FNs høynivåuke 2017: Dagsrapport 3

• Statsminister Erna Solberg gikk i bresjen for bærekraftige hav og blå vekst under et stort havarrangement med Palau. Møtet var en kraftfull markering av betydningen av internasjonalt samarbeid for å bruke ressursene bærekraftig og løse miljøproblemene i havet.
• Statsministeren holdt innlegg i FNs sikkerhetsråd om reform av FNs fredsoperasjoner, på vegne av Etiopia, Sør-Korea og Norge, som sammen har dannet en bred støttegruppe for reformarbeidet.
• Generaldebatten fortsatte med innlegg av bl.a. Iran, Rwanda, Palestina og Ukraina.
• Norge var medarrangør av et møte om den humanitære krisen i Sør-Sudan, sammen med FNs kontor for koordinering av humanitær innsats og Den afrikanske union.
• Klima- og miljøminister Vidar Helgesen var vertskap for en ministerdialog om hvordan klimaendringer virker inn på risiko for kriser og konflikt, sammen med De forente arabiske emirater.
• Statssekretær Tone Skogen hadde et tett program, bl.a. med møter om Mali, utdanning, menneskerettigheter, flyktninger og migrasjon.

Generaldebatten

De fleste talene under generaldebattens andre dag nevnte FNs bærekraftsmål. Særlig ble betydningen av globale og felles løsninger på klimautfordringene tatt opp. Enkelte land viste til Parisavtalen og viktigheten av at alle land står samlet om den. Bolivia pekte ut USA som en av de største forurenserne og fordømte beslutning om å trekke seg fra avtalen. Flere tok opp farene ved spredning av atomvåpen, med direkte eller indirekte henvisning til Nord-Korea.

Iran benyttet anledningen til å fremheve sitt vellykkede demokratiske presidentvalg. Iran står nå for en moderat politikk og ønsker ikke isolasjon. Borgerrettigheter var viktig og myndighetenes moderate linje fremhever frihet og demokrati. For presidenten var det viktig med dialog og gjensidig respekt. Med henvisning til Iran-avtalen sa presidenten at Iran ikke har behov for å gjøre noen nye erobringer og ikke vil være den første til å bryte avtalen. Iran er ingen trussel mot noen, men de vil heller ikke akseptere trusler fra noen. De ønsker ikke å fremme fred på samme måte som «neo-colonists with soldiers».

Presidenten viste til at USA bryter med internasjonale forpliktelser og underminerer sin egen rolle. Iran står for dialog i globale kriser og ønsker samarbeid med andre. Han tok avstand fra USAs hatefulle retorikk, illustrert ved president Trumps tale i generalforsamlingen i går.

Ukraina brukte hele sitt innlegg på Russland og det de omtalte som den russiske okkupasjonen. Presidenten mente at det internasjonale samfunn lukket øynene for de massive bruddene på menneskerettigheter i denne konflikten. Videre fordømte han de russiske militærøvelsene ved Ukrainas grenser. Russland ble anklaget for å ta politiske fanger og forfølge meningsytrere som støtte Ukraina. Presidenten ønsker en fredsoperasjon velkommen til landet, men var klar på at fredsstyrkene ikke kunne ha russisk deltagelse.

Palestina holdt et langt innlegg som utelukkende dreide seg om forholdet til Israel. Innlegget ble regelmessig avbrutt med applaus fra salen. President Abbas viste til at Osloavtalen er 24 år gammel, men spurte om hvor håpet er i dag.

Israel ble holdt primæransvarlig for okkupasjonen av Palestina, men det internasjonale samfunnet måtte også ta sin del av ansvaret. FN hadde en rettslig, politisk, moralsk og humanitær forpliktelse til å stoppe okkupasjonen og gjøre det palestinske folket i stand til å leve i frihet og uavhengighet. Palestinerne vil leve i fred. De har ikke noen problemer med Israel av religiøse årsaker. Konflikten skyldes okkupasjon, ikke religion. Jødedommen er ingen trussel for palestinerne. Israel hadde et dobbelt sett med standarder som gjorde at de hevet seg over alle internasjonale lover og forpliktelser.

Hav

Statsminister Erna Solberg gikk i bresjen for bærekraftige hav og blå vekst under et stort arrangement med Palau onsdag. Møtet om havets muligheter var en kraftfull markering av betydningen av internasjonalt samarbeid for å bruke ressursene bærekraftig og løse miljøproblemene i havet.

Møtet kom i stand etter initiativ fra statsminister Solberg og omfattet stats- og regjeringssjefer fra Chile, Palau, Portugal, Fiji samt Indonesias visepresident, FNs visegeneralsekretær Amina Mohammed og sjefen for FNs miljøprogram, Erik Solheim. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen var også tilstede.

Møtet dreide seg om å styrke innsatsen for bærekraftig bruk av havet gjennom internasjonale partnerskap på tvers av regioner. Statsminister Solberg la vekt på betydningen av økt koordinering i det internasjonale arbeidet for bærekraftige hav. Hun annonserte at Norge vil samarbeide med og støtte FNs nyutnevnte spesialutsending for hav.

Sikkerhetsrådet

Statsminister Solberg holdt innlegg i FNs sikkerhetsråd om reform av FNs fredsoperasjoner, på vegne av rådets presidentskap Etiopia, Sør-Korea og Norge. Norge var tilsluttet sikkerhetsrådsresolusjonen til støtte for reformprosessen, som ble enstemmig vedtatt før debatten.

I sitt innlegg understreket statsministeren bl.a. at FN må settes i stand til å møte de nye sikkerhetstruslene og styrke samarbeidet med regionale og sub-regionale organisasjoner, særlig Den afrikanske union (AU). Norge har spilt en pådriverrolle i reformdebatten, sammen med Etiopia og Sør-Korea.

FNs generalsekretær understreket betydningen av forebyggende og fredsbyggende innsats. Guterres løftet kjønnsdimensjonen i fredsbevaring og sa at flere kvinner i FNs fredsoperasjoner betyr mer effektiv fredsbevaring.

Debatten i Sikkerhetsrådet bekreftet bred støtte fra sikkerhetsrådets medlemmer for FNs generalsekretærs reformer av fred- og sikkerhetsarkitekturen i FN. Sikkerhetsrådets faste medlemmer (USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina) understreket alle viktigheten av fredsbevaring og at FN må utføre sitt mandat på en mer kostnads- og resultateffektiv måte.

Sør-Sudan

Norge var medarrangør av et møte om den humanitære krisen i Sør-Sudan, sammen med FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (Ocha) og AU. Utenriksminister Brende høstet applaus da han anmodet partene om å stanse overgrepene mot sivile, sikre trygg tilgang for humanitære arbeidere, komme til enighet om våpenhvile, forplikte seg til Igad-prosessen (Interngovernmental Authority on Development) og finne en inkluderende politisk løsning på konflikten.

Videre oppfordret han giverne til å fortsatt bidra humanitært og viste til at Norge så langt har gitt 36 millioner dollar i humanitære bidrag til Sør-Sudan i 2017. Sør-Sudans visepresident, Taban Deng Gai, fremholdt at myndighetene gjør det de kan for å løse konflikten og tilrettelegge for humanitær bistand. Giverlandene, Igad-landene og organisasjonene etterlyser politisk vilje til å løse konflikten og legge til rette for humanitær innsats.

Mali

Den utfordrende sikkerhetssituasjonen sto på dagsordenen for det årlige møtet om Mali, hvor Norge nettopp har åpnet en ny ambassade. To år etter at fredsavtalen for Nord-Mali ble undertegnet og ett år før neste presidentvalg, var det et samstemt budskap om at mer må gjøres for å sikre fred og sikkerhet både i nord og i sentrale deler av Mali.

Til tross for enkelte fremskritt, pekte alle talere på behovet for å gjennomføre fredsavtalen i sin helhet. Desentraliseringsprosessen må forsterkes og offentlige myndigheter etableres over hele landet. I tillegg trengs reformer av sikkerhetssektoren og ny grunnlov.

Viktigheten av regionalt samarbeid, bl.a. om den nye G5-styrken ble understreket, selv om finansiering er en utfordring. Det gjenstår å se hvorvidt den kan fremme et helhetlig perspektiv på sikkerhet og utvikling. Kampen mot terrorisme og internasjonal organisert kriminalitet sto sentralt.

I det norske innlegget viste statssekretær Skogen til Sikkerhetsrådets vedtak om sanksjoner mot aktører som undergraver fredsavtalen og pekte på behovet for større vektlegging av politiske prosesser og forsoning.

Utdanning

Statsminister Solberg var vertskap for et utdanningsarrangement, Financing the Future: Education 2030, sammen med Frankrikes president Emmanuel Macron, Senegals president Macky Sall og Malawis president Peter Mutharika. FNs generalsekretær Guterres takket Solberg for Norges støtte til utdanning – nøkkelen til fremtidens utfordringer.

Frankrike og Senegal annonserte at de vil være vertskap for påfyllingskonferansen for Global Partnership for Education i Senegal i februar 2018. I likhet med generalsekretæren var Macron opptatt av at utdanning må tilpasses morgendagens behov og en ny teknologisk virkelighet. Utdanning står sentralt i bekjempelsen av vold og terrorisme og forebygging av migrasjon. Malala var kritisk til at mange land i sør kutter i utdanningsbudsjettene og at få givere har økt støtten til utdanning.

Statssekretær Skogen deltok på den årlige frokosten til Global Business Coalition for Education. Arrangementet rettet søkelyset mot privat sektors rolle i arbeidet med utdanning i krise og behovet for at utdanningens innhold er mest mulig relevant.

FNs høykommissær for flykninger, Filippo Grandi, ønsket utdanning høyere på den humanitære agendaen, og EU-kommissær for humanitære saker, Christos Stylianides, annonserte at EU-kommisjonen vil øke andelen som går til utdanning av det humanitære budsjettet til åtte prosent i 2018.

Begge understreket betydningen av samarbeid med privat sektor for å finne gode løsninger. Skogen understreket at samarbeid med privat sektor vil bidra til å forberede dagens barn og unge for morgendagens virkelighet, som er i stadig raskere endring.

Hun pekte på tre områder hvor brede partnerskap er viktig: å gjøre utdanningen mer relevant for arbeidsmarkedet, å bedre bruk av teknologi i utdanningssammenheng og å gjøre utdanning tilgjengelig for elever med funksjonsnedsettelser.

Klimaendringer, humanitære kriser og konflikt

Klima- og miljøminister Helgesen var vertskap for en ministerdialog om hvordan klimaendringer virker inn på risiko for kriser og konflikt, sammen med De forente arabiske emiraters minister for klimaendring og miljø, Thani Ahmed Al Zeyoudi.

Helgesen trakk fram at vi kan forvente flere naturkatastrofer som følge av klimaendringer, flere humanitære katastrofer og større flyktningestrømmer. Gjennom å svekke naturressursgrunnlaget vil klimaendringene kunne forsterke konflikter og øke presset særlig i sårbare og svake stater.

Helgesen viste til Colombia som et eksempel på hvordan man må bygge inn god miljøforvaltning i fredsstrategier. Emiratene fremhevet koblingen mellom klimaendringer og humanitære katastrofer. Dette må møtes både gjennom forebygging og gjenoppbygging etter katastrofer. En mangesidig diskusjon viste felles forståelse for betydningen av forebygging, tidlig varsling og klimatilpasset gjenoppbygging. Lederen for FNs miljøprogram, Erik Solheim, understreket at klimaendringer og konflikt kan være gjensidig forsterkende.

Klima- og miljøminister Helgesen deltok også i en paneldebatt om nytt klimalederskap og hadde et bilateralt møte med Frankrikes økologi- og miljøminister Nicholas Hulot, samt møte med Statoil om vindsatsingen og Regional Greenhouse Gas Initiative.

Helse

 

Utenriksminister Brende deltok i styringsgruppen for Every Woman Every Child, som er en pådriver for reproduktiv helse og rettigheter for kvinner og jenter. Brende takket generalsekretæren for at han har tatt lederskap for å fremme Every Woman Every Child, et meget viktig initiativ for å oppnå bærekraftsmålene.

Utenriksministeren fremhevet betydningen av å koble bistandsmidler til nasjonale investeringer, bl.a. gjennom den nyopprettede globale finansieringsmekanismen. For hver dollar som gis gjennom denne mekanismen gir Verdensbankens internasjonale utviklingsfond fire dollar. Melinda Gates og Canadas utviklingsminister Marie-Claude Bibeau oppfordret til en økning av bidragene til finansieringsmekanismen.

Privat sektor sluttet opp om arbeidet for kvinner, barn og ungdoms helse i et spenstig FN-arrangement i regi av Every Woman Every Child-initiativet, hvor Norge deltok. Privat sektor har siden lanseringen i 2015 stått for 25 prosent av forpliktelsene til Den globale strategien for kvinner, barn og ungdoms helse. 60 land og over 150 organisasjoner har til nå sluttet seg til, og inngått forpliktelser på 27 milliarder dollar. Flere prosjekter som har fått startstøtte fra Norge og Gates Foundation ble presentert og koblet mot nye partnere.

Menneskerettigheter og likestilling

Statssekretær Skogen deltok i et møte i regi av FNs kjernegruppe for LHBTI-rettigheter om vold og diskriminering mot LHBTI-personer. Møtet var ledet av Argentina og Nederland på vegne av 20 likesinnede land samt EU, FNs høykommissær for menneskerettigheter, Human Rights Watch og Outright Action International.

Arrangementet viste at FNs engasjement på dette området har politisk støtte, og en rekke ministre og viseministre deltok. Hovedinnleggene fra Nederland, Costa Rica og Malta var alle klare politiske budskap kombinert med tydelig personlig engasjement. Mange innlegg støttet FNs arbeid, og ikke minst kampanjen «Free & Equal». Et gjennomgående tema var hvor store fremskritt som er oppnådd i mange land de siste ti årene – samtidig som utfordringene er store, og økende, i andre land.

Statssekretær Skogen la i sitt innlegg vekt på betydningen av dialog nettopp med de vi er uenige med, og ga eksempler på hvordan denne tilnærmingen har ført til konkrete, positive resultater. Samtidig skal ingen være i tvil om hva Norge mener – vi vil støtte dem som utsettes for trusler, vold, hat og diskriminering – «Norway stands with you!».

På et arrangement i regi av UN Women og Global Partnerships ble statsminister Solberg hedret for sin innsats for likestilling og kvinners rettigheter. Statssekretær Tone Skogen tok imot prisen. I sin takketale understreket hun Solbergs rolle som pådriver for bærekraftsmålene og jenters utdanning. Hun sa også at vi må feire kvinners innsats, men også utfordre og involvere menn hvis vi skal nå likestillingsmålet.

Flyktninger og migrasjon

Statssekretær Tone Skogen holdt innlegg på et topptungt møte om oppfølgingen av New York-erklæringen og de to overenskomstene for henholdsvis flyktninger og migranter fra fjorårets generalforsamling. FNs generalsekretær Guterres, presidenten for generalforsamlingen Miroslav Lajčák, generalsekretærens spesialrepresentant for migrasjon, Louise Arbour, FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi og direktøren i Den internasjonale organisasjonen for migrasjon William Lacy Swing. Mange gav sin tilslutning til arbeidet som er gjort så langt.

Det var tilfredshet med at FN hadde tatt et bedre grep om migrasjonsspørsmålet. Deltakerne var enige om at det er utfordringer knyttet til sammensatte grupper av flyktninger og migranter, og mange vektla at migranter også har krav på å få oppfylt sine menneskerettigheter. EU, Norge og Danmark understreket i denne sammenheng behovet for å fastholde landenes rett til å avgjøre hvem som skal få innvilget opphold, og at opprinnelseslandene må ta imot de som returneres, dersom de ikke oppfyller kravene til opphold.

Norge deltok i en interaktiv debatt om forholdet mellom migrasjon og voldelig ekstremisme, arrangert av fondet for globalt samfunnsengasjement og motstandsdyktighet, i samarbeid med EU. Samtlige av paneldeltakerne understreket at realiteten er det motsatte av den gjengse oppfatningen – voldelig ekstremisme er årsak, og ikke en konsekvens, av migrasjon.

Det sentrale spørsmålet var hvordan politiske aktører, både internasjonale og nasjonale, kan endre misoppfatningen om at migrasjon fører til voldelig ekstremisme og overbevise om at migranter istedenfor utgjør en ressurs i ankomstlandene. Anton du Plessis, fra FNs antiterrordirektorat, brukte anledningen til å minne om de særlige migrasjons- og terrorutfordringene afrikanske land opplever. Disse, sa Plessis, må ikke komme i skyggen av Europas migrasjonsproblemer.

Global sikkerhet og nedrustning

Traktaten om et forbud mot atomvåpen ble onsdag åpnet for undertegning. Foreløpig har 50 land undertegnet. Sveits og Sverige har uttalt at de ikke undertegner nå. Norge deltok ikke i forhandlingene og kommer heller ikke til å undertegne avtalen, i likhet med samtlige Nato-land. Traktaten trer i kraft når 50 stater har ratifisert.

Statsminister May, president Macron og Italias statsminister Gentiloni arrangerte FNs første høynivådebatt om forebygging av terroristers bruk av internett. Sammen med visepresidenten for Google, Kent Walker, diskuterte statslederne virkemidler for å forhindre misbruk av digitale plattformer.

Statsminister May viste et sterkt engasjement for saken og annonserte at Storbritannia vil sette temaet på G7s agenda når innenriksministrene møtes i oktober. Twitter bekreftet at selskapet har fjernet over en million kontoer som kan knyttes direkte til terrorister og voldelige ekstremistiske nettverk. Samtidig ble det understreket at maskiner aldri kan erstatte menneskelig skjønn, og at det derfor er behov for ytterligere ressurser og kunnskap for å kunne møte trusselen.

FNs bærekraftsmål

Norge deltok på et møte om partnerskap for gjennomføring, finansiering og overvåking av bærekraftsmålene i regi av Bangladesh og FNs kontor for sør-sørsamarbeid. Møtet fremhevet betydningen av å fremme innovasjon gjennom sør-sør- og sør-nord-samarbeid.

Bangladesh satser stort på IKT og statsministeren lanserte Bangladesh «SDG Tracker», en portal som rapporterer om status for landets innsats for å nå FNs bærekraftsmål ned på indikatornivå. Bangladesh har hentet inspirasjon fra Estland. President Kjersti Kaljulaid fortalte at Estland har spart to prosent av sitt bruttonasjonalprodukt gjennom digitalisering.