FNs høynivåuke 2016: Dagsrapport 2

• Generalsekretæren markerte seg bl.a. med skarp kritikk av syriske myndigheter for uakseptable overgrep mot sivile. Han høstet applaus da han sa at «I'm proud to call myself a feminist».
• Obama leverte over nær 50 minutter en bred gjennomgang av sin utenrikspolitiske arv, og sin visjon over hvordan verden kan motvirke økende motsetninger, konflikter og globale utfordringer.
• Han ga et tungt forsvar for liberale demokratiske verdier, åpenhet og pluralisme, til fordel for autoritære alternativer og populisme, men gjorde det også klart at de gjeldende institusjoner må endre seg for å møte nye utfordringer og redusere sosiale skjevheter.
• I og rundt FN-bygningen fortsetter den hektiske møtevirksomheten mellom politiske ledere fra FNs 193 medlemsland.

Åpning av FNs 71. generalforsamling

I sin siste tale til generalforsamlingen som FNs generalsekretær fokuserte Ban Ki-moon først på behovet for fortsatt samlet innsats for bærekraftsmålene, før han gikk over til situasjonen i Syria. Tydelig preget av mandagens angrep på en humanitærkonvoi nær Aleppo omtalte han de humanitære arbeiderne som helter, og de som drepte dem som feiginger. Han sa at alle parter i konflikten i Syria begår overgrep, men at myndighetene er verst.

Han tok deretter en sveip over hele kloden, og omtalte forhold hvor utviklingen går nedover (Palestina/Israel-konflikten, Korea, Ukraina, Sør-Sudan), men også noen hvor det går bedre (Myanmar, Colombia, Kypros). En preget Ban gikk over til fransk da han dypt beklaget seksuell utnyttelse og overgrep mot barn utført av FNs fredsbevarende styrker, samt omstendighetene rundt utbruddet av kolera på Haiti («misery heaped upon misery»).

Han viet en god del tid til behovet for å inkludere kvinner på alle plan i samfunnet, og høstet applaus da han sa at «I'm proud to call myself a feminist». Han sa avslutningsvis at behovet for å få konsensus i FN kan være en uting – han hadde ofte følt ubehag over å se at enkeltland i FN har stanset ellers gode prosesser, og at alle de andre landene deretter hadde måttet jenke seg for å oppnå konsensus. «Konsensus må ikke forveksles med enstemmighet». Han foreslo derfor at FN burde etablere en gjennomgang av organisasjonens beslutningsprosesser.

 

Obama la i sin avskjedstale til FN blant annet vekt på behovet for fordeling av velstand. Han sa at det viktige er å få den globale økonomien til å virke bedre for alle, ikke bare de på toppen, fordi skjevfordeling skaper ustabilitet. Obama snakket flere ganger i sin tale om behovet for mer medmenneskelighet. Han sa at vi i vesten må være i stand til å se oss selv i alle flyktningene som forlater områder som er herjet av krig og konflikt.

Han sa også at det er viktig å jobbe videre med de tingene som bringer frem det beste i oss, snarere enn å fokusere på det som bringer frem det verste i oss. Han var også opptatt av hvordan dagens unge mennesker er mer empatisk innstilt overfor jevnaldrende i verden for øvrig enn tidligere generasjoner har vært, noe han tilskrev den økte kunnskapen gjennom internett og dagens informasjonssamfunn. Han snakket også om behovet for å samarbeide globalt, i stedet for å bygge murer mellom land. Multilateralisme er det beste, også for USA.

Obama mente at Russland er opptatt av å gjenvinne tapt innflytelse med makt. Han understreket at det ikke finnes en militær løsning for Syria, kun en politisk. Det samme gjelder også for Israel/Palestina-konflikten: Diplomati er løsningen, ikke krigshandlinger.

Han fordelte ansvar mellom de to partene nokså balansert: Palestinsk side kan eksplisitt anerkjenne Israel og gjøre mer for å stoppe oppfordringer til vold mot israelere, mens Israel kan stanse bosettervirksomhet og okkupasjon. Talen var over tre ganger så lang som de 15 minuttene som egentlig er tildelt hvert land, uten at Obama noen gang mistet salens oppmerksomhet.

Blant de øvrige medlemslandene som talte ved åpningen i år var det et noe sprikende bilde som avtegnet seg. Overraskende mange land valgte å vende blikket innover mot egne prestasjoner eller utfordringer. Størst oppmerksomhet fikk likevel situasjonen i Syria, og i forlengelsen av konflikten, terrorbekjempelse og flyktninge- og migrasjonskrisen.

Tyrkias president Erdogan benyttet anledningen til å etterlyse større bidrag fra verdenssamfunnet generelt og EU spesielt til deres håndtering av syriske flyktninger. Han viste i den forbindelse til at Tyrkia til nå har mottatt tre millioner syriske flyktninger og brukt 25 milliarder dollar, mens de kun har mottatt 512 millioner i støtte.

Storbritannias nye statsminister, Theresa May, kretset rundt mange av verdens kriser i sitt innlegg. I tillegg til å ta et oppgjør med det moderne slaveriet, la hun vekt på FNs sentrale og betydningsfulle rolle i verden. Mange var også opptatt av klima, og mer spesifikt; det ansvar som lå på hver enkelt for ratifisering av avtalen fra Paris. Dette var naturlig nok det første Frankrikes president Hollande nevnte i sitt innlegg.

Flukt og migrasjon

President Obama samlet 43 stats- og regjeringssjefer for å diskutere et felles løft overfor verdens 65 millioner flyktninger og internt fordrevne. I tillegg deltok også FNs generalsekretær og leder for Verdensbanken. En rekke land lovet økte humanitære bidrag og/eller økning av gjenbosettingsplasser for flyktninger. Det ble lovet økt innsats innen utdanning og fremfor alt investeringer og skaping av arbeidsplasser. Det var bred enighet at det måtte være et felles løft for alle land å bidra til å løse den største flyktningkrisen siden den andre verdenskrig. Hvis vi ikke klarer utfordringen, vil vi risikere sammen brudd i flere land, inkludert flere som i dag regnes som stabile.

Det norske innlegget ble holdt av statsminister Solberg. Statsministeren understreket at størrelsen og kompleksiteten i dagens migrasjonsstrømmer kan utfordre vår sikkerhet og velstand. Dagens ledere vil i fremtiden bli målt på hvordan de har tatt utfordringen. Det ble vist til Norges rekordhøye humanitære bidrag og økning i antall kvoteflyktninger. Vår innsats vil bli videreført i årene som kommer. Vi må også øke innsatsen overfor de internt fordrevne som ikke nyter den samme beskyttelse som flyktninger som har krysset en grense. Statsministeren avsluttet med at utfordringene er store, men kan løses forutsatt av alle land bidrar til et felles løft.

Verdensbanken presenterte i et eget møte en rapport om migrasjon og utvikling. Rapporten er et innspill til de kommende forhandlingene om en global compact for migrasjon som skal vedtas i 2018. Rapporten gir en oversikt over de globale migrasjonstrender, årsakene, fordeler og ulemper ved dagens arbeidsmigrasjon. Utviklingsbankenes og de internasjonale finansinstitusjonenes rollebytte i utvikling fremover er også omtalt. Rapporten er første gang banken ser migrasjon og utvikling i sammenheng, noe som er relevant blant annet for hvordan tradisjonell bistand og humanitær hjelp må brukes parallelt, spesielt i sårbare stater. Sårbare stater har som regel et stort potensiale for å produsere flyktninger og økonomiske migranter.

Helse og ernæring

Statsminister Solberg deltok i arrangementet Globale helsekriser; gjennomføring av lærdom, i regi av Norge, Japan og Tyskland. Oppmøtet var stort og arrangementet samlet topplaget av globale aktører på området med FNs generalsekretær Ban Ki-moon, president Jim Kim i Verdensbanken, generaldirektør Chan i WHO og generalsekretær Sy i Det internasjonale Røde Kors/Røde Halvmåneforbundet (IFRC).

Generalsekretæren sa at helse er hjørnesteinen for menneskelig sikkerhet. Gode partnerskap er sentralt for å lykkes med forebygging og helsesektorstyrking. Til tross for stort internasjonalt engasjement er finansieringen svak. Panelet mente dette skyldtes manglende politisk forståelse for alvoret med forebygging.

En internasjonale kommisjon om helsearbeidere og økonomisk utvikling overleverte tirsdag ti råd og tilhørende handlingsplan til generalsekretær Ban Ki-moon. Statsminister Erna Solberg representerte statslederne på møtet. Fra norsk side deltok i tillegg statsråd Bent Høie, som har vært medlem av kommisjonen.

Kommisjonens hovedbudskap er at verdens ledere bør investere i utdanning og arbeidsplasser for helsearbeidere for å bidra til økonomisk vekst og nå FNs bærekraftsmål. Investering i utdanning og arbeidsplasser innen helse ses som en investering, ikke en kostnad. Investeringer gir positive samfunns- og helsemessige effekter. Statsminister Erna Solberg fremhevet i sitt innlegg at kommisjonens forslag om å investere i helsepersonell, i tillegg til arbeidet med utdanning, vil bidra til likestilling og økonomisk utvikling.

Organisasjonen Women Deliver inviterte flere partnere for å diskutere handling og operasjonalisering av effektive løsninger for å bedre kvinners og jenters helse og kår. Women Deliver har bidratt til utvikling av investeringstenking/finansiell tilnærming og ikke minst budskapsutvikling rundt kvinners og jenters helse. Fokus er nå satt på ungdomssatsning med utvikling av unge ledere.

Det tredje EAT-forumet under åpningsuken av FNs generalforsamling satte fokus på hvordan byer kan bidra til et raskere skifte mot en sunnere og mer bærekraftig fremtid. Møtet ble åpnet med velkomstord av David Nabarro (FNs spesialrådgiver for bærekraftsmålene) og EATs frontfigur, Gunhild Stordalen.

Utenriksminister Brende holdt deretter hovedinnlegget. Han satte mat og ernæring i sammenheng med de store, globale utfordringene vi står overfor og ga honnør til den jobben EAT og Stordalen har gjort siden prosjektet ble lansert. Vytenis Andriukaitis (EU-kommissær for helse og matsikkerhet) fokuserte i sitt innlegg på hvordan mat og helse kan adresseres på en integrert måte i byer.

Dagfinn Høybråten redegjorde for det arbeidet som er gjort i Norden innen mat og hvordan den nordiske tilnærmingen kan brukes til å møte de globale utfordringene knyttet til næring, klima og byutvikling. Arrangementet ble avsluttet med et panel ledet av professor Johan Rockström (Stockholm Resilience Centre), der fokuset blant annet ble satt på næringslivets rolle og lokale løsninger.

Tiltak mot voldelig ekstremisme

Statsminister Erna Solberg var sammen med lederen for UN Women, Phumzile Mlambo-Ngcuka, og leder for Kvinnealliansen mot voldelig ekstremisme (WASL), Sanam Anderlini, vertskap for et møte om kjønnsperspektiver på voldelig ekstremisme.

På møtet fortalte grasrotsaktivister fra Irak, Nigeria og Pakistan om hvordan de arbeider for å hindre at unge mennesker rekrutteres til terrororganisasjoner. Norske Deeyah Khan fortalte om sitt arbeid i kvinnenettverket, blant annet gjennom å bruke film.

Det var over 250 deltakere på møtet, og land som Bangladesh, Sveits, De forente arabiske emirater, Mexico, USA og Storbritannia var representert på høyt nivå. Statsminister Solberg lanserte sammen med Kvinnealliansen en global dialogmekanisme for utveksling av erfaringer mellom sivilt samfunn, myndigheter og FN.

Hvordan utdanning kan bidra til å forhindre voldelig ekstremisme var tema på et sidemøte arrangert av Albania, Jordan, Marokko, USA, Vatikanet og Unesco. Selv om det var enighet om at utdanning kan spille en viktig rolle i arbeidet med å motvirke radikalisering av ungdom, ble det understreket at det ikke er slik at utdanning i seg selv automatisk bidrar positivt. Innholdet i utdanningen er avgjørende.

Albania og Jordan pekte på revidering av fagplaner som nødvendig. Kardinalen påpekte rollen trosbaserte organisasjoner kan spille. Innlederen fra animasjonsselskapet Big Bad Boo fortalte om deres erfaring med bruk av tegneseriefigurer for å bekjempe voldelig ekstremisme og bygge positive verdier. Unesco har utviklet en veiledning for lærere om hvordan de kan jobbe i klasserommet for å forhindre voldelig ekstremisme.

Karibiske og nordiske land undertegner samarbeidsavtale

Det var god stemning på den norske FN-delegasjonen da utenriksminister Brende sammen med sine fire nordiske kollegaer undertegnet en intensjonsavtale (Memorandum of Understanding - MoU) med de karibiske utenriksministrene (Caricom).

De karibiske landene ønsker samarbeid om hav, klima, sårbarhet for naturkatastrofer, behandlingen av mellominntektsland i de multilaterale finansinstitusjonene, bank/finanssektoren m.m. MoU-en oppfordrer til politisk dialog og annet samarbeid på en rekke områder.

Sveriges Margot Wallström benyttet også anledningen til å takke de karibiske landene for støtten da Sverige ble valgt inn i Sikkerhetsrådet tidligere i år. Hun forsikret om at Sverige vil ivareta de små landenes utfordringer og oppfordret til fortløpende dialog under medlemskapsperioden.

Utvikling i Afrika

Nepad – New Partnership for Africa's Development – organiserte et sidemøte om et nytt «skills initiative» som er et samarbeid mellom Tyskland og Den afrikanske union (AU) om yrkesopplæring, som i hovedsak retter seg mot land i Vest-Afrika. Et panel med innledere hovedsakelig fra afrikanske land delte idéer og erfaringer med å stimulere til jobbskaping for ungdom i Afrika.

Fra norsk side er det interessant å følge dette initiativet med tanke på mulige koblinger til programmet Skills for Opportunities and Growth in Africa (Soga) som Norge støtter og den nye norske yrkesopplæringsordningen som nylig ble lansert.

Utdanning

Norge deltok i en rekke sidearrangementer om utdanning. Under et frokostmøte lanserte Dubai Cares et nytt forskningsinitiativ for å stimulere til mer og bedre forskning om utdanning i krise og konflikt. De forente arabiske emirater setter av ti millioner dollar over de neste fem årene til initiativet. Bakgrunnen for initiativet er en erkjennelse av at det forskes for lite på utdanning i krise og det er behov for å lære mer om hvilke tilnærminger som gir best resultater.

Building Evidence in Education (BE2) – et donornettverk som arbeider for å fremme mer og bedre forskning på utdanning og sørge for at kunnskap blir brukt i politikkutforming – arrangerte et møte med tre av medlemmene fra utdanningskommisjonen for å drøfte hvordan nettverket kan hjelpe til å ta enkelte av kommisjonens anbefalinger videre.

Det ble blant annet konkludert med at nettverket vil se på muligheten for å publisere forskning som er gjort for kommisjonen i et fagtidsskrift, eventuelt vurdere om det bør etableres et nytt fagtidsskrift for utdanningsforskning fordi kvaliteten på eksisterende tidsskrifter anses om svært varierende.

Qatar arrangerte, sammen med en rekke partnere, et møte om å styrke høyere utdanning i krisesituasjoner. Behovet for en hurtig reaksjonsmekanisme for høyere utdanning ble drøftet. UNHCRs Antonio Guterres og Qatars utenriksminister Sultan bin Saad Al-MuR var blant innlederne.

Formålet med møtet var å sette høyere utdanning i konflikt og krise tydeligere på agendaen, skape arena for å drøfte hvordan man kan fremme området og tiltrekke seg mer finansiering slik at ikke flere generasjoner studenter går glipp av studier.

I mange land er det fremdeles store forskjeller på kvaliteten i utdanningen barn og unge får avhengig av familiens inntektsnivå, etnisk, religiøs og språklig bakgrunn, hvor barna bor etc. Det er behov for mer oppdelte data til å kunne forske på hvordan man kan få med de barna og unge som i dag faller utenfor. Dette var tema for seminar som bl.a. amerikanske Redd Barna arrangerte: Education Equity by 2030: Met by all. Initiativet har som mål å sikre tilgang til disaggregerte data, for så å kunne forske på ulikheter og påvirke politikkutvikling.

Bilaterale samtaler

De norske politikerne har et intenst møteprogram under høynivåuken. Her fra statsministerens og utenriksministerens samtale med Colombias president Juan Manuel Santos.