FNs høynivåuke 2017: Åpningsrapport

New York var preget av diplomatisk speed-dating, høy luftfuktighet, stillestående trafikk og skjerpede sikkerhetstiltak. Ikke overraskende var det tilstedeværelsen av USAs president Donald Trump i FN som skapte de største overskriftene. Statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende og klima- og miljøminister Vidar Helgesen leder Norges delegasjon under høynivåuken.

Hovedsaker:

• Utenriksminister Børge Brende deltok i et møte om reform av FN, ledet av USAs president Donald Trump og generalsekretær António Guterres. Trump og de om lag 130 deltakende landene ga tydelig støtte til generalsekretærens reformbestrebelser. Støtten Trump viste i sitt første møte i FN som president er blitt møtt med positive reaksjoner.
• Statsminister Erna Solberg deltok i festivalen Global Citizen Live! Temaet for Solbergs tale var kvinners og jenters rett til å bestemme over eget liv og seksualitet. Hun åpnet med å sitere Annie Lennox' tekst «Sisters Are Doing It For Themselves» for å understreke poenget.
• Utenriksminister Brende ledet ministermøtet i giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) i FN. Visegeneralsekretær Jeff Feltman var vert for møtet, mens EUs høyrepresentant Mogherini og USA spesialutsending Greenblatt var medverter. Møtet i giverlandsgruppen har som mål å bidra til å styrke det økonomiske samarbeidet mellom Israel og Den palestinske selvstyremyndigheten og bedre den palestinske økonomien.
• Utenriksministeren ledet et møte sammen med Indonesias utenriksminister Retno Marsudi om hvordan partnerskap mellom land i sør kan utfylle tradisjonelt nord-sørsamarbeid i fredsbygging. En rekke utviklingsland med erfaring fra konfliktløsning deltok i møtet, og diskusjonen understreket at disse landenes erfaringer i større grad bør lyttes til i FNs fredsbyggingsinnsats.
• Klima- og miljøminister Vidar Helgesen deltok bl.a. i markeringen av at det er 30 år siden Montrealprotokollen om beskyttelse av ozonlaget ble vedtatt. Helgesen møtte også sin brasilianske kollega, Sarney Filho for å diskutere hvordan man kan øke innsatsen for å håndheve skogloven.

FN-reform

Det var knyttet stor spenning til president Trumps deltakelse i et amerikansk-initiativ om FN-reform mandag. USAs FN-ambassadør Nikky Haley hadde fått med seg nær 130 land, inkludert Norge, på å undertegne en erklæring om temaet. Foruten Trump, talte generalsekretær Guterres og Haley. Alle tre pekte på at det er et stort behov for reform i FN og oppfordret medlemsland til å prioritere dette.

USA gjorde det klart at de vil jobbe for å få med de over 70 land som ikke har undertegnet reformbrevet. Møtet var et bidrag til effektivitet i FN og ble gjennomført på halvparten av den avsatte tiden. Det ble lagt stor vekt på fotosesjonen. Utenriksministeren deltok sammen med en rekke stats- og delegasjonsledere. Video av møtet.

Bærekraftsmålene

Statsminister Erna Solberg deltok søndag pr. videokonferanse i et møte i pådrivergruppen for bærekraftsmålene med generalsekretær António Guterres og visegeneralsekretær Amina Mohamed. Det var enighet om fem hovedpunkter for gruppens videre arbeid:

• Styrke strategisk outreach, særlig for å nå ungdom;
• styrke evne/mulighet for pådrivereffekt med sikte på resultater på lokalt nivå;
• insistere på innsats og resultater for de mest sårbare og marginaliserte;
• mobilisere ressurser for å muliggjøre effektivt pådriverarbeid, gjennom en praktisk plan som ser de 17 målene i sammenheng;
• sikre at alle medlemmer av pådrivergruppen deltar i minst ett møte i året.

Giverlandsgruppen for Palestina (AHLC)

Utenriksminister Brende ledet ministermøtet i giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) i FN. Visegeneralsekretær Jeff Feltman var vert for møtet, mens høyrepresentant Mogherini og USAs spesialrådgiver Greenblatt var medverter. Møtet i giverlandsgruppen har som mål å bidra til å styrke det økonomiske samarbeidet mellom Israel og Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) og bedre den palestinske økonomien.

Under mandagens ministermøte ble det gjentatt en sterk støtte til tostatsløsningen, selv om det er bekymring blant giverne for manglende utvikling mellom partene. Trump-administrasjonens forsøk på gjenopptakelse av forhandlinger støttes. Den nåværende humanitære krisen i Gaza ble vektlagt og det internasjonale samfunnet krever at situasjonen bedres for sivilbefolkningen, særlig innen leveranser av energi, vann og medisiner. De siste dagers nyheter om muligheter for en forsoningsprosess mellom Hamas og de palestinske myndighetene ønskes velkommen. PA må få gjenoppta kontrollen over Gaza.

De palestinske myndighetene fikk anerkjennelse fra giverne for å ha bedret den økonomiske situasjonen gjennom de siste årene. Videre reformer er likevel nødvendige. Økonomisk samarbeid mellom partene er nødvendig for å styrke den palestinske økonomien. Det har vært noe framgang siden Brussel-møtet, særlig innen vann- og energisektorene.

Giverne er samtidig opptatt av at mer gjøres og at flere avtaler implementeres. Dialog mellom partene må føre til enighet om økte overføringer fra Israel til Palestina. Det er også viktig at palestinerne får tilgang til egne ressurser og at det åpens for kommunikasjon mellom Gaza og Vestbredden. Giverstøtten til Palestina er synkende. Norge som leder av giverlandsgruppen oppfordret til økt budsjettstøtte. Privat sektor må støttes for å skape nye jobber og bidra til økonomisk vekst.

Giverne uttrykte også bekymring over de israelske bosettingsutvidelsene på Vestbredden og i Øst-Jerusalem og over utviklingsinfrastruktur som blir revet.

Humanitær innsats

Utenriksminister Brende deltok mandag i et høynivåmøte om støtte til Karibien etter orkanen Irma. Representanter for de hardest rammede landene rapporterte om store ødeleggelser og behov for internasjonal assistanse. Klimaendringer har bidratt til økt sårbarhet.

Det er nå frykt for at orkanen Maria som er på vei vil vanskeliggjøre hjelpearbeidet og gjenoppbyggingen. FNs humanitære responsplan for regionen er på 27 millioner dollar. I tillegg kommer en egen humanitær appell for Cuba. Norge annonserte et bidrag på fem millioner kroner. De kommer i tillegg til vårt bidrag gjennom FNs nødhjelpsfond Cerf og ekspertise utlånt fra Direktoratet for sivilt beredskap til FNs Irma-respons.

Norge deltok også i et møte i giverkoordineringsgruppen for Jemen, arrangert av Gulf Cooperation Council som leder givergruppen sammen med FN og EU. FN betegner Jemen som den mest alvorlige humanitære krisen i 2017. Nærmere 80 prosent av befolkningen trenger humanitær assistanse. Omtrent 90 prosent av støtten som ble lovet på giverkonferansen i Genève i april har blitt utbetalt. Likevel er den humanitære responsplanen bare 43 prosent finansiert.

Fra norsk side ble fremhevet at partene må sikre humanitær tilgang til alle nødlidende og at finansieringsgapet må tettes. Norge har økt den humanitære støtten kraftig i 2017, til 270 millioner kroner. Møtet hadde bl.a. fokus på hvordan giverne midlertidig kan kompensere for manglende lønninger til offentlig ansatte, bl.a. i helsesektoren. På møtet ble det også drøftet hva som kan gjøres for å få inn flere humanitære forsyninger til landet. Det legges opp til at giverlandene gjennomfører et feltbesøk i nær fremtid.

Syria

Utenriksministeren deltok i et møte om Syria ledet av USAs utenriksminister, Rex Tillerson. Ministrene diskuterte situasjonen i Syria og behovet for å finne varige politiske løsninger på konfliktene i landet. Fremgangen i kampen mot Isil ble også drøftet, inklusive den internasjonale koalisjonens anstrengelser for å frigi resten av Raqqa. Den alvorlige humanitære situasjonen utgjorde et alvorlig bakteppe for møtet. Norge annonserte et nytt bidrag på 80 millioner kroner til humanitær innsats i Raqqa og omliggende områder.

Forebygging av voldelig ekstremisme, terrorisme og cyberkriminalitet

Unescos generaldirektør Irina Bokova ledet et møte om forebygging av voldelig ekstremisme, med vekt på kvinner og barn. Bokova understreket behovet for å satse på kvinners utdanning. Opplæring i kritisk tenkning bidrar til å motvirke radikalisering. Førstedamene fra Rwanda og Mali bidro med eksempler fra sine egne hjemland og oppfordret til å se på de underliggende årsakene til radikalisering.

Utenriksdepartementet avholdt et møte med FNs anti-terrordirektorat (CTED). Det var enighet om at kampen mot internasjonal terrorisme må føres på mange fronter. Vi må møte trusselen med et bredt sett av politiske, militære og økonomiske virkemidler. Her spiller FN en viktig rolle. Regjeringen har prioritert og styrket det internasjonale arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, og man var enige om å samarbeide tett i rammen av FN.

Norge deltok I et møte i regi av Frankrike om den stadig økende cybertrusselen. Møtedeltakerne understreket hvor viktig det er å ta dette problemet på alvor. Fraværet av regulering på feltet en destabiliserende faktor. Cyberkriminalitet ble omtalt som en global trussel.

EUs kommissær viste til at Europa er ti år for sent ute med mottiltak, og henviste bl.a. til at cyberangrepet «Wannacry» sist mai alene hadde berørt 150 land og 230.000 datasystemer (herunder også kjernefysiske installasjoner). Mange understreket behovet for økt offentlig og privat samarbeid for å få på plass internasjonale regler for atferd i det digitale rom, bedre produktsikkerhet, forhindre spredning av skadelig programvare og beskytte kritisk infrastruktur.

Klima og miljø

Statsråd Helgesen møtte sin brasilianske kollega Sarney Filho for å diskutere hvordan man kan øke innsatsen for å håndheve skogloven inkludert kampen mot ulovlig avskoging, styrke viktige funksjoner i landets miljøovervåkingsenhet Ibama og sikre urfolks rettigheter.

Helgesen deltok i markeringen av at det er 30 år siden Montrealprotokollen ble vedtatt. Vellykket internasjonalt samarbeid under Montrealprotokollen har redusert trusselen mot ozonlaget ved å fase ut bruken av gassene som skadet ozonlaget. Dessverre bidrar noen av erstatningsgassene som er tatt i bruk, såkalte HFK-gasser, til global oppvarming.

I Kigali i fjor ble verdens land derfor enige om å også fase ned HFK-gassene med stor klimaeffekt. Norge ratifiserte i forrige uke Norge de såkalte Kigali-endringene, som første industriland, som vil redusere den globale bruken av de sterkeste HFK-klimagassene.

Helgesen deltok også i en rundebordsdiskusjon i regi av World Economic Forum om hvordan privat og offentlig sektor, samt frivillige organisasjoner, kan samarbeide bedre og anvende ny forskning for å bruke verdens jordbruksareal på en mer effektiv og bærekraftig måte.

Det avholdes en rekke sidearrangementer om hav og klima i høynivåuken. Norge deltok på et arrangement om små øystaters respons til klimaendringene. En rekke statsledere og ministre fra små øystater holdt innlegg. Norge er blant bidragsyterne til Alliansen av små øystater, Aosis, et partnerskap mellom små øystater for å fremme ambisiøse mål i klimaforhandlingene, og ble takket for støtten av flere talere.

Mange fremhevet Aosis' partnerskap som en nøkkelfaktor for synlighet og lederskap i klimaforhandlingene, for slik å oppnå et ambisiøst resultat i Parisavtalen. Partnerskap mellom stater og privat næringsliv ble også pekt på som viktig, for å sikre finansiering så vel som innovasjon som var nødvendig for å møte klimautfordringene med best mulige tilpasningstiltak. Betydningen av forenkling av prosedyrer for at små øystater kan få økt tilgang til finansiering av klimatiltak ble også trukket frem. Tuvalus statsminister ba om at politikerne ble holdt ansvarlig: «De som ikke tar klima på alvor, ikke stem på dem!»

Fiji som formannskap for klimakonferansen COP23 og Tyskland som teknisk arrangør holdt sammen med FNs klimakonvensjon (UNFCCC) et møte om prioriteringer og opplegg for COP23 i Bonn i november, samt den forberedende konferansen i Fiji i oktober. Også i dette møtet var små øystater representert på et høyt nivå, og bidro aktivt med å spille inn sine prioriteringer.

Menneskerettigheter og likestilling

Over 60 politikere, aktivister, menneskerettsforkjempere og samarbeidspartnere fra næringsliv, akademia, offentlig og privat sektor var samlet hos generalkonsul Harriet Berg for å ta del i Oslo Freedom Forums pressekonferanse, som ble åpnet av statssekretær Tone Skogen mandag. Sterke vitnesbyrd om overgrep og autoritære staters undertrykkelse viser behovet for et sterkt sivilt samfunn og for politisk mot og ledelse fra demokratiene.

Dette var budskapet fra bl.a. Garry Kasparov (Russland) og aktivisten mot kvinnelig kjønnslemlestelse Leyla Hussein (Somalia). Beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere er en hovedsak i norsk utenrikspolitikk, og forfølgelse av disse aktivistene er uakseptabelt, sa statssekretær Skogen i sitt innlegg. Oslo Freedom Forums hovedarrangement finner sted tirsdag 19. september.

Seksuell utnyttelse og overgrep

Utenriksminister Børge Brende deltok i generalsekretærens høynivåmøte om forebygging av seksuell utnyttelse og overgrep begått av personell i FN-tjeneste. Generalsekretæren har lagt stor vekt på å motvirke dette problemet innen FN-systemet, noe vi fra norsk side har støttet opp om.

Guterres understreket at dette ikke bare er et problem for fredsbevarende styrker, men omfatter hele FN-systemet. Han har iverksatt tre tiltak: En overenskomst (compact) mellom det enkelte medlemsland og FN, opprettelse av en «Circle of Leadership» for å forplikte statsledere til oppfølging samt etablering av et støttefond for overgrepsofre. Han har også ansatt en talsperson for ofre for seksuelle overgrep.

Norge har sluttet seg til disse initiativene og ga en millioner kroner i støtte til fondet i fjor. Det ble applaus da statsminister Sheikh Hasina opplyste at Bangladesh vil bidra til støtte fondet og oppfordret rike land til å gjøre det samme.

Samarbeid for fredsbygging

Norge og Indonesia har tatt på seg et særlig ansvar i FNs fredsbyggingskommisjon for å stimulere til økt finansiering for fredsbygging. Sammen med Indonesias utenriksminister Retno Marsudi ledet utenriksminister Børge Brende et frokostmøte om hvordan man kunne utvikle samarbeidet mellom land i sør og trekantsamarbeid med land i nord for styrket fredsbygging.

Oppbyggingsfasen etter en konflikt er vanskelig, men avgjørende for å hindre utbrudd av ny konflikt. Det er derfor viktig å mobilisere både finansiell støtte og erfaringer fra land med lignende erfaringer for å utvikle en bærekraftig fred. Det kom opp flere gode eksempler på hvor slikt samarbeid hadde vært vellykket.

Deltakerne la vekt på at man i tillegg til kunnskapsoverføring og kapasitetsbygging også måtte utvikle nye finansieringsmekanismer og mobilisere utradisjonelle givere. Møtet samlet 26 land og organisasjoner. Det var et eksempel på et godt tverregionalt samarbeid i FN med deltakere fra tre regioner og FN på podiet og med kjønnsbalanse i panelet.

Helse

I samarbeid med UNaids, Sustainable Development Solutions Network og Center for Sustainable Development ved Columbia University har Den afrikanske unionen (AU) lansert et initiativ for å mobilisere to millioner lokale helsearbeidere innen 2020. Afrikanske statsledere har sluttet seg til initiativet som skal øke tilgangen til helsetjenester, redusere mødre- og barnedødelighet, samt styrke arbeidet mot hiv, tuberkulose og malariaepidemier.

UNaids-leder, Michel Sidibe, og direktør ved Center for Sustainable Development, Jeff Sachs, var optimistiske over engasjementet på høyeste nivå i landene. Sachs mente investeringene som er nødvendige på fire-seks milliarder dollar er marginale sammenlignet med for eksempel forsvarsbudsjetter.

Det uavhengige ansvarliggjøringspanelet (IAP) for Every Woman Every Child-initiativet lager årlig en rapport til FNs generalsekretær om fremdriften i oppfølgingen av den globale strategien for kvinners, barns og ungdoms helse. I år er helse blant tenåringer tema. Blant anbefalingene er å styrke innhenting og bruk av data for bedre helsetjenester spesielt for unge. Bedre samarbeid mellom departementer, satsing på forebygging, samt spesiell innsats for ungdoms helse i humanitære kriser og konflikter vektlegges også.

Næringslivet og bærekraftsmålene

Norge var mandag representert på et møte FNs Global Compact, med generalsekretær António Guterres som vert. Global Compact er verdens største initiativ for å fremme næringslivets samfunnsansvar. På møtet diskuterte næringslivsledere fra en rekke land og sektorer hvordan private selskaper og investorer kan bidra til å nå FNs bærekraftsmål.

Hovedtemaet var hvordan selskaper og investorer, i partnerskap med myndigheter, kan tenke nytt rundt privat finansiering som virkemiddel for å bekjempe fattigdom og fremme bærekraftig vekst.