FNs høynivåuke 2016: Dagsrapport 4

• Statsminister Solberg understreket at verden ikke må bevege seg vekk fra et regelbasert system mot et system basert på konfrontasjon og uforutsigbarhet. Det er behov for å samle seg rundt det multilaterale systemet med fornyet styrke.
• Hun påpekte samtidig at verden også har klart å samle seg for å løse felles utfordringer, særlig Paris-avtalen og 2030-agendaen.
• Statsministeren utfordret Israel og Palestina til å følge opp anbefalingene fra Midtøsten-kvartetten. Innleggene fra president Abbas og statsminister Netanyahu gjorde det imidlertid klart at avstanden mellom de to er stor.
• Utenriksministeren lanserte FN70-initiativets anbefalinger til FNs neste generalsekretær sammen med kolleger fra Ghana, Etiopia, Indonesia, Jordan, Mexico og Colombia.
• Den norske delegasjonen deltok i en rekke sidearrangementer om bl.a. klima og miljø, humanitære kriser og flyktningspørsmål, Sør-Sudan, seksualisert vold i konflikt og kvinners, barns og ungdoms helse.

Generaldebatten. Norges hovedinnlegg

Mahmoud Abbas, presidenten i Palestina, åpnet sin tale med å uttrykke at han ikke ville vært tvunget til å holde dagens innlegg dersom det palestinske folk hadde blitt hørt og konflikten var blitt rettferdig løst. Resten av talen fokuserte på konflikten mellom Palestina og Israel.

Presidenten gikk langt tilbake i historien for å understreke hvordan det palestinske folket har vært offer for Israels urettmessige okkupasjon, på tross av at Palestina i 1967 aksepterte etableringen av den palestinske staten med grenser mot Øst-Jerusalem. «Hva mer kan forventes av oss?», spurte han. Han understreket at Palestina aldri kan akseptere den nåværende situasjonen, og at den eneste måten å bekjempe terrorisme og ekstremisme og å oppnå sikkerhet og stabilitet i regionen på, er å ende den israelske okkupasjonen av Palestina og sikre friheten og uavhengigheten til det palestinske folk.

Abbas la også vekt på at Palestina ikke har noen konflikt med den jødiske religionen eller det jødiske folk, men utelukkende med Israels okkupasjon av palestinsk land.

Abbas avsluttet sin tale med å uttrykke et håp om at han ikke skulle trenge å holde et lignende innlegg igjen ettersom det hviler et kollektivt ansvar på verdenssamfunnet om å sørge for at 2017 er året hvor den israelske okkupasjonen kommer til en ende.

Før Israel fikk sjansen til å svare på Abbas innlegg var det Norges statsminister Erna Solbergs tur til å ta plass på talerstolen i generalforsamlingen. Statsministeren startet med å vise til grove brudd på FNs prinsipper som verden har vært vitne til de siste årene. Hun påpekte samtidig at verden også har klart å samle seg for å løse felles utfordringer, særlig Paris-avtalen og 2030-agendaen.

Statsministeren sa at vi ikke må la frykten styre våre handlinger. Verden må ikke bevege seg vekk fra et regelbasert system mot et system basert på konfrontasjon og uforutsigbarhet. Det internasjonale samfunnet må samle seg rundt det multilaterale systemet med fornyet styrke.

Videre nevnte Solberg at regionale og globale makthavere må handle for å sikre en varig våpenhvile og humanitær bistand i Syria - men at det ikke bare er Syria vi må fokusere på. Hun benyttet plasseringen mellom Palestina og Israel på talerlisten til å sende en beskjed til de to statslederne om å følge opp anbefalingene fra Midtøsten-kvartetten.

Statsministeren fremhevet også viktigheten av at FNs fredsoperasjoner leverer i henhold til deres mandater om å beskytte sivile, og at Norge vil fortsette å støtte opp om reformen av disse operasjonene.

I løpet av uken har antimikrobiell resistens vært et viktig tema, og Solberg påpekte at det nå er viktig at alle gjør det som må gjøres på hjemmebane. Hun fremhevet også at bekjempelse av disse globale helseutfordringene krever internasjonalt samarbeid.

Hun avsluttet med å påpeke at FNs mandat fortsatt er gyldig i aller høyeste grad, men at FN også må reformeres for å kunne møte fremtidige utfordringer.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu brukte som vanlig sterke retoriske virkemidler for å formidle sitt budskap om at FN retter et uforholdsmessig sterkt fokus mot Israel, på bekostning av en rekke andre konflikter og humanitære kriser i verden. I forlengelsen av dette kalte han FNs menneskerettighetsråd for en vits. Statsministeren gikk i mindre grad enn Palestinas president inn på konkrete elementer i Israel/Palestina-konflikten. Han fordømte Abbas for hans tale, og mente at presidenten satt fast i fortiden.

Samtidig uttrykte han at Israel har en «lys fremtid» i FN ettersom stater over hele verden er i ferd med å endre sitt syn på Israel, og samtidig lener seg på Israel for landets kunnskaper innenfor bekjempelse av terrorisme, bruk av teknologi og cyber-sikkerhet. Statsministeren forsøkte med dette å rette fokuset mot andre aspekter ved Israel enn landets konflikt med Palestina.

FN 70. Råd til den neste generalsekretæren

Utenriksministeren lanserte FN70-initiativets anbefalinger til FNs neste generalsekretær. Lanseringen ble gjort sammen med FN70-partnerlandene på International Peace Institute (IPI). Utenriksministeren delte derfor podiet med sine kolleger fra Ghana, Etiopia, Indonesia og Jordan samt viseutenriksministre fra Mexico og Colombia.

Forut for lanseringen hadde ministrene et lukket møte hvor de diskuterte samarbeidet så langt og veien videre. Under den åpne lanseringen var det over 100 tilhørere, for det meste fra andre lands delegasjoner, sivilt samfunn og tenketanker i New York. Møtet ble ledet av Pamela Falk, FN-korrespondent for tv-nettverket CBS. De fem anbefalingene er 1) Lytt til alle land, men vær din egen sjef. 2) Vær vår beste diplomat. 3) Vær en aktivist. 4) Vær en talsperson for verdens fordrevne. 5). Vær en menneskerettighetsforsvarer.

Mange av FN70-landene trakk frem anbefaling nummer én om behovet for en sterk og uavhengig generalsekretær som den viktigste, og noe som skilte FN70 fra mange andre initiativer for FN-reform. Flere av ministre trakk også frem den tverregionale sammensetningen til gruppen. Anbefalingene vil bli overlevert til ny generalsekretær når vedkommende er utpekt. Det vil bli videre oppfølging utover høsten og inn i embetsperioden til neste generalsekretær. I dette arbeidet vil en både jobbe opp mot andre medlemsland, beholde samarbeidet med FN70-partnerlandene og forsøke å være en støtte for den nye generalsekretæren når vedkommende begynner i «verdens mest umulige jobb».

Sør-Sudan

Utenriksminister Brende var en av paneldeltakerne under høynivåmøtet om den humanitære situasjonen i Sør-Sudan. Utenriksministeren var tydelig på at dette er en menneskeskapt humanitær krise og at partene i Sør-Sudan må implementere fredsavtalen og bedre den humanitære tilgangen. Han la vekt på det sterke norske engasjementet i Sør-Sudan, både i form av støtte til oppfølgingen av fredsavtalen og på bistandssiden. Utenriksministeren viste også til at Norge nylig annonserte ytterligere 40 millioner kroner i humanitær bistand til Sør-Sudan, og at vår samlede humanitære støtte til Sør-Sudan med dette ligger på 190 millioner kroner. Våre hovedprioriteringer er matvaresikkerhet, beskyttelse og utdanning.

Fredsoperasjoner

Statssekretær Tone Skogen deltok onsdag 21. september på en ministermiddag på International Peace Institute (IPI) om reform av FNs fredsoperasjoner. Formålet med arrangementet var å gjøre opp status og se fremover med bakgrunn i anbefalingene fra The High-Level Independent Panel on Peace Operations (Hippo) som leverte sin rapport i juni 2015.

Terje Rød-Larsen innledet med å vise til at det et drøyt år etter at rapporten fra høynivåpanelet forelå, er det naturlig å gjøre opp status. Han betonte betydningen av at uansett hvilke kapasiteter FNs fredsoperasjoner trenger, må arbeidet de gjør alltid være styrt av FNs prinsipper for fredsbevaring og de tre p'ene Hippo lanserte: Politics, Partnership og People. Det er viktig å erkjenne at fredsbevaring, hvor effektive de enn måtte være, til syvende og sist er kostbare tiltak som resultat av manglende eller feilslått forebygging.

Statssekretær Tone Skogens hovedbudskap var at den fremdrift som nå er skapt for reform av FNs fredsoperasjoner må opprettholdes. Forebygging må stå i sentrum for reformarbeidet. FN må bruke hele spekteret av fredsoperasjoner og det må investeres mer i FNs politiske funksjoner, herunder politiske operasjoner. FN må også arbeide med andre for å nå sine mål. Partnerskapet med regionale organisasjoner, særlig Den afrikanske union (AU) er godt, men må videreutvikles.

De fleste deltakerne tok til orde for at forebygging må gis større oppmerksomhet. Diplomati og politiske løsninger må gis høyeste prioritet. Dagens fredsoperasjoner skjer i en helt annen kontekst enn det fredsbevarende operasjoner i sin tid ble utformet for. Operasjoner i et asymmetrisk trusselmiljø krever personell med riktig trening, utstyr og kompetanse. Det må være større sammenheng mellom mandatene og ressursene som stilles til rådighet for misjonen.

Mange deltakere tok til orde for at beskyttelse av sivile må være FNs hovedoppgave. For å oppnå dette er det nødvendig at FN-operasjonene tar i bruk moderne teknologi. Utvikling av partnerskap, særlig med AU, er nødvendig. Det var unison fordømmelse av seksuelle overgrep. FN og troppebidragsytende land må gjøre sitt ytterste for å forhindre overgrepene og stille gjerningspersonene til ansvar.

Tiltak mot kjønnsbasert vold

Sveriges utenriksminister Wahlstrøm ledet en uformell diskusjon om hvordan en kan oppnå og måle forbedret beskyttelse og forebygging av kjønnsbasert vold i krisesituasjoner. Fra norsk side deltok statssekretær Skogen.

Følgende ble fremhevet: Myndigheter og parter i konflikt må ansvarliggjøres for kjønnsbasert vold. Humanitære aktører kan forbedre sin innsats ved å gjøre enkle grep som trygge vask- og toalettforhold for jenter og kvinner på flukt og opplysning av veier i leire ol. Alle aktører i den humanitære innsatsen må ansvarliggjøres for at dette gjennomføres.

Man må også finne bedre mekanismer for å støtte lokale kvinnegrupper og en må lytte til dem. Gutter og menn må involveres. Utdanning er helt sentralt i å forebygge og i å gjøre jenter sterke (empowerment). Det ble også lagt vekt på at en må finne måter å måle og sjekke at dette gjøres, at en ikke bare snakker, men også handler.

Videre ble det understreket at en må påse at tematikken fortsetter å stå helt sentralt på den internasjonale agendaen. Det ble også vist til det var flere konkrete mål fra Verdens Humanitære toppmøte knyttet til arbeidet mot kjønnsbasert vold som en må ta videre.

Statssekretær Skogen fortalte at Norge, som en av verdens største humanitære givere, krever at partnerne rapporterer på hvordan kjønnsperspektivet implementeres. Fredsavtalen i Colombia ble av flere trukket frem som et nyvinnende eksempel der inkludering av kvinner og kjønnsbasert vold tas alvorlig.

Baronesse Anelay fra Storbritannia og FNs generalsekretærs spesialrepresentant mot seksualisert vold i konflikt, Zainab Hawa Bangura, ledet onsdag et møte om seksualisert vold i konflikt og om stigmatisering av ofrene. Skammen må flyttes fra offeret til overgriperen, sa Bangura, som fortalte om sine mange møter med ofre for seksualisert vold som ikke søkte hjelp på grunn av den sterke stigmatiseringen. De bokstavelig talt døde av skam.

Den colombianske journalisten Jineth Bedoya fortalte om overgrepene hun ble utsatt for da hun ble kidnappet. Hun hadde valgt å stå fram for å gi ofrene et ansikt og endre holdningene som stigmatiserer ofrene. Seksualisert vold har alltid vært brukt som en krigstaktikk, sa statssekretær Skogen i sitt innlegg, men overgrepene vi er vitne til i dag er mer omfattende enn noensinne. Derfor må arbeidet mot seksualisert vold være en prioritet i all innsats for fred og sikkerhet.

Utvikling og fredsbygging

Statsminister Solberg og FNs generalsekretærs pådrivergruppe for bærekraftsmålene (SDG Advocacy Group) møttes i dag for å planlegge veien videre i arbeidet. Som avtroppende generalsekretæren trakk Ban Ki-moon fram at bærekraftsmålene tilhører verdens land og folk. Uansett hvem som er generalsekretær vil SDG-arbeidet følges opp. Statsministeren takket Ban for hans innsats med å få på plass bærekraftsmålene og Paris-avtalen og forsikret Ban om at hun ville fortsette sitt pådriverarbeid med samme intensitet.

Statsministeren holdt innlegg under lanseringen av en ny rapport om kvinners økonomiske stilling. Rapporten er resultat av arbeidet til en høynivågruppe som ble nedsatt av FNs generalsekretær for å studere og fremme anbefalinger for å bedre kvinners økonomiske stilling. FNs generalsekretær Ban Ki-moon deltok sammen med bl.a. presidentene for IMF og Verdensbanken, Christine Lagarde og Jim Kim, Costa Ricas president Luis Guillermo Solís Rivera, direktør Simona Scarpaleggia i Ikea, lederne for ILO, UN Women, sivilsamfunnsrepresentanter og representanter fra akademia og næringsliv.

Rapporten redegjør for hvorfor kvinners økonomiske deltakelse er viktig, identifiserer utfordringer, gir eksempler på hva som gir resultater og oppfordrer til global handling. Anbefalingene dreier seg blant annet om å endre kjønnsroller, fjerne diskriminerende lover, investere i sosiale tjenester, bygge kapasitet, endre bedriftskultur, bedre offentlig sektors sysselsettingspolitikk, styrke kvinners synlighet og representasjon og bruk av data.

Statssekretær Skogen deltok torsdag på et seminar om sammenhengen mellom sysselsetting og fredsbygging («Impact of Employment Programmes on Peacebuilding»). Møtet var et samarbeid mellom FN (FNs kontor for fredsbygging, UNDP og Ilo) og Verdensbanken hvor en forsøkte å gå mer inn i dybden på problemstillingen. Dette samarbeidet kom i stand under det sveitsisk-norske trust-fondet etablert for å fremme samarbeid mellom de to institusjonene.

Det analytiske arbeidet som har blitt gjort viser at det ikke er så enkelt å etablere, og dokumentere, denne sammenhengen som man kunne tro. Presidenten i Den sentral-afrikanske republikk var æresgjest og gikk gjennom noen av de utfordringen de står ovenfor. Statssekretær Skogen holdt en innledning hvor hun trakk frem at vi må bli bedre til å finne sammenhengen mellom jobbskaping og fredsbygging.

Hun trakk også frem viktigheten av utdanning for å komme inn i arbeidslivet. En representant fra Den demokratiske republikken Kongos arbeidsgiverforening fremholdt at giverland i sine programmer for næringsutvikling i sårbare stater ofte overså privat sektor. Flere kommenterte at privat sektor kan være forbausende god til å etablere arbeidsplasser, selv under de vanskeligste forhold. Sveits holdt avsluttende innlegg.

Kvinners, barns og ungdoms helse

Sammen med generalsekretær Ban Ki-moon og president Jim Kim i Verdensbanken, lanserte statsminister Solberg høynivårapporten om den globale finansieringsfasiliteten for kvinners, barns og ungdoms helse (GFF). Solberg er initiativtaker til rapporten der mer enn 30 stats- og regjeringssjefer og globale helseledere har tatt til orde for å bygge bærekraftige helsesystemer gjennom nasjonal ressursmobilisering.

Norge fikk skryt for sitt lederskap i finansieringsordningen og statsministeren fikk anerkjennelse for å ta initiativet til rapporten, ett år etter at GFF ble lansert under konferansen Finansiering for utvikling i Addis Abeba i 2015. Statsministeren brukte anledningen til å oppmuntre andre til å bli med i finansieringsordningen, som baner vei for bærekraftig finansiering av utvikling.

Verdensbankens president annonserte utvidelse av ordningen inn i ytterligere fire afrikanske land. Dermed får 16 land så langt støtte fra GFF, hvorav 14 afrikanske.

Under en frokost torsdag deltok statssekretær Skogen på lanseringen av en serie paneldebatter sammen med De forente arabiske emirater og med HKH prinsesse Sarah Zeid som ordstyrer. Debattserien skal ta for seg hvordan kvinner, barn og ungdom i humanitære situasjoner, krise og konflikt skal nås med basishelsetjenester og -utstyr. Flest kvinner, barn og ungdom dør ved slike omstendigheter.

Lanseringen skjedde innenfor rammen av initiativet Every Woman Every Child Everywhere. Koordinator for bærekraftsmålene, David Nabarro, stilte opp på lanseringen i tillegg til Mohammed Yunus, Elhadj As Sy i Det internasjonale forbundet for Røde Kors/Røde Halvmåne (IFRC) og mange flere. Skogen redegjorde for norske konkrete satsinger i skjæringspunktet mellom helse, utdanning, humanitært arbeid og sikkerhet. Den neste paneldebatten blir under Habitat III i oktober og klimakonferansen (COP 22) i november.

Klima og miljø

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen deltok på møte i Høyambisjonskoalisjonen. Koalisjonen ble formet under klimatoppmøtet i Paris i fjor og hadde stor innflytelse på at vi fikk en ambisiøs global klimaavtale. På møtet i New York ble det diskutert hvordan bidra til fremgang på de prioriterte områdene for koalisjonen.

Norge v/statsråden ledet diskusjonen om arbeidet med økte ambisjoner. Statsråden la i sitt innlegg vekt på innsatsen som alle land må gjøre de kommende årene for å implementere sine nasjonale mål under Parisavtalen, og at det neste klimapartsmøtet i Marokko i november (COP22) tydelig må vise fremgang når det gjelder å følge opp det som ble vedtatt i Paris med mer detaljert regelverk.

På møtet ble det også diskutert muligheten for at Parisavtalen kan tre i kraft allerede i år, og hvordan vi kan tilstrebe beslutning under Montreal-protokollen om utfasing av de sterke klimagassene hydrofluorkarboner (HFK), og om arbeidet under ICAO (sivil luftfart) og IMO (internasjonal skipsfart).

Statsråd Helgesen deltok på et høynivåmøte og en pressekonferanse om HFK-gasser. Helgesen annonserte at Norge vil gi et ekstrabidrag i 2017 på 2,3 millioner kroner til Montrealprotokollens multilaterale fond til arbeidet med å fase ut HFK i utviklingsland. På pressekonferansen sa Helgesen at en HFK-avtale vil være det viktigste enkelttiltak verdens land kan gjøre i 2016 for å bremse klimaendringene.

Målet er at verdens land skal enes om en regulering av HFK på partsmøtet under Montrealprotokollen som finner sted i Kigali, Rwanda, 10.-14. oktober. Helgesen vil delta på møtet.

Statsråd Helgesen deltok også på et møte i SIDS (Small Island Development States)–partnerskapet. Partnerskapet ble formelt etablert i desember 2015 og har som oppgave å følge opp forpliktelser og lovnader som har blitt til gjennom partnerskapet, samt oppfordre til nye prosjekter og partnerskap for en bærekraftig utvikling i SIDS.

Helgesen sa i sitt innlegg at Norge har et nært samarbeid med SIDS, blant annet i klimaforhandlingene, og at denne gruppen land er særlig sårbare for klimaendringene. Helgesen la også vekt på andre globale utfordringer som viktigheten av varsling av naturkatastrofer, tilgang til energi, forsvarlig forvaltning av hav og marine ressurser. I dette arbeidet er SIDS vår samarbeidspartner, sa Helgesen

Statsminister Erna Solberg var torsdag vert for et møte om den blå økonomien og bærekraftige hav. Med seg hadde statsministeren en rekke toneangivende land og aktører innenfor havagendaen. I panelet satt blant annet Chiles president Bachelet, leder av kommisjonen for Den afrikanske union, Zuma og Indonesias visepresident Kalla. Presidenten for partskonferansen under Klimakonvensjonen, Frankrikes miljø-, energi- og klimaminister Royal, deltok også.

Møtet engasjerte til diskusjon rundt konkret handling for å nå bærekraftsmål 14. Solberg understreket i sin innledning at det er fullt mulig å kombinere aktiviteten i havbasert industri med sunne og produktive hav, så lenge gode miljøstandarder etterleves både nasjonalt og internasjonalt. På møtet deltok også presidenten for Marshall-øyene og utenriksministrene fra både Maldivene og Tuvalu. Privat sektor var representert ved Sturla Henriksen, leder i Norges rederiforbund. Norges rolle som attraktiv partner innenfor havspørsmål og utvikling av en bærekraftig blå økonomi, særlig med tanke på erfaring og kunnskapsdeling, ble understreket av alle paneldeltakerne.

Finansiering av flyktningkriser

Utenriksminister Brende deltok onsdag kveld i en paneldiskusjon om innovative finansieringsmekanismer til støtte for mellominntektsland som huser store flyktninggrupper. Det var stor interesse for arrangementet, som ble ledet av president Jim Kim i Verdensbanken og FNs visegeneralsekretær Jan Eliasson.

Utenriksministeren viste til Norges pådriverrolle i etableringen av mekanismen til støtte for Jordan og Libanon, og behovet for å bygge videre på dette initiativet. Han berømmet FN og Verdensbanken for arbeidet med å sikre bedre koblinger mellom humanitær bistand og langsiktig utvikling i langvarige flyktningsituasjoner.

Kulturarv og terrorisme

Jordan og Italia arrangerte et møte, i samarbeid med Unesco, UNODC og Interpol, om bevisst ødeleggelse av kulturarv i krig og konflikt og ulovlig handel med kulturgjenstander. Særlig har ødeleggelsene i Mali, Syria og Irak fått verdens oppmerksomhet. Ulovlig handel bidrar til finansiering av terrorvirksomhet og organisert kriminalitet. Norges innlegg la vekt på at alle stater har et ansvar for å iverksette tiltak for å forhindre dette. Norge støtter dette arbeidet bl.a. gjennom støtte til Unesco. Videre har Norge i regi av Nordisk ministerråd satt i gang en prosess for å se på forebyggende nasjonale tiltak.

Reform av Sikkerhetsrådets arbeidsmetoder

Ekspedisjonssjef Kjersti Andersen deltok for Norge til støtte for atferdskoden utarbeidet av ACT-gruppen av land som støtter økt ansvarlighet og åpenhet i Sikkerhetsrådet. Koden oppfordrer alle medlemsland til å ikke stemme imot resolusjoner som skal hindre folkemord og krigsforbrytelser.

Møtet var organisert av Liechtenstein. 112 land har tilsluttet seg koden. Finland, Irland, Ungarn, Latvia, Litauen, Mexico og Costa Rica var blant øvrige land som talte, på politisk nivå, foruten Finlands eks-president Ahtisaari og høykommissæren for menneskerettigheter.