Viktig å verne om pressefriheten

Formålet med dagen er å feire pressefriheten, evaluere dens vilkår rundt om i verden, forsvare mediene fra angrep og minnes journalister som har mistet livet på jobb. 135 journalister og mediearbeidere ble drept i 2014, ifølge Den internasjonale føderasjonen for journalister (IFJ). Bare 14 prosent av verdens befolkning lever i land med full pressefrihet. 

- Frie og uavhengige medier er bærebjelken i et levende demokrati. Der redaktører og journalister arbeider under press og trusler, øker selvsensuren og demokratiet lider. For hver journalist som blir drept, blir mange andre journalister presset til taushet. Kvinnelige journalister og mediearbeidere er særlig utsatt for trakassering og vold. Det er også et vedvarende problem at kvinner er underrepresentert både blant ansatte i mediesektoren og som kilder i sakene som dekkes, sier utenriksministeren. 

Temaene for årets internasjonale markering er uavhengige medier og kvalitetsjournalistikk, kvinner og media, og digital sikkerhet for journalister og deres kilder. Norge gjør allerede mye på disse feltene og ønsker å trappe opp innsatsen ytterligere. Norge støtter opplæring av journalister og andre mediearbeidere i menneskerettigheter, etisk journalistikk, kvalitetsjournalistikk og sikkerhet gjennom norske og internasjonale medieorganisasjoner. 

- Norge skal fortsette å satse på opplæring og vi skal bidra til økt beskyttelse av journalister og andre mediearbeidere. Digital sikkerhet for journalister og deres kilder er også et område vi ønsker å se nærmere på i vår nye satsing, sier Brende. 

Verdens pressefrihetspris

3. mai utdeles også Verdens pressefrihetspris – Unesco/Guillermo Cano World Press Freedom Prize - til en journalist som har vist mot og styrke i ytringsfrihetens navn. Årets prisvinner er den syriske journalisten og menneskerettighetsforkjemperen Mazen Darwish, som har sittet fengslet siden februar 2012. Han anerkjennes for sitt langvarige arbeid i Syria med store personlige ofre, varig reiseforbud, trakassering, gjentatte fengslinger og tortur. 

Norges arbeid i Unesco

Den 27. mars i år inngikk Norge en ny programsamarbeidsavtale med FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur, Unesco, hvor støtten til organisasjonens arbeid med ytringsfrihet økes. Støtten skal blant annet brukes til gjennomføring av FNs handlingsplan for å bedre journalisters sikkerhet og til opplæringsprogrammer for nasjonale politistyrker og dommere i en rekke land. 

Midlene vil gå til det mellomstatlige programmet International Programme for the Development of Communication (IPDC), der Norge sitter i styret. IPDC arbeider med å fremme medieutvikling i utviklingsland og de er aktive i sentrale spørsmål som styresett på internettområdet og bekjempelse av straffrihet for overgrep mot journalister.