FNs høynivåuke: Rapport fra dag 6

Hovedsaker:

• Utenriksministeren ledet høstens ministermøte i giverlandsgruppen for Palestina (AHLC). Møtet fikk et sterkere politisk preg enn tidligere, siden det ble avholdt rett etter president Abbas' tale i Generalforsamlingen og heisingen av det palestinske flagget utenfor FN.
• Russlands utenriksminister Sergej Lavrov ledet et åpent møte i Sikkerhetsrådet om konfliktløsning og kamp mot terrorisme i Midtøsten, der utenriksministeren deltok.
• Norge arrangerte det årlige Trygve Lie-symposiet, som i år satt fokus på de stadige innskrenkningene i det demokratiske spillerommet som skjer i mange land.

Generaldebatten

 

Statsministeren viste i Norges hovedinnlegg i Generalforsamlingen til at FN-pakten har tjent verden vel i de 70 årene som har gått siden den ble undertegnet. Dessverre gjennomlever vi nå en periode med ustabilitet, diskriminering og vold, hvor internasjonale normer settes til side. Dette skaper den massive flyktningkrisen vi nå ser, med 60 millioner mennesker på flukt. Solberg understreket behovet for en internasjonal orden hvor rett går foran makt. De humanitære krisene vi ser i blant annet Sør-Sudan, Jemen, Syria og Irak er alle politiske kriser, sa statsministeren.

Solberg uttrykte støtte til det franske initiativet for å få de faste medlemmene i Sikkerhetsrådet til å avstå fra å bruke vetoretten i situasjoner hvor det foreligger fare for alvorlige brudd på menneskerettighetene. Statsministeren sa videre at Norge vil øke sin støtte til FNs fredsoperasjoner og bidra til å styrke FNs evne til å forhindre konflikt. Solberg kom også inn på bl.a. helse, utdanning, tiltak mot ekstremisme, menneskerettigheter, bærekraftig utvikling og klima.

Hele innlegget kan leses her.

Palestinas president Mahmoud Abbas startet sitt innlegg med å anklage israelske ekstremister for angrep mot Al Aqsa-moskeen under beskyttelse av israelske styrker. Han ba den israelske regjeringen om å avslutte maktbruken, før konflikten beveger seg fra en politisk til en religiøs konflikt. Abbas påpekte at Palestina bør få full anerkjennelse og fullt medlemskap i FN. Han gjorde det klart at en fortsettelse av status quo vil være uakseptabelt for Palestina, ettersom det ville være å gi etter for Israels voldslogikk. Til tross for alle hindrene så har Palestina fortsatt å bygge grunnlaget for en stat. President Abbas trakk her frem arbeidet til giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) og Norges formannskap. Palestina ville ikke godta midlertidige løsninger eller en fragmentert stat.

Abbas sa at man søker å danne en nasjonal samlingsregjering. Han mente at Israel forsøker å ødelegge enhver form for to-statsløsning. Avslutningsvis argumenterte Abbas for at Israel ikke har oppfylt Oslo-avtalen og øvrige avtaler. En følge av dette er at Palestina ikke kan være den eneste part som følger avtalen og derfor ikke kan være bundet til avtaleteksten.

Midtøsten

 

Utenriksminister Børge Brende holdt innlegg i et åpent ministermøte i Sikkerhetsrådet om konfliktløsning og motvirkning av terror i Midtøsten, ledet av Russlands utenriksminister Sergej Lavrov som formann i Sikkerhetsrådet denne måneden. Over 70 medlemsland holdt innlegg. Syria-konflikten fikk størst oppmerksomhet. Lavrov informerte om Russlands utkast til sikkerhetsrådsresolusjon med sikte på å koordinere den internasjonale innsatsen mot Isil.

Flere av Sikkerhetsrådets medlemmer kommenterte resolusjonen, som ble sirkulert i ettermiddag til Sikkerhetsrådets medlemmer. Utenriksminister Børge Brende understreket at problemene i Syria og regionen må møtes av et bredt spekter av virkemidler, herunder også militære. Derfor er det et norsk militært bidrag på plass i Irak for å støtte myndighetenes kamp mot terrorisme. Det bør stå som helt sentralt i kampen mot terrorisme å forebygge radikalisering av unge mennesker, noe Norge også bidrar til. Det er nødvendig å skape muligheter og fremtidshåp for nye generasjoner. Det internasjonale samfunnet må stå samlet og adressere de underliggende årsakene til krig og konflikt i regionen.

 

Utenriksministeren ledet dagens ministermøte for giverlandsgruppen for Palestina (AHLC), som ble avholdt i FN. Generalsekretær Ban Ki-moon var vert for møtet, mens utenriksminister Kerry og høyrepresentant Mogherini var medformenn («co-chairs»). Møtet ble avholdt rett etter president Abbas' tale til Generalforsamlingen og heisingen av det palestinske flagget utenfor FN-bygningen, noe som førte til at møtet fikk et tyngre politisk preg enn normalt. Sammenstøtene ved Al Aqsa-moskeen bidro også til en mer spent stemning.

Partene hadde naturlig nok ulike oppfatninger om hvilke forhold som vanskeliggjorde en løsning, men bekreftet likevel sin forpliktelse til tostatsløsningen. Viktigheten av å komme frem til en fredelig løsning, med to stater side om side, ble også understreket av samtlige andre representanter på møtet. Det var bred enighet om nødvendigheten av en styrket palestinsk økonomi. Selv om den palestinske økonomien ikke kan nå sitt fulle potensiale før den israelske okkupasjonen lettes, er det allerede nå en rekke tiltak som kan settes i verk for å stimulere utvikling og vekst i Palestina.

Et konkret oppfølgingspunkt fra møtet vil være å styrke lokale samarbeidsmekanismer på bakken for å sikre bedre koordinering mellom partene og sentrale givere. Israel informerte i møtet om hvilke tiltak som hadde blitt iverksatt det siste året for å bedre situasjonen for palestinerne, både på Vestbredden og i Gaza, og det ble kunngjort en rekke nye tiltak for samme formål. Dette ble positivt mottatt av deltakerne. Det ble imidlertid understreket, både fra partene og andre deltakere, at økonomisk utvikling og fremgang på ingen måte kan være et substitutt for en politisk løsning.

Humanitær innsats og migrasjon

Etter invitasjon fra den tyske utenriksministeren, deltok utenriksministeren i et møte med en mindre krets av sentrale humanitære givere. Utenriksminister John Kerry var også der, samt utenriksministre fra enkelte andre sentrale europeiske land, samt Kuwait, De forente arabiske emirater, Qatar og Tyrkia. Høykommissæren for flyktninger og lederen for Verdens matvareprogram deltok også.

Målsetningen med møtet var å søke økt støtte til humanitære organisasjoner som arbeider med flyktninger og fordrevne. Utenriksministrene redegjorde for pågående og planlagt humanitær innsats. Behovet for flere midler og mer effektiv innsats ble vektlagt. Brende viste til økte norske humanitære budsjetter, den planlagte giverkonferansen for Syria, viktigheten av støtte til utdanning i krise og konflikt og nødvendigheten av at utviklingsbankene i større grad kan bistå mellominntektsland med stor flyktningbefolkning.

Den internasjonale Røde Kors-komitéen (ICRC) organiserte onsdag morgen en interessant og viktig diskusjon om de humanitære prinsippene og særlig om det første prinsippet om humanitet - "Uniting Around the Principle of Humanity". Møtet ble en god plattform for bekreftelse av viktigheten av prinsippet om humanitet i konflikt og humanitær innsats. ICRC-president Peter Maurer var hovedtaler, i tillegg til lederen for FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (Ocha), Stephen O'Brien, og utenriksministrene fra Sveits og Kuwait. Representanter for religiøse samfunn var også invitert for å kommentere felles vektlegging av humanitet i religiøse og humanitære prinsipper.

Statsminister Solberg holdt innlegg under FNs generalsekretærs høynivåmøte om migrasjon onsdag, som siste post på programmet før hjemreise. En rekke regjeringssjefer, ministre og FN-ledere deltok. Mange la vekt på viktigheten av å adressere årsakene til flukt og migrasjon. Konfliktforebygging og utviklingsinnsats var nødvendig, i tillegg til å redde liv og øke humanitær innsats. Statsministeren viste også til initiativet om en giverkonferanse for Syria, behovet for helhetlig innsats i sårbare stater og bedre samspill mellom humanitær innsats og utviklingsinnsats. Utfordrende og positive sider ved migrasjon ble også vektlagt av talerne i ulik grad.

Klima og skog

USAs utenriksminister John Kerry inviterte utenriksministrene i Major Economies Forum (G20 innenfor klima og energi) til drøftinger om klimaforhandlingene og utenriksministrenes rolle på klimaområdet. Kerry innledet med å legge vekt på de store framskrittene som har funnet sted i det siste, blant annet i felleserklæringen mellom USA og Kina og at rundt 130 land nå har levert innspill om sine bidrag (inkludert utslippsmål) i en ny klimaavtale. Utenriksminister Brende la i sitt innlegg vekt på klimaendringene som den ultimate trusselforsterker - klima må defineres som en global sikkerhetstrussel. Brende understreket at utenriksministere må anvende de virkemidler de besitter for å fremme effektivt samarbeid både for å redusere klimagassutslipp og gjøre samfunn mer motstandsdyktige overfor klimaendringer.

Også klima- og miljøminister Tine Sundtoft deltok i ministermøter i G20-gruppen, hvor Norge og noen få andre nøkkelland i klimaforhandlingene er invitert med. Sundtoft argumenterte bl.a. for et langsiktig mål om klimanøytralitet i den globale klimaavtalen som skal vedtas i Paris i desember. For første gang sa USA og Kina ar de var åpne for et langsiktig mål i avtalen. Hensikten med møtet var å fremme dialog og lederskap mellom de viktigste utslippslandene i forkant av klimatoppmøtet i Paris.

Europaminister Vidar Helgesen deltok i en lunsj i regi av Sverige for nordiske land og de 15 medlemmene av den karibiske sammenslutningen Caricom. Det ble utvekslet posisjoner og foreslått samarbeid frem mot klimatoppmøtet i Paris. Flere karibiske utenriksministre viste til at Paris-møtet representerte et være eller ikke være for karibiske øystater. Man håpet derfor på nordisk drahjelp og lederskap mht. særlig klimafinansiering og tilpasning. Det ble også drøftet konkrete muligheter for samarbeid innen fornybar energi, forebygging av naturkatastrofer og ulovlig våpenhandel. De karibiske landene var særlig opptatt av kapasitetsbygging og erfaringsoverføring.

Kvinner, fred og sikkerhet

Statssekretær Tone Skogen deltok i et høynivåmøte om sammenhengen mellom kvinner, fred og sikkerhet og de nye bærekraftsmålene (Agenda 2030). Gjennomføringen av sikkerhetsrådsresolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet har en direkte sammenheng med mål nummer fem om likestilling og mål nummer 16 om fredelige samfunn. Norge la i debatten vekt på betydningen av at kvinner involveres på lik linje med menn i fredsprosesser. Norge vil arbeide for at kvinners rettigheter og likestilling står sentralt i arbeidet for fred og sikkerhet. Kvinners deltakelse er ikke bare et mål i seg selv, men absolutt nødvendig for å kunne skape varig fred.

Sikkerhetsrådsresolusjonen om kvinner, fred og sikkerhet ble vedtatt for 15 år siden. Mye er oppnådd, men veldig mye gjenstår. Hvordan sikrer vi fortsatt fremgang? Dette spørsmålet sto sentralt da Storbritannia og Namibia inviterte til et møte med FN, sivilt samfunn og utvalgte medlemsland. Norge har en egen handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet og spiller internasjonalt en aktiv rolle i arbeidet med å sikre at resolusjonen blir gjennomført. I møtet fremhevet Norge betydningen av sterkt og tydelig politisk lederskap, involvering av sivilt samfunn, viktigheten av opplæring og bevisstgjøring samt behov for økt fokus på hvordan kvinner påvirkes av og deltar i voldelig ekstremisme.

Menneskerettigheter og folkerett

 

Utenriksministeren åpnet det årlige Trygve Lie-symposiet om sivilt samfunn under press med bl.a. FNs høykommissær for menneskerettigheter, Salil Shetty fra Amnesty International og Leyma Gbowee. I paneldiskusjonen ledet av Lyse Doucet fra BBC understreket utenriksministeren sammenhengen mellom beskyttelse av menneskerettigheter og et aktivt sivilt samfunn på den ene siden og fred, stabilitet, demokrati og bærekraftig utvikling på den andre. Han oppfordret til internasjonalt engasjement for å slutte opp om og beskytte fundamentale og universelle rettigheter og sivilt samfunn. Diskusjonen fokuserte på sivilt samfunns betydning for at myndigheter holdes ansvarlig for å styre med utgangspunkt i folks rettigheter, vilje og behov. Det demokratiske spillerommet krymper i et økende antall land. Konfrontert med menneskerettighetsbrudd og angrep på demokratiske verdier, må FN opptre langt mer resolutt.

Se debatten her.

Norge deltok i et møte i kjernegruppen for menneskerettighetene til seksuelle minoriteter (LHBT). Møtet fokuserte på likhet og inkludering i lys av 2030-agendaen under fanen "Free and Equal". EU-kommisjonens første visepresident Frans Timmermans ledet diskusjonen og la innledningsvis vekt på at LHBT-agendaen hadde gjort store fremskritt, noe som også ble reflektert i at kjernegruppen har vokst med flere medlemsland det siste året. En engasjert og personlig Ban Ki-moon snakket varmt om betydningen av å bekjempe diskriminering og stå opp for LHBT-personers rettigheter, ofte blant de mest utsatte og marginaliserte, i et innlegg som ble møtt med stående applaus. Han la vekt på FN skal være helt i front i dette arbeidet og viste til fellesuttalelsen fra tolv ulike FN-organisasjoner fra tidligere på dagen.

Tysklands utenriksminister Steinmeier og Jordans utenriksminister Judeh var vertskap for et møte om Sikkerhetsrådets rolle for å fremme menneskerettighetene. Visegeneralsekretær Jan Eliasson la vekt på initiativet Human Rights Up Front som han beskrev først og fremst som et instrument for forebygging av konflikt. Mange la vekt på Sikkerhetsrådet ansvar for menneskerettigheter, fred og sikkerhet, og kritiserte rådet for manglende handling opp igjennom årene eksemplifisert med katastrofene i Rwanda og Syria. Statssekretær Skogen sa at fremme av menneskerettigheter alltid har vært et sentralt anliggende for FN fra FN-pakten ble undertegnet, at koblingen menneskerettigheter og fred ikke er en ny debatt og at det er nær sammenheng mellom menneskerettigheter og rådets arbeid for konfliktforebygging.

I anledning 70-årsmarkeringen av opprettelsen av Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ), inviterte vertslandet, ved Hans Majestet kong Willem-Alexander, til en refleksjon rundt ICJ, dens betydning, utvikling og fremtid. Litauens og Benins presidenter deltok også, og Benin kunngjorde sin beslutning om å godkjenne domstolens generelle jurisdiksjon.

Norges innlegg, holdt av statssekretær Skogen, viste til ICJs viktige rolle i å løse rettslige tvister, men også i fremme av rettsstatsprinsipper og bidra til større klarhet i - og utvikling av - internasjonal rett, som er stadig mer kompleks og omfattende. Norge viste spesielt til ICJs rolle i å utvikle den moderne havretten og domstolens bidrag til fredelig tvisteløsning. Det ble advart mot bruk av ICJ for å løse konflikter av ikke-juridisk karakter. Norge understreket, som de andre tilstedeværende, at ICJ var en viktig del av FN, en hjørnestein i den internasjonale rettsorden og at domstolen hadde vår fulle støtte.

Tiltak mot ekstremisme

 

I samarbeid med Institute for Strategic Studies (ISS) arrangerte EU et sidearrangement om kjønnsperspektivet i arbeidet mot ekstremisme (CVE). Statssekretær Ingvild Stub representerte Norge og benyttet anledningen til å lansere det norskfinansierte kvinnenettverket. Nettverket er kommet i stand på norsk initiativ, og The International Civil Society Action Network (Ican) vil stå for opprettelsen og driften av nettverket. I sitt innlegg viste Stub til statsministerens tale under CVE-toppmøtet og viktigheten av å forsvare kvinners liv, helse og rettigheter i arbeidet mot voldelig ekstremisme.

- For Norge er det særlig viktig å sikre at kvinners stemmer blir hørt. Et nettverk av kvinneorganisasjoner, sa Stub, vil ha den beste kunnskapen om hva som driver unge kvinner og menn til voldelig ekstremisme - og hva som skal til for å trekke dem ut igjen. Hun understreket også at disse aspektene også hører hjemme i FNs kommende handlingsplan mot voldelig ekstremisme.

Byrådsleder Stian Berger Røsland åpnet det første møtet i styringsgruppen for det globale nettverket Sterke byer. Styringsgruppen består av 25 byer fra alle verdensdeler.

- Lokale myndigheter er i direkte kontakt med nærmiljøer og kan dermed tidlig fange opp tegn på radikalisering til voldelig ekstremisme, sa byrådsleder Berger Røsland i sitt åpningsinnlegg. Han delte også erfaringene Oslo kommune har fått gjennom arbeidet med kommunens handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

På toppmøtet om voldelig ekstremisme tirsdag understreket statsminister Erna Solberg lokale myndigheters sentrale rolle i dette arbeidet. Nettverket skal bidra til at byer over hele verden kan dele erfaringer, identifisere utfordringer og finne frem til felles løsninger. I etterkant av møtet i styringsgruppen samlet Norge sammen med USA en gruppe land som er interessert i å støtte nettverkets arbeid for å diskutere hvordan dette best kan gjøres i praksis.

 

FN-reform

Frankrike og Mexico arrangerte et møte om sitt initiativ om de faste medlemmene av Sikkerhetsrådets (P5) frivillige avståelse av bruken av veto ved fare for massive menneskerettighetsbrudd. Utenriksminister Fabius åpnet møtet og slo fast at det var stadig flere land som sluttet seg til initiativet.

Initiativet supplerte et lignende initiativ fra den såkalte ACT-gruppen, hvor Norge er med, som har utarbeidet en adferdskodeks om at Sikkerhetsrådet ikke skal hindre internasjonale inngripen når det foregår krigsforbrytelser. Flere påpekte det positive med ACTs initiativ da det gjaldt alle medlemmer av Sikkerhetsrådet. Kennth Roth fra Human Rights Watch kom med sterk kritikk av USAs, Russlands og Kinas bruk av vetoretten og gjorde et poeng av at Brasil, India og Sør-Afrika hadde avstått under den første voteringen om Syria i 2011.

Statssekretær Skogen møtte videre lederen for FNs fredsbyggingskontor, Oscar Fernandez-Taranco. FNs fredsbyggingsfond står sentralt i FNs arbeid for fred og stabilitet. FNs innsats i sårbare stater er ofte fragmentert, og fondets oppgave er å bidra til en helhetlig og integrert innsats i land som er på vei ut av konflikt. Formålet er å bygge bro mellom FNs fredsoperasjoner og det mer langsiktige utviklingssamarbeidet. Norge har siden opprettelsen vært en sentral støttespiller for det som ofte omtales som fredsbyggingsarkitekturen i FN.

Statssekretær Skogen og Taranco drøftet hvordan fredsbyggingsfondet kan bidra til konfliktforebygging i sårbare stater. Skogen understreket betydningen av å inkludere kvinner, fred og sikkerhets-dimensjonen i dette arbeidet.

Utdanning

Statsminister Solberg ledet et møte med initiativtakerne for opprettelsen av den nye internasjonale kommisjonen for finansiering av utdanning, som ble annonsert under Oslo-konferansen i juli. Malawis president, Indonesias visepresident, Unescos generaldirektør og kommisjonens leder Gordon Brown deltok også. Statsministeren og de andre initiativtakerne deltok deretter på åpningen av det første formelle møtet av kommisjonen der 14 av i alt 25 medlemmer var med, inklusive Kristin Clemet.

I sine innlegg pekte Solberg på at retten til utdanning er en menneskerett, men at manglende politisk prioritering i en rekke land og utilstrekkelig finansiering har gjort denne retten til illusjon for millioner av barn og unge, ikke minst jenter. Kommisjonens viktigste oppgave vil være å peke på de økonomiske og sosiale fordelene ved å investere i kvalitetsutdanning og identifisere hvordan ressursene best kan anvendes. Hun kom også inn på hvordan finansieringsgapet kan dekkes, der både nasjonale midler - offentlige og private - samt bistand vil inngå. Kommisjonens rapport skal legges frem i september 2016.

Statssekretær Tone Skogen deltok på høynivåfrokost om "Inclusion of the Right to Education in Emergencies in the Post-2015 Development Agenda" arrangert av Qatar i samarbeid med blant annet Norge. FNs høykommissær for flyktninger, Antonio Guterres, Pierre Krähenbühl sjef for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), FNs spesialrepresentant for barn og væpnet konflikt Leila Zerrougui og FNs spesialutsending for utdanning Gordon Brown var blant innlederne.

Ministre eller statssekretærer fra Qatar, Bosnia og Herzegovina, Nicaragua, Georgia, Sverige, Portugal og Yemen deltok også. På grunn av antall og omfang av humanitær kriser, er det humanitære systemet sprengt, ifølge Guterres. Både Guterres og Brown pekte på at utdanning i krise faller mellom to stoler - det humanitære systemet og langsiktig utviklingsbistand. Problemet blir særlig tydelig i mellominntektsland som ikke kvalifiserer for langsiktig bistand. Skogen sa at man bør finne fram til en ny global ordning før det humanitære toppmøtet neste år.

Utviklingsspørsmål

FNs befolkningsfond (UNFPA) arrangerte et møte om tvangsekteskap med Zambias kvinneminister og Den afrikanske unions «goodwill»-ambassadør for å informere om kampanjen mot tidlig og tvunget ekteskap for tenåringsjenter. I henhold til FN er det totalt 15 millioner tenåringsjenter som årlig nektes muligheten til utdanning på grunn av tidlig ekteskap og barnefødsler. Dette representer ikke bare brudd på den enkelte jentes menneskerettigheter, men også et stort økonomisk tap for de berørte landene som mister skolert arbeidskraft. Bekjempelse av tidlig og tvunget ekteskap vil være viktig for å oppnå flere av bærekraftsmålene innenfor utdanning, helse og likestilling.

Women Deliver (WD) holdt et morgenmøte der kronprinsessen av Danmark, generalsekretæren for UN Women, helseministeren fra Ghana og 300 deltagere var samlet for å diskutere arbeidet og veien videre med å fremme kvinners og jenters seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. Women Delivery er en sentral partner i Every Woman Every Child-initiativet. Organisasjonene har vært en viktig plattform for å bygge partnerskap, støtte og synlighet for norsk global helsepolitikk og har lenge vært en strategisk partner i arbeidet med å redusere mødredødelighet, styrke kvinner og jenters reproduktive rettigheter og fremme likestilling.