FNs høynivåuke 2016: Avsluttende rapport

• Høynivåuken er av britiske kolleger blitt døpt «diplomati-OL», bare at den inntreffer hvert eneste år.
• Som et OL representerer den en organisatorisk og logistisk kraftanstrengelse, og de fleste involverte puster lettet ut når den er over. Samtidig er høynivåuken en kilde til inspirasjon for alle som er opptatt av utenrikspolitikk og internasjonale forhold.
• Ikke noe annet sted har statsledere, statsråder og diplomater fra store og små land i hele verden anledning til å møtes for å drøfte alle vår tids politiske utfordringer og mobilisere til felles handling. Slik markerer den FNs unike betydning som global politisk møteplass.
• De mange uløste konfliktene og de katastrofale humanitære konsekvensene, særlig opptrappingen av krigen i Syria, har dannet et dystert bakteppe. Til tross for intens møtevirksomhet har ikke USA og Russland kommet nærmere enighet om tiltak for å få stanset kamphandlingene.
• Blant de positive nyhetene dette året var det særlig inngåelsen av fredsavtalen i Colombia og fremdriften mot ikrafttredelse av Parisavtalen om klima som dominerte. Norge fikk bred anerkjennelse for vår rolle i Colombia-prosessen.
• Årets møter var også preget av at det var siste gang for både USAs president Barack Obama og FNs generalsekretær Ban Ki-moon. Begge advarte i sine taler i generalforsamlingen mot økende splittelse, autoritære strømninger, nasjonalisme, ekstremisme og politisk underskudd.
• Begge oppfordret til å mer internasjonalt samarbeid og økt støtte til globale institusjoner for å gjøre dem i stand til å løse tidens utfordringer.
• For Norge er høynivåuken en viktig anledning til å synliggjøre bredden i Norges utenrikspolitiske innsats og støtte til FN. Vi har vært representert av statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende, klima- og miljøminister Vidar Helgesen, innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug og helse- og omsorgsminister Bent Høie.
• Noen av hovedsakene har vært flyktninger og migrasjon, bærekraftsmålene, med særlig fokus på utdanning, antimikrobiell resistens, klima og miljø, styrking av internasjonalt fredsdiplomati og FN-reform.
• Høynivåuken har også gitt en viktig anledning til å markere starten på Norges kampanje for å bli valgt inn i FNs sikkerhetsråd i 2020.

Norge i spissen for et globalt utdanningsløft

Statsminister Solberg avsluttet sin ukelange maraton lørdag kveld med å mane 60.000 engasjerte verdensborgere i Central Park til å bidra til det største løftet for global utdanning i moderne historie. Det er vanskelig å finne en bedre ramme enn Global Citizen Festival for å synliggjøre Norges lederskap for det globale utdanningsløftet. Statsminister Solberg møtte fredag kveld Rihanna for en samtale. Rihanna er nylig utpekt som global «ambassadør» for utdanningssatsingen.

Høynivåukens dystre bakteppe: Syria-krigen og andre uløste konflikter

De mange alvorlige konfliktene, og særlig krigen i Syria og de påfølgende katastrofale humanitære konsekvensene, har preget høynivåuken. Angrepet mot hjelpeforsendelsene øst av Aleppo sjokkerte en hel verden. Stormaktene har i løpet av uken forhandlet om våpenstillstand, humanitær tilgang samt om politiske løsninger for Syria. Dette har skjedd i Sikkerhetsrådet, den internasjonale støttegruppen (ISSG) og bilateralt, først og fremst mellom USA og Russland.

Norge har fulgt prosessene tett og utenriksministeren møtte FNs sjefsforhandler, Staffan de Mistura, fredag. Sikkerhetsrådet møttes påny søndag som respons på eskaleringen av det som allerede var en prekær situasjon i Aleppo. Det er imidlertid ikke noe som tyder på at hovedaktørene USA og Russland etter dette er nærmere noen enighet om stans i kamphandlingene.

Norge har også deltatt i en rekke møter om konfliktene i bl.a. Israel/Palestina, Sør-Sudan, Somalia, Mali, Tsjad og Afghanistan.

Fra plenumsdebatten i generalforsamlingen de siste dagene

Russlands utenriksminister, Sergej Lavrov, tok opp konflikten i Syria, og hevdet at Russlands militære bistand til den syriske regjeringen er hovedårsaken til at landet enda ikke har kollapset. Han trakk blant annet frem opprettelsen av Den internasjonale støttegruppen for Syria (ISSG) som et viktig initiativ for syrisk selvbestemmelse av landets fremtid.

Videre kritiserte Lavrov den nye regjeringen i Ukraina for å bruke krisen til å oppnå korrupte geopolitiske mål, og for å motsette seg implementering av Minsk-avtalen av 2015. Han mente at gjennomføring av avtalen er det eneste som vil skape sikkerhet og samarbeid i det euro-atlantiske området, og at hverken Nato eller EU vil være i stand til å skape kollektiv enhet uten at man ender opp med vinnere eller tapere.

Nord-Koreas nylige atomprøvesprengninger har også skapt reaksjoner hos Russland, og Lavrov oppfordret Pyongyang til å avslutte atomrakettprogrammet, og til å slutte seg til Ikke-spredningsavtalen. Samtidig understreket han at situasjonen på Korea-halvøya ikke bør brukes som et påskudd for en ytterligere militarisering av Nordøst-Asia, eller utplassering av amerikanske raketter.

Lavrov anerkjente at Parisavtalen nå er blitt en viktig del av FNs aktiviteter, og han etterspurte klare regler og prosedyrer som en forutsetning for vellykket implementering.

Under Tysklands hovedinnlegg brukte utenriksminister Steinmeier valget mellom handling eller passivitet for å belyse flere problemstillinger. Ifølge Steinmeier står Europa overfor et valg: Valget mellom å kjempe for å holde Europa sammen, eller å la populister dra unionen fra hverandre. Presidentvalget i USA var også et spørsmål om samarbeid eller løsrivelse, og han tydeliggjorde at utfallet vil berøre alle.

I likhet med andre land uttrykte Steinmeier stor bekymring over situasjonen i Syria. Han sa at Assad ikke må få lov til å bestemme Syrias fremtid, og poengterte samtidig behovet for å beholde Syrias grenser, uten at etniske skillelinjer danner nye geografiske grenser i landet.

Steinmeier avsluttet med å minne forsamlingen på Tysklands kandidatur til en plass i sikkerhetsrådet for perioden 2019-2020, hvor temaene "fred, rettferdighet, innovasjon og samarbeid" vil være deres rettesnor.

Nord-Koreas utenriksminister Ri Yong Ho beskrev en stadig utrygg verden i sin tale, og trakk frem Korea-halvøya som det mest ustabile området i verden i dag. Han utelukket ikke at urolighetene i dette området kunne utløse en atomkrig. Utenriksministeren gikk også hardt ut mot Sør-Korea og USAs fiendtlige fellesøvelser på halvøya, og brukte dette til å rettferdiggjøre de nylige prøvesprengningene. Han slo også fast at Nord-Korea vil fortsette å styrke sine nasjonale kjernefysiske styrker i kvantitet og kvalitet, for å forsvare sin eksistens og verdighet mot USA: "Going nuclear armed is the policy of our state".

Visepresident Taban Deng Gai av Sør-Sudan anerkjente at landets ledere feilet i håndteringen av interne problemer, som resulterte i nye utbrudd i juli. Han kunne nå melde fra om at det var fredelig og stabilt, og at liv begynte å gå tilbake til det normale. Visepresidenten trakk samtidig frem effektene av krigen og de økonomiske problemene, og oppfordret investorer og partnere til å bistå i oppbyggingen av landet, og for å møte bærekraftsmålene. Deng Gai siktet til FN-operasjonen Unmiss da han nevnte at ekstern involvering i konflikten i Sør-Sudan kan være krevende. Han presiserte derfor at myndighetene må inkluderes når implementeringen av resolusjon 2304 diskuteres.

Somalia understreket at kampen mot terrorisme er en viktig prioritet for landet, og viste sin takknemlighet til de fredsbevarende styrker som har hjulpet Somalia til å «militært beseire» terrorgruppen Al Shabaab. Landene Maldivene og Grenada fremhevet deres nasjonale strategi og handlingsplan for å forebygge og motvirke voldelig ekstremisme.

Maldivene understreket at de små øystatene er spesielt sårbare for klimaendringer, og oppfordret det internasjonale samfunnet til å fortsette å arbeide for å beskytte miljøet og investere i bærekraftig utvikling. Maldivene viet også mye oppmerksomhet til likestilling og «leave no one behind»-konseptet, og understreket at kvinner og jenters rettigheter og inkludering i samfunnet er betydelig for landets økonomiske utvikling.

For første gang siden Maldivene ble medlem av FN, la de frem sitt kandidatur til Sikkerhetsrådet for perioden 2019-2020. Til slutt understreket Maldivene sin bekymring for helsetilstanden til verdens hav, og la vekt på at problemet trenger en kollektiv tilnærming.

Klima: Gode nyheter for Parisavtalen

Blant de gode nyhetene under årets høynivåuke er fremdriften mot ikrafttredelse av klimaavtalen, som ble inngått i Paris i desember i fjor. Parisavtalen trer i kraft når minst 55 land – som til sammen står for minst 55 prosent av de globale utslippene av klimagasser har sluttet seg til. Status etter høynivåuken er at 60 land har ratifisert, og de står for 48 prosent av utslippene. En rekke land kom til denne uken i forbindelse med FNs hovedforsamling i New York. Det er dermed gode sjanser for at avtalen kan tre i kraft i år.

Et hovedinntrykk fra de politiske samtalene er at Parisavtalen har blitt det vendepunkt den var ment å være – og det har vært mange engasjert diskusjoner i hvordan internasjonalt klimasamarbeid kan styrkes. Mange har pekt på at man nå må fokusere på rask gjennomføring av avtalen. Det gjenstår også å lage konkret regelverk under Parisavtalen. Dette regelverket vil trolig ikke være ferdig før i 2018.

Den norske delegasjonen deltok på en rekke andre klimarelaterte møter. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen og utenriksminister Børge Brende deltok bl.a. på Major Economies Forum on Climate Change and Clean Energy (MEF). MEF ble opprettet i 2009 før klimakonferansen i København. Hensikten er å fremme dialog og lederskap mellom de største klimautslippslandene.

Statsråd Helgesen deltok også i et møte som FNs miljøprogram (Unep) og Organisasjonen for internasjonalt kriminalpolitisamarbeid (Interpol) arrangerte, for å sette søkelyset på miljøkriminalitet. I sitt innlegg sa Helgesen at miljøkriminalitet er en alvorlig form for organisert kriminalitet som er mer utbredt nå enn tidligere. Vi må jobbe for en anerkjennelse globalt av at miljøkriminalitet er mer enn bare utrydding av arter, som har vært den klassiske tilnærmingen. Vi må få til en helhetlig tilnærming hvor man ser miljøkriminalitet i sammenheng med annen organisert kriminalitet, sa Helgesen.

Hvordan kan vi unngå at antibiotika slutter å virke?

Onsdag ble det arrangert et høynivåmøte om antibiotikaresistens hvor statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie representerte Norge. Møtet fikk bred internasjonal nyhetsdekning og vi oppnådde intensjonen om å sette saken høyt på den internasjonal dagsorden. En erklæring mot antibiotikaresistens som bygger en felles problemforståelse og gir et sterkt mandat til Verdens helseorganisasjon (WHO), andre FN-organisasjoner og medlemslandene om å øke innsatsen basert på prinsippet om «én helse», ble lagt frem.

Erklæringen ber FNs generalsekretær om å sette ned en egen gruppe for å koordinere arbeidet, og ber generalsekretæren rapportere om arbeidet under FNs 73. generalforsamling om to år. FNs generalsekretær Ban Ki-moon samt generalsekretærene for WHO, FN organisasjonen for ernæring og jordbruk (FAO) og verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) innledet møtet. Den norske statsministeren var hovedpersonen i en etterfølgende paneldiskusjon om tverrsektorielle utfordringer. Hennes opptreden hadde hovedvekt på unødvendig bruk av antibiotika hos dyr og fikk positiv oppmerksomhet både blant politikere, organisasjoner og fagfolk. Innlegget ble blant annet omtalt i en artikkel publisert i Washington Post.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie fremførte det norske hovedinnlegget i plenumsdiskusjonen. Innlegget ba om at foreskriving av antibiotika ikke lenger bør være koblet til økonomisk inntjening, at produsentene av antibiotika må stoppe utslipp av produksjonsavfall i lokalmiljøet, behovet for bedre global overvåkning av utbredelsen av antibiotikaresistens og viktigheten av forskning og innovasjon.

Helse- og omsorgsministeren sa også at Norge vil bidra med økonomisk støtte til Verdens helseorganisasjons arbeid mot antibiotikaresistens. Senere på kvelden samme dag deltok helseministeren i en middag sammen med blant andre helseministre og representanter for WHO, FAO og OIE for å diskutere hvordan oppfølgingen av erklæringen kan skje på best mulig måte.

Flukt og migrasjon

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug hadde en rekke bilaterale samtaler i løpet av sitt opphold i New York.

Norges kandidatur til plass i FNs sikkerhetsråd

Årets høynivåuke markerte starten på kampanjen for å få Norge valgt inn i FNs sikkerhetsråd for perioden 2021-22. Med statsministeren i spissen ble kandidaturet tatt opp i en rekke bilaterale samtaler og andre møter. Norge vil konkurrere mot Irland og Canada om to plasser i den vestlige gruppen under valget, som finner sted i FNs generalforsamling i juni 2020.

Oppfølging av utdanningskommisjonens rapport

Noen brukte fredagen til å tenke på arbeidet resten av høsten. Ambassadør Tarald Brautaset møtte, sammen med Gordon Brown, presidenten for generalforsamlingen (PGA), for å diskutere oppfølging av utdanningskommisjonens rapport i FN.

Menneskerettigheter for LHBT-personer

Årets høynivåuke innebar nok et løft i arbeidet for å fremme rettighetene til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre som blir diskriminert på grunn av sin seksuelle legning eller kjønnsidentitet. Et viktig høydepunkt var toppmøtet om dette temaet, med deltakelse av bl.a. Erna Solberg og USAs visepresident Joe Biden.

Norge deltok bl.a. også i et møte i "Equal Rights Coalition", som ble initiert av Uruguay, Argentina, Nederland og USA i sommer. Nettverket består foreløpig av hovedsakelig vestlige og latin-amerikanske land. Formålet er å bekjempe diskriminering og kriminalisering av LHBT-personer, dele informasjon og samarbeide om tiltak, men uten å være så aktivistisk at potensielle nye medlemmer fra andre regioner blir skremt bort.

På møtet i Ford Foundation ble det erkjent at man i løpet av veldig kort tid har gjort ekstraordinære framskritt på dette området (og ikke minst sammenlignet med andre prosesser i FN), men at det fortsatt er legitimt for noen land skamløst å erkjenne at de fengsler og dreper LHBT-personer. Amerikanerne var representert på politisk nivå og uttrykte sammen med EUs spesialutsending og høykommissæren for menneskerettigheters representant at arbeidet var ledd i å sikre enhver minoritets rettigheter, og kunne sammenlignes med tidligere tiders kamp mot anti-semittisme og rasisme.

Årets høynivåuke har virkelig stått i LHBT-sakens tegn, noe også Ban Ki-moons mangefargede fotgjengerfelt utenfor FN-bygningen har bidratt til. Den britiske delegaten på dagens møte kunne fortelle at utenriksminister Boris Johnson, da han så fotgjengerfeltet første gangen, hadde utbrutt: "Aaww! Why didn't I think of this myself?"

Mobilisering for bærekraftsmålene

Norge har deltatt i flere arrangementer for å støtte opp om gjennomføringen av bærekraftsmålene. Bl.a. deltok statssekretær Tone Skogen i møtet: "SDG's Coming to Life: Envisioning Common and Resilient Future". Arrangementet ble åpnet av FNs generalsekretær Ban Ki-moon, fulgt av et panel som foruten Skogen bestod av lederen for FNs utviklingsprogram Helen Clark, Tysklands utenriksminister Frank Walter Steinmeier, Somalias utenriksminister Abdisalam Omer, Burkina Fasos utenriksminister Alpha Barry, nobelprisvinner Leymah Gbowee og leder for interesseorganisasjonen for mobiloperatører GSMA, Mats Granryd.

Fra salen deltok et stort antall representanter for sivilt samfunn og privat næringsliv. Formålet var å diskutere hvordan bærekraftsmålene kan gjennomføres ved å se humanitær bistand, konfliktløsning og langsiktig utvikling i sammenheng, og gjennom effektive partnerskap mellom FN, statlige aktører, næringsliv og sivilt samfunn. Skogen viste i sitt innlegg til statsministerens rolle som leder for pådrivergruppen for bærekraftsmålene, sammen med Ghanas president John Mahama. Hun framhevet nødvendigheten av å fokusere på årsakene til problemene og jobbe langsiktig for å redusere behovene og skape robusthet.

Gbowees appell om at det må settes av budsjettmidler til oppfølgingen, både multilateralt og i det enkelte land, fant sterk gjenklang i salen. Behovet for å gjøre kvinner og ungdom til aktører for fred og utvikling ble framhevet av flere.

Sjakktoppmøter

I november forsvarer Magnus Carlsen verdensmestertittelen i sjakk i New York City. Under høynivåuka uke møtte han en av sine største rivaler, nummer tre på verdensrankingen Fabiano Caruana, til en uhøytidelig oppvisningskamp hos generalkonsul Elin Bergithe Rognlie. Kampen var organisert som en tandemkamp med deltakelse av øvrige gjester.

Fredag besøkte statsminister Erna Solberg og verdensmester i sjakk Magnus Carlsen den offentlige ungdomsskolen "Intermediate School 318" i Brooklyn. Over 70 prosent av elevene her kommer fra familier med inntekt under fattigdomsgrensen, over 90 prosent har minoritetsspråklig bakgrunn. Skolen har gjort seg bemerket med USAs beste sjakkprogram og har vunnet flere nasjonale mesterskap enn noen andre. Gjennom sjakk bygges samhold på tvers av sosial og etnisk bakgrunn og mestringen av sjakk øker elevenes skoleprestasjoner.

Øyeblikk vi vil huske

Kransenedleggelse og besøk til 11. september-minnesmerket

Representanter for Snøhetta møtte statsminister Erna Solberg da hun avla minnesmerket for terrorangrepene på World Trade Center 11. september 2001 et besøk. Snøhetta har designet paviljongen, bygget de besøkende bruker for å gå ned i 11. september-museet. Erna Solberg la ned en krans på minnesmerket over de omkomne 11. september. Statsministeren besøkte også museet og observasjonsdekket i 100. etasje i nye One World Tower.

Bredde i engasjementet