Ett år siden fredsavtalen i Colombia

Fredsavtalen satte sluttstrek for en 50 år lang væpnet konflikt, som kostet 220.000 mennesker livet og drev sju millioner på flukt i eget land eller til nabolandene. Siden avtaleinngåelsen har Farc lagt ned våpnene og fått status som politisk parti. Erfaring fra tidligere fredsprosesser viser samtidig at gjennomføringen av en fredsavtale kan være mer krevende enn selve forhandlingene. Blant annet vil det internasjonale samfunnet ha en viktig rolle å spille for å sikre at gjennomføringen av en fredsavtale blir en suksess.  

– Våpennedleggelsen i Colombia har vært vellykket. Prosessen ble overvåket av FN og partene, og foregikk uten alvorlige sikkerhetshendelser. Regjeringen har satt i gang viktige reformer for å følge opp fredsavtalen. Men gjenintegreringen av tidligere soldater er krevende, og flere drap på lokale ledere og menneskerettighetsforkjempere gir grunn til bekymring. Dette er blant flere alvorlige spørsmål Norge tar opp med colombianske myndigheter, sier utenriksministeren.  

– Den 30. november løper den såkalte «fast track»-mekanismen i den colombianske kongressen ut. Denne har gjort det mulig å vedta lover som en oppfølging av fredsavtalen på en forenklet måte, men sentrale lovvedtak utestår fortsatt. Jeg har derfor bedt vår ambassadør i Colombia om å henvende seg til den colombianske kongressen med en oppfordring om å vedta viktige lover for gjennomføringen av fredsavtalen og sikre at disse er i tråd med det som ble avtalt i Havanna, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Gjennom FN og norske humanitære organisasjoner som Norsk Folkehjelp, Caritas og Flyktninghjelpen gir Norge betydelige bidrag til gjennomføringen av fredsavtalen i Colombia. Norge er også blant garantistlandene i fredsforhandlingene mellom den colombianske regjeringen og geriljabevegelsen ELN. Forhandlingene startet opp i Ecuador i februar i år, og partene inngikk en midlertidig våpenhvile i oktober. 

• Brev til kongressen (på norsk - pdf)
• Carta a Presidentes Senado y Camara (pdf)