging vil Norge arbeide for konkrete og effektive tiltak og støtte rammede lands egen innsats, blant annet gjennom å fremme et sterkere samarbeid mellom humanitære aktører og utviklingssiden. I denne forbindelse vil det være viktig å sikre at katastrofeforebygging og risikohåndtering står sentralt i nasjonale utviklingsplaner.

Norge vil støtte aktivt opp om forberedelsene til FNs humanitære toppmøte i mai 2016, blant annet gjennom tett dialog med FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) og norsk sivilt samfunn samt frivillige organisasjoner.  Målsetningen om et mer effektivt og bedre tilpasset humanitært system i lys av de store humanitære behovene vil kreve nytenking på flere områder og at FNs humanitære system får en bredere krets av støttespillere og samarbeidspartnere, både blant FNs medlemsland, nasjonale og regionale organisasjoner og privat sektor. Norge støtter opp om dette. Samtidig vil vi fortsette å prioritere humanitær innsats i konfliktsituasjoner, utdanning i krise- og konfliktområder samt likestilling, og bidra til diskusjonene om finansielle løsninger og økte ressurser fram mot toppmøtet. Norge skal være en støttespiller for OCHA og samtidig fortsette å fremme klare forventninger om en effektiv humanitær koordinering. 

Bærekraftig utvikling og FNs utviklingsaktiviteter

Fattigdomsreduksjon, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling vil i tråd med regjeringens prioriteringer stå sentralt i arbeidet med å gjennomføre den nye utviklingsagendaen («2030-agendaen»).

Norge vil jobbe for en smidig overgang fra tusenårsmålene til den nye, universelle agendaen for bærekraftig utvikling. Norge vil fortsette med å rette internasjonal oppmerksomhet mot de tusenårsmålene som ennå ikke er nådd.

Norge vil aktivt fremholde at alle land må ta ansvar for å prioritere egen utvikling for å nå de universelle bærekraftsmålene. Norges innsats vil særlig konsentreres om å fremme utdanning, global helse, fredelige samfunn og godt styresett, kvinners rettigheter samt klima, naturressurs- og miljøforvaltning og tilgang til bærekraftig energi. Reduksjon av barnedødelighet og fremme av mødrehelse vil også være norske satsingsområder, så vel som universell tilgang til helsetjenester.

Norge vil bygge videre på Addis Ababa Action Agenda, sluttdokumentet fra den tredje internasjonale konferansen for finansiering for utvikling. Prioriterte innsatsområder vil være å arbeide for økt mobilisering av ressurser til bærekraftig utvikling fra et bredere spekter av kilder, effektivisering av Generalforsamlingens og Det økonomiske og sosiale råds (ECOSOCs) arbeid med den nye utviklingsagendaen og å bidra til at FNs høynivåforum for bærekraftig utvikling (HLPF) blir et viktig instrument for å fremme bærekraftig utvikling, basert på et forbedret kunnskapsgrunnlag.

Som en betydelig bidragsyter til FNs utviklingsaktiviteter vil Norge arbeide for at FN leverer og dokumenterer resultater av sitt arbeid. Norge skal fortsatt gi tydelige signaler om forventninger og krav til FNs utviklingsorganisasjoner. Vi skal særlig jobbe for at FNs utviklingssystem bruker den nye utviklingsagendaen til en mer effektiv og samordnet innsats.

Reform av FN

Norge arbeider for et moderne FN som kan vise til konkrete resultater. Dette krever reformer både ved hovedkvarteret og i felt. Norge vil derfor engasjere seg i de prosesser som har til hensikt å styrke og effektivisere organisasjonen, herunder forslaget til reform av FNs fredsoperasjoner, reform på utviklingsområdet og humanitær reform.

Norge vil fortsette sin innsats for at FN skal evne å opptre mer effektivt og samordnet på landnivå («Ett FN»). Dette innebærer at rollen som FNs stedlige koordiNator må styrkes, og at FN i sårbare stater i større grad opptrer samordnet på tvers av FNs tre pilarer; fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling/humanitært arbeid. Norge vil bruke pågående prosesser i Ecosoc til å få støtte til at kravet om slike reformer må nedfelles i neste rammeresolusjon om FNs operasjonelle virksomhet (forhandles høsten 2016).  I oppfølgingen av 2030-agendaen skal Norge jobbe for at FNs utviklingssystem fokuserer på områder der systemet har et særlig fortrinn, og for øvrig koordinerer sin innsats med Verdensbanken og andre multilaterale finansinstitusjoner, slik at de samlede resultatene blir så gode som mulig.

Dersom FN skal forbli relevant i dagens verden, må FN også jobbe enda tettere med de regionale organisasjonene som Nato, OSSE, EU, AU og Asean. Norge vil jobbe for at FN bidrar til å utvikle et smidig og handlekraftig multilateralt system.

På grunn av krav om kutt i budsjettnivået fra store bidragsytere er FNs regulære budsjett i dag under kraftig press. Norge vil jobbe for at harde krav til innsparing ikke må føre til at pågående reformprosesser i FNs utviklingssystem hemmes, eller at enheter som mottar støtte over det regulære budsjettet, ikke kan følge opp bærekraftsmålene i tråd med sitt mandat. Vi vil arbeide for at en større andel av FNs regulære budsjett tilføres FNs menneskerettighetsarbeid, og videre for en styrket og en mer forutsigbar finansiering av konfliktløsning og forebygging samt for arbeidet med sårbare stater.

Norge vil arbeide for å motvirke at medlemslandene detaljstyrer FN gjennom Generalforsamlingen. Dersom sekretariatet skal kunne oppfylle sitt mandat på en effektiv måte, må det ha tillit fra medlemslandene til å gjennomføre sine oppgaver. Samtidig må sekretariatet vise seg tilliten verdig. Norge skal løpende vurdere FNs ressursbruk. Vi vil arbeide for at FN fortsetter å fremme tiltak mot økonomiske misligheter, sikrer en ansvarlighetskultur, styrker innsatsen for tilsyn og kontroll og identifiserer muligheter for besparelser og effektivisering som ikke går ut over kvaliteten på arbeidet.

Tverrgående temaer

Norge skal arbeide for at kvinners rettigheter og likestilling inkluderes helhetlig i FNs arbeid. Et menneskerettighetsperspektiv legges til grunn for norsk innsats. Likestillingens positive effekter skal fremheves, herunder kvinners bidrag til fred, økonomisk vekst og bærekraftig utvikling.

Norge vil arbeide for at de ambisiøse målene og tiltakene knyttet til likestilling og kvinners rettigheter i den nye agendaen for bærekraftig utvikling, samt forpliktelsene i Beijing-erklæringen, blir gjennomført.

Norge vil arbeide systematisk, i allianser med andre land, for å beskytte det som er oppnådd for kvinners rettigheter på det normative nivået, og motarbeide forsøk på å svekke forpliktelser, særlig knyttet til seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter, arv og eiendom samt i familien. Særlige satsingsområder vil være utdanning for jenter, å få aksept for begrepet seksuelle rettigheter, samt å fremme kvinners politiske og økonomiske rettigheter og deltakelse.

I forbindelse med 15-årsmarkeringen av sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet vil Norge aktivt støtte opp om arbeidet for å sikre en best mulig gjennomføring av resolusjonen, og vil ha en høy profil i form av sidearrangementer og innlegg i den åpne debatten i Sikkerhetsrådet. Tilsvarende vil Norge aktivt følge opp de parallelle gjennomgangene når det gjelder henholdsvis fredsbygging og kvinner, fred og sikkerhet (sikkerhetsrådsresolusjon 1325), og bidra til at tiltakene sees i sammenheng. Kjønnsperspektivet skal inkluderes tverrgående i freds- og sikkerhetsarbeidet. Vi vil arbeide for kvinners deltakelse i fredsmekling, fredsprosesser og fredsoperasjoner. Norge vil støtte generalsekretærens arbeid med økt rekruttering av kvinner til lederstillinger i FN-systemet.