FNs høynivåuke 2016: Åpningsrapport

Statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende, klima- og miljøminister Vidar Helgesen, helse- og omsorgsminister Bent Høie og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug leder Norges delegasjon under høynivåuken.

Hovedsaker:

• Utenriksminister Børge Brende, USAs utenriksminister John Kerry og Colombias president Juan Manuel Santos åpnet et givermøte for minerydding i Colombia. De tyve fremmøtte landene lovet til sammen 105 millioner dollar i støtte (om lag 870 millioner kroner). Norge vil bidra med 180 millioner kroner over tre år.
• Den globale kommisjonen for finansiering av utdanningsmuligheter presenterte søndag sine anbefalinger til FNs generalsekretær, statsminister Erna Solberg og de øvrige oppdragsgiverne. Kommisjonen minner om betydningen av utdanning for alle barn og unge i hele verden, og den peker på at utdanning er en forutsetning for å nå andre bærekraftsmål og for at land skal komme seg ut av ekstrem fattigdom.
• Statsminister Erna Solberg, innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug og ambassadør Geir O. Pedersen representerte Norge under toppmøtet om flukt og migrasjon mandag. Som forventet vedtok møtet ved akklamasjon slutterklæringen med de to vedleggene - et rammeverk for å håndtere flyktningkriser og et veikart om migranter.
• Utenriksminister Brende ledet mandag ministermøtet i giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) i FN. Visegeneralsekretær Jeff Feltman var vert for møtet, mens utenriksminister Kerry og høyrepresentant Mogherini var medverter. Møtet i giverlandsgruppen har som mål å bidra til å styrke det økonomiske samarbeidet mellom Israel og Den palestinske selvstyremyndigheten og bedre den palestinske økonomien.

Givermøte om minerydding i Colombia

Utenriksminister Børge Brende og USAs utenriksminister John Kerry innledet FNs høynivåuke med et givermøte til støtte for minerydding i Colombia i New York søndag. Representanter for tyve land uttrykte støtte til fredsavtalen som vil bli undertegnet i Cartagena i neste uke, og lovet til sammen 105 millioner dollar til rydding av eksplosive etterlatenskaper etter femti år med konflikt. Norge og USA tok tidligere i år initiativ til et globalt løft for mineinnsats i Colombia. Norge vil bidra med 180 millioner kroner over tre år.

Colombia er det mest minerammede land i verden etter Afghanistan, og fredsavtalen vil for første gang gi adgang til noen av de hardest rammede områdene. Colombias president Santos rettet en varm takk til giverlandene, og minnet om at all fredelig utvikling på landsbygda i Colombia forutsetter at områder først er ryddet for landminer. Givermøtet ble innledet med et møte med organisasjoner og næringslivsrepresentanter, med fokus på innovative partnerskap for global mineinnsats. Norsk Folkehjelp og Yara deltok fra norsk side.

Utdanning

Den globale kommisjonen for finansiering av utdanningsmuligheter, som ble annonsert under utdanningskonferansen i Oslo for litt over et år siden, presenterte søndag sin rapport og sine anbefalinger til FNs generalsekretær, statsminister Solberg og de øvrige oppdragsgiverne. Kommisjonen minnet om betydningen av utdanning for alle barn og unge i hele verden, og den peker på at utdanning er en forutsetning for å nå andre bærekraftsmål og for at land skal komme seg ut av ekstrem fattigdom. Gordon Brown, kommisjonens leder, slo fast at det er behov for økt innsats, og kommisjonen peker på hvordan dette kan nås, samt hvilken kostnad det har ikke å gi alle barn god og relevant utdanning.

Både statsminister Solberg, som var initiativtaker til kommisjonen, og utenriksminister Brende deltok under lanseringsarrangementet. Solberg understreket i sitt innlegg at alle land har ansvar for å prioritere utdanning, men sa også at det internasjonale samfunn måtte bidra mer. Statsministeren fremhevet også at bistanden må være resultatorientert og at det er viktig å nå alle barn, inkludert barn som lever i konfliktområder, barn på flukt og de med nedsatt funksjonsevne. Kristin Clemet var norsk medlem i kommisjonen.

Statssekretær Tone Skogen deltok på møte i styringsgruppen for Education Cannot Wait som innvilget første runde med midler til utdanning i krise i Chad, Syria og Yemen, samt til styrket samarbeid mellom Unicef, UNHCR og INEE om utdanning i krise. Det er fremdeles stor politisk og faglig interesse for initiativet som ble lansert under World Humanitarian Summit.

Unicef-sjef Anthony Lake, FNs høykommissær for flyktninger Fillipo Grandi, Unesco-sjef Irina Bokova, leder for Global Partnership for Education Julia Guillard, DFIDs nye leder Priti Patel, Canadas utviklingsminister Marie-Claude Bibeau, Libanons utdanningsminister Elias Bou Saab, og Redd Barnas Tove Wang var blant deltakerne. Styringsgruppen ledes av Gordon Brown. Det forventes annonsering av nye midler til fondet i løpet av uken.

Toppmøtet om flukt og migrasjon

Statsminister Erna Solberg, innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug og ambassadør Geir O. Pedersen representerte Norge under toppmøtet mandag. Som forventet vedtok møtet ved akklamasjon slutterklæringen med de to vedleggene - et rammeverk for å håndtere flyktningkriser og et veikart om migranter.

Dette satte punktum for en lang forhandlingsprosess hvor ulike interesser mellom avsenderland, transittland og mottakerland har vært sterke. For første gang blir situasjonen for flyktninger og migranter sett i sammenheng. Statsminister Solberg holdt det norske hovedinnlegget og viste til norsk humanitær innsats og som mottakerland for flyktninger og asylsøkere.

Statsministeren og statsråd Listhaug holdt innlegg på hvert sitt rundebord. En ny partnerskapsavtale mellom FN og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) ble undertegnet. Dette markerer en historisk milepæl i IOMs 65-årige historie. Et tettere samarbeid mellom FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og IOM gjør verdenssamfunnet bedre rustet til å møte dagens utfordringer med mer enn 65 millioner mennesker på flukt.

Langvarige flyktningkriser må høyere på agendaen i Slutterklæringen om flyktninger og migranter. Dette var hovedbeskjeden på et sidearrangement som Sverige (utenriksminister Wahlstrøm, kronprinsesse Victoria) og UNRWA (Pierre Krähenbühl) arrangerte sammen med Den palestinske selvstyremyndigheten, Tyrkia og Pakistan. Over tolv millioner flyktninger har vært flyktninger i over fem år og antallet har økt med 50 prosent siden Syriakrisen startet. 44 prosent av de langvarige flyktningene er palestinere.

Norge deltok søndag i et lunsjmøte som var arrangert av Human Security Unit og Aspen Forum om tiltak for å løse den globale flyktningkrisen og den irregulære migrasjonen. Tidligere utenriksminister Knut Vollebæk var moderator og Jan Eliassen og Madeleine Albright innledet.

Lunsjdiskusjonen var ment å være et bidrag til fremtidens diskusjoner og løsninger. Prinsipper om menneskelig sikkerhet og menneskerettighetene må legges til grunn. Det internasjonale samfunn må vise mer solidaritet både mht. humanitære bidrag og gjenbosetting av flyktninger. Det må bli bedre sammenheng mellom humanitær hjelp og utvikling. Migrasjon er i seg selv et positiv fenomen, men det tegnes ofte et negativt bilde i mottakerlandene. Fremmedfrykt og rasisme må bekjempes. Årsakene til tvungen migrasjon må bekjempes, og oppfyllelse av bærekraftsmålene vil bidra til det.

Det norske innlegget understreket behovet for en helhetlig tilnærming i lys av det store antallet flyktninger og hvor komplekse og sammensatte migrasjonsstrømmene i dag er. Man må identifisere varige løsninger, samt satse mer på utdanning, helse, samt utvikling i opprinnelseslandene.

Menneskerettigheter

USA og Estland inviterte mandag givergruppen for den amerikansk-initierte finansieringsmekanismen «Lifeline» til møte for å høre vitnesbyrd fra menneskerettighetsforkjempere fra Venezuela, Vietnam og Bahrain. Norge støtter Lifeline sammen med bl.a. de baltiske landene, Tsjekkia, Canada, USA og Nederland. Lifeline videreformidler små beløp til menneskerettighetsaktivister i prekære nødsituasjoner eller som utsettes for trakassering etter å ha opptrådt i bl.a. FN-sammenheng med kritikk av situasjonen i eget land.

Representanter fra øst-europeiske land er utfra egne historiske erfaringer særlig opptatte av å støtte disse. FNs høykommissær for menneskerettigheter har tatt til orde for å svarteliste land som ikke evner å beskytte egne borgere fra slik trakassering. Fra norsk side ble det på møtet slått fast at slik praksis er uakseptabel og at Norge vil fortsette å støtte opp om MR-forkjemperes situasjon.

Jesidi-kvinnen Nadia Murad fra Irak og hennes advokat Amal Clooney sto i spissen for møtet "The Fight Against Impunity. Bringing Daesh to Justice". Murad er et tidligere offer for Isils menneskehandel, tortur og seksuelt misbruk. Murad og Clooney leder en kampanje for å få FNs sikkerhetsråd til å sikre bevis og få stilt medlemmer av terrorgruppen for retten for slike forbrytelser.

Storbritannia og Belgia vil nå ta initiativet til FNs sikkerhetsråd. I møtet understreket statssekretær Tone Skogen at Isil ikke kan gå ustraffet for forbrytelsene begått mot jesidiene og andre minoriteter. Norge støtter prosjekter som skal hjelpe ofre for seksuell og kjønnsbasert vold til å komme tilbake til samfunnet. I 2017 dobler Norge innsatsen for stabilisering i Syria og Irak. Siden 2014 har Norge tatt til orde for å referere Syria-situasjonen til den internasjonale straffedomstolen (ICC). Skogen understreket at det fortsatt er Norges holdning at det må bli en realitet.

Giverlandsgruppen for Palestina

Utenriksminister Brende ledet mandag ministermøtet i giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) i FN. Visegeneralsekretær Jeff Feltman var vert for møtet, mens utenriksminister Kerry og høyrepresentant Mogherini var medverter. Møtet i giverlandsgruppen har som mål å bidra til å styrke det økonomiske samarbeidet mellom Israel og Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) og bedre den palestinske økonomien.

Mandagens ministermøte var preget av bekymring for en stadig svekket palestinsk økonomi. I løpet av de siste årene har budsjettstøtten til PA blitt kraftig redusert. Det ble også understreket fra flere hold at den største hindringen for økonomisk vekst i Palestina er den israelske okkupasjonen og de begrensningene som legges på økonomisk aktivitet.

Samtidig var det også noen lyspunkt. Her kan særlig nevnes den nylig inngåtte elektrisitetsavtalen mellom Israel og Palestina, som er et eksempel på at partene er i stand til å finne gode løsninger på det økonomiske området. Økonomisk utvikling kan imidlertid ikke erstatte en politisk løsning, og samtlige talere pekte på betydningen av å gjenoppta prosessen for å oppnå en tostatsløsning. Det ble i møtet enighet om at partene utarbeider en plan for fellesprosjekter og implementering av tidligere inngåtte avtaler, som vil presenteres på neste AHLC-møte til våren.

Helse

Statsråd Bent Høie deltok mandag på det siste møtet i Høynivåkommisjonen for investering i helsearbeidere. Det er et framskrevet behov på verdensbasis for 40 millioner helsearbeidere fram til 2030. Samtidig er det behov for arbeidsplasser og gode helsetjenester. Utfordringene er særlig stor i utviklingslandene. Kommisjonen skal overlevere sine anbefalinger til Ban KI-moon i morgen.

Det globale partnerskapet for mødre-, nyfødt- og barnehelse i samarbeid med flere globale helseaktører, arrangerte en temadag om fremgang og utfordringer innen kvinners, barns og ungdoms helse. Et uavhengig ekspertpanel - IAP (Independent Accountability Panel) presenterte den første IAP-årsrapporten 2016: Old Challenges, New Hopes.

Rapporten drøfter muligheter og hindringer for å sikre tilgang til helse i tråd med Den globale strategien. Det ble også arrangert et møte om hvordan man bør rapportere på de 16 nøkkelindikatorene for kvinners, barns og ungdoms helse. Møtet drøftet forskjellige modeller for rapportering på den globale strategien, brukervennlighet og målgrupper.

Lancet og London School of Hygiene and Tropical Medicine sto for den globale lanseringen av The Lancet Maternal Health Series. Serien tar for seg kunnskap om mødrehelse gjennom de seneste ti år, både i utviklingsland og industrialiserte land. Temadagen ble avsluttet med et rundebord med ungdomsdeltakelse fra Afrika, Asia og Sør-Amerika. De ga stemme til de mange utfordringer ungdommer møter i sine kulturer som påvirker helsen. Politisk lederskap ble etterspurt for å sikre helse og gi ungdom bedre utviklingsmuligheter.

Bilaterale samtaler

Den norske delegasjonen deltok i en rekke bilaterale samtaler. Her fra noen av dem:

 

Trygve Lie Plaza gjenåpnet

Det finnes mange minnesmerker over Dag Hammarskjöld i området rundt FNs hovedkvarter, men FNs første generalsekretær Trygve Lie har få monumenter. Plassen dedikert Lies ære, Trygve Lie Plaza på 1. aveny og 42. gate, har lenge hatt behov for oppgradering. Det var derfor en etterlengtet seremoni som fant sted søndag da plassen ble gjenåpnet sammen med avdukingen av et splitter nytt offentlig kunstverk av den norske kunstneren Lina Viste Grønli.

«The Peace Clock» er en veggmontert skulptur i bronse. Et stort fredssymbol hvor den ene av «viserne» i sirkelen er en fungerende timeviser. To ganger i døgnet (klokken halv fem, morgen og ettermiddag) er klokken fredstegnet ☮. Plassen ble gjenåpnet søndag 18. september av statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende. Mr. Mitchell J. Silver, the New York City Parks Commissioner, var seremonimester. Trygve Lies familie var representert ved hans barnebarn, Arthur og Will Zeckendorf.