FNs høynivåuke 2017: Avsluttende rapport

Høynivåuka samler ledere fra FNs 193 land, internasjonale organisasjoner og sivilt samfunn for å drøfte verdens politiske utfordringer. Det går i et heseblesende tempo og er et organisatorisk mareritt, men gir et viktig bidrag til en verden preget av politisk underskudd, klima- og utviklingsutfordringer, uløste konflikter og humanitære kriser.

For Norge er høynivåuka en viktig anledning til å synliggjøre bredden i Norges utenrikspolitiske innsats og støtte til FN, men også til å lytte til andre. Vi har vært representert av statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende, klima- og miljøminister Vidar Helgesen og statssekretær Tone Skogen. Høynivåuka har gitt en viktig anledning til å fremme Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd for perioden 2021-22.

• De største overskriftene og det største sikkerhetsoppbudet leverte president Trump. Nord-Koreas farlige spill var den altoverskyggende saken.
• Samtidig opplevde vi at FNs nye generalsekretær António Guterres markerte seg som en sterk og tydelig leder. Norge støtter aktivt opp under hans reformagenda for å gjøre FN bedre i stand til å oppfylle sitt mandat.
• Uka ga en solid plattform for å synliggjøre norsk engasjement for bærekraftige hav, klima, oppfølging av bærekraftsmålene, utdanning, reform av FN, menneskerettigheter, likestilling, ungdom og konfliktløsing.
• De mange uløste konfliktene, menneskerettsbrudd og de katastrofale humanitære konsekvensene, særlig i Midtøsten, men også i bl.a. Sør-Sudan og Myanmar, har preget dagsorden.
• Utfordringene med hav, klima og naturkatastrofer sto øverst på dagsorden for mange land i generaldebatten, ikke minst de mange små øystatene i Stillehavsregionen og Karibien.
• Norge var invitert til 385 arrangementer og deltok i 251. Vi holdt 80 innlegg og hadde 52 bilaterale samtaler på politisk nivå. Delegasjonens twitterkonto nådde gjennomsnittlig ut til over 30 000 brukere hver dag.

Nedenfor følger høydepunktene fra de siste dagene av høynivåuka.

Norge i bresjen for en omfattende havsatsing

Statsministeren gikk i bresjen for bærekraftige hav og blå vekst under et stort arrangement med stats- og regjeringssjefer fra Palau, Chile, Portugal, Fiji, Indonesias visepresident, FNs visegeneralsekretær Amina Mohammed, sjefen for FNs miljøprogram, Erik Solheim og klima- og miljøminister Helgesen. Møtet om havets muligheter markerte betydningen av internasjonalt samarbeid for å bruke ressursene bærekraftig og løse miljøproblemene i havet.

Maldivene, Palau og Norge arrangerte et møte om å sikre en fremtid for verdens hav, med fokus på sammenhengene mellom bærekraftig fiske og vern av marine ressurser. Små øystaters særskilte utfordringer var i fokus.

Maldivene trakk frem egne erfaringer med regulering av fiske, som hadde ført til at tunfiskbestanden, som hadde vært faretruende lav, nå var bærekraftig.

Palau vektla betydningen av havnestatsavtalen for å kunne kontrollere at fiske foregår innenfor satte, bærekraftige rammer. Begge land takket Norge for å være i forkant med initiativer for å støtte opp om bærekraftig bruk av havets ressurser.

Statssekretær Tone Skogen la vekt på Norges ønske om å ta en lederrolle i arbeidet med å sikre bærekraftige hav, ved å jobbe aktivt internasjonalt for bedre fiskeri- og havforvaltning. FAO trakk bl.a. frem det gode samarbeidet med Norge om Nansenprogrammet og forskningsskipet Fritjof Nansen.

FNs sikkerhetsråd

Med statsministeren i spissen ble Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd for 2021-22 tatt opp i en rekke bilaterale samtaler og andre møter. Norge vil konkurrere mot Irland og Canada om to plasser i den vestlige gruppen under valget, som finner sted i FNs generalforsamling i juni 2020.

Statsminister Solberg holdt innlegg i Sikkerhetsrådet om reform av FNs fredsoperasjoner, på vegne av rådets presidentskap Etiopia, Sør-Korea og Norge. Norge var tilsluttet sikkerhetsrådsresolusjonen til støtte for reformprosessen, som ble enstemmig vedtatt før debatten. FNs generalsekretær understreket betydningen av forebyggende og fredsbyggende innsats. Guterres løftet kjønnsdimensjonen i fredsbevaring og sa at flere kvinner i FNs fredsoperasjoner betyr mer effektiv fredsbevaring.

Norge deltok på en markering av arbeidet for å effektivisere Sikkerhetsrådets prosedyrer. 114 land har nå undertegnet Code of Conduct utarbeidet av ACT-gruppen (Accountability, Coherence and Transparency) og 99 land har sluttet seg til et fransk-meksikansk initiativ som oppfordrer de faste medlemmene av rådet til å avstå fra veto i situasjoner med massive overgrep.

Konflikthåndtering og forebygging

Norge deltok i en frokost om arbeidet i den internasjonale kontaktgruppen for Afghanistan. Den amerikanske strategien for Sør-Asia og Afghanistan ble ønsket velkommen. Samarbeid for å følge opp strategiens mål om en forhandlet løsning ble vektlagt, sammen med koordinert innsats for å engasjere afghanske myndigheter, Taliban og land i regionen om dette. Neste møte i kontaktgruppen finner sted i Oslo i høst.

Norge var representert i et møte om sikkerhet, fred og utvikling i Afghanistan og regionen i regi av Heart of Asia/Istanbul-prosessen. Afghanistans utenriksminister åpnet møtet, som var ledet av viseutenriksminister Raz og Aserbajdsjans viseutenriksminister Azizamov. I tillegg til land i regionen, deltok en rekke andre støttende land. Mange la vekt på behovet for en forhandlet løsning med Taliban, samt bedre samarbeid mot terror. Norge er en sterk støttespiller for regionalt samarbeid om Afghanistan.

Norge deltok i det åttende ministermøtet i vennegruppen for fredsmekling. Siden gruppen ble startet i 2010, har den vokst til å omfatte 56 land og internasjonale organisasjoner. Møtedeltakerne ønsket velkommen generalsekretær Guterres' vektlegging av dette området. Det ble påpekt at relativt små ressurser går til forebyggende diplomati, konfliktforebygging og fredsbygging. Colombias utenriksminister María Ángela Holguin Cuéllar rettet en stor takk til Norge for arbeidet med fredsprosessen i Colombia.

Økt fokus på konfliktforebygging og den rollen utviklingsaktører kan spille var tema for flere møter under høynivåuka. FNs generalsekretær understreket at forebygging av voldelig konflikt har betydning for alle. I dagens stadig mere integrerte verden sprer konsekvensene av konflikt seg raskt over landegrensene. Flere av de mest alvorlige konfliktene finner nå sted i middelinntektsland, ikke lavinntektsland. Konfliktene vokser ofte ut av en følelse av utestenging. Inkludering er derfor nødvendig for å skape bærekraftig fred.

Presidenten i Verdensbanken Jim Kim framhevet de økonomiske argumentene for økte investeringer i forebygging. Ifølge bankens analyser vil man ved å forebygge voldelige konflikter, unngå ødeleggelser og økonomiske tap på rundt 34 milliarder dollar i året. 

Kim viste til at Verdensbanken nå dobler innsatsen i sårbare stater og har etablert mer fleksible finansieringsmekanismer for mellominntektsland som huser et stort antall flyktninger. Både Guterres og Kim ønsket mer samarbeid mellom de to institusjonene, noe fellesrapporten Pathways for Peace: Inclusive approaches for preventing violent conflict er et eksempel på. Rapporten er støttet av Norge.

Statssekretær Skogen var medvert for en paneldiskusjonen om rapporten dagen etter. Hun la vekt på at forebygging er god utviklingspolitikk og smart bistand. Inkludering og likestilling er avgjørende faktorer for forebygging. Det er viktig å se på innovative finansieringsmekanismer og samarbeidet med privat næringsliv. Hun understreket også at forebygging krever bedre samarbeid og partnerskap, ikke minst mellom FN og Verdensbanken.

Indonesia, Colombia, Liberia og Niger var blant de landene som delte sine erfaringer med forebygging og konfliktløsning. Det var enighet om at nasjonalt eierskap er viktig for å lykkes.

Tiltak mot terrorisme

Utenriksminister Børge Brende deltok i et møte med anti-Isil-koalisjonen, ledet av USAs utenriksminister Tillerson. De fleste av de 22 koalisjonsmedlemmene var representert på utenriksministernivå.

Brende tok i sitt innlegg opp de norske bidragene til kampen mot Isil, samt den norske innsatsen for stabilisering og humanitær innsats i Syria og Irak. Han viste også til de nye bidragene til FNs stabiliseringsfond for Irak og humanitær bistand til områder frigjort fra Isil i Syria, som kommer i tillegg til Norges allerede omfattende innsats. Han understreket også behovet for forsoning og et inkluderende politisk system for å underbygge stabilitet i Irak.

Norge deltok i et orienteringsmøte om et nytt prosjekt for å forenkle det mellomstatlige samarbeidet mot terrorisme ved å styrke kvalitet og tilgang på digitale bevis. Den internasjonale foreningen for aktorer (IAP) er involvert, noe som øker sjansene for at bevisene samles inn på riktig måte, så de faktisk kan legges fram i retten. I tillegg til IAP deltar FNs anti-terrordirektorat (CTED) og FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) i prosjektet.

Humanitære utfordringer

FNs kontor for humanitær innsats (Ocha), Sverige og Nederland arrangerte et høynivåmøte om den humanitære krisen i Jemen. Norge la i sitt innlegg vekt på at partene måtte etterleve sine forpliktelser etter internasjonal humanitær rett, stanse angrepene på hjelpearbeidere og sikre trygg og uhindret tilgang til alle nødlidende.

Brende uttrykte bekymring for at FNs humanitære appell er kraftig underfinansiert og viste til at Norge i år hadde økt den humanitære støtten til omkring 35 millioner dollar. Mange fremholdt at Jemen nå var den største humanitære krisen i verden. Det var et samstemt budskap at konflikten bare kan løses politisk. FNs spesialutsending hadde bred støtte.

Statssekretær Skogen deltok i et møte om bærekraftig finansiering av FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). Hensikten med møtet var å vise støtte til palestinske flyktninger generelt og bidra til styrket finansiering av UNRWA spesielt.

Møtet følger opp FNs generalsekretærs rapport våren 2017, som fokuserte på behovet for å sikre «tilstrekkelig, forutsigbar og vedvarende» finansiering av UNRWA. Statssekretær Skogen anerkjente i sitt innlegg den viktige innsatsen UNRWA gjør for de palestinske flyktningene, og oppfordret organisasjonen til å fortsette arbeidet med å utvide giverbasen og gjennomføre reformer.

Statssekretær Skogen deltok i et høynivåmøte om innsatsen for å forebygge og respondere på sultkriser i Jemen, Sør-Sudan, Somalia og Tsjadsjø-området. Møtet ble ledet av FNs generalsekretær og presidenten i Verdensbanken. Guterres la vekt på at tidlig innsats har vært viktig for å redusere omfanget av krisene. Behovene er fortsatt enorme. FNs nødhjelpsappell for de fire områdene er nå 60 prosent finansiert, men det trengs ytterligere USD 1.8 milliarder for å møte de umiddelbare humanitære behovene.

Statssekretær Skogen la i sitt innlegg vekt på at parter i konflikt må respektere humanitærretten og sikre beskyttelse og tilgang. Mer forutsigbar finansiering er viktig, bl.a. gjennom støtte til FNs nødhjelpsfond Cerf. Norge har økt den humanitære innsatsen og bidrar med rundt en milliard kroner til responsen på de fire krisene og innsatsen mot sult. Skogen la også vekt på å styrke samspillet mellom humanitær innsats og langsiktig utvikling.

Klima og miljø

Norge deltok i et møte om klimatiltak og løfter som delstater, byer og næringsliv har annonsert på klimaområdet med California Environmental Protection Agency (Cepa) og Climate Analytics i spissen. Fokus for diskusjonene var særlig hvordan man kan evaluere gjennomføringen av klimatiltak, og hva som kan føre til større ambisjoner i lys av Parisavtalen og USAs varslede uttreden av avtalen. Alexa Kleysteuber fra Cepa orienterte om planene for klimatoppmøtet i California i september neste år.

Norge var invitert til Fijis og Storbritannias frokostmøte for å diskutere økte klimaambisjoner. Ambassadør Khan fra Fiji og miljøvernminister Claire Perry ledet møtet. World Resources Institute la fram en utredning om ulike måter ambisjonsnivået kan styrkes på. Storbritannia tar sikte på å arrangere et lignende møte under høstens partskonferanse under Klimakonvensjonen.

Menneskerettigheter for LHBT-personer og likestilling

Statssekretær Skogen deltok i en rundebordsdiskusjon om behovet for og tilgang til seksuell og reproduktiv helse i humanitære situasjoner. Møtet var arrangert av FNs befolkningsprogram UNFPA. FNs nødhjelpskoordinator Lowcock la vekt på at unge jenter og kvinner er spesielt sårbare i humanitære kriser og at det er viktig å prioritere deres behov i alle deler av den humanitære innsatsen.

Helseministeren i Tsjad delte sine erfaringer og understreket behovet for økt innsats. Skogen sa at Norge er en sterk støttespiller til UNFPA. Hun annonserte at Norge vil øke kjernestøtten til UNFPA med om lag 25 prosent i 2018 (til 500 millioner kroner). I tillegg økes støtten til UNFPA for å øke tilgangen til prevensjon.

Norge deltok i et møte om hvordan Asean arbeider med å styrke kvinners økonomiske makt, organisert av Thailand og UN Women. Asean besluttet i en felleserklæring i 1988 å arbeide med styrking av kvinners rolle for å fremme økonomisk vekst, og fulgte opp dette videre i 2015, i et dokument om veien mot et Asean-fellesskap. Den sterke veksten i regionen muliggjør stor økonomisk gevinst av kvinners økte deltakelse i arbeidslivet, men gevinsten kommer ikke uten tiltak.

Mobilisering for bærekraftsmålene

Det årlige ministermøtet for minst utviklede land (Mul) ble en markering av opprettelsen av Teknologibanken for Mul. Statssekretær Tone Skogen annonserte et norsk bidrag på 300.000 dollar til banken som er ment å bidra med teknologioverføring til de fattigste landene.

Statssekretær Skogen deltok i et møte arrangert av Chile og Finland om barns rett til deltakelse og bærekraftsagendaen. Chile har samlet 830.000 samtaler med barn over tre år. Landet er opptatt av å fremme demokratisk oppdragelse, og bærekraftsmålene er godt kjent blant barn og unge i Chile. Skogen pekte på at utdanning og gode helsetjenester for barn er nødvendig for at barn skal utvikle seg og bidra inn i samfunnet.

Bærekraftsmål 3 og bekjempelsen av aids stod på dagsorden i et møte Uganda, Namibia og UN Aids arrangerte. Å effektivisere innsatsen mot hiv og aids krever at FN tilpasser behovene på bakken i hvert enkelt land. I Uganda jobber FN tett med regjeringen for bedre hiv- og aids-respons, og Norge bidrar politisk og økonomisk til dette.

Norge deltok i flere møter arrangert av Den afrikanske unions (AU) organ for utvikling, Nepad (New Partnership for Africa's Development) under høynivåuka, herunder et arrangement på New York-børsen, der 21 afrikanske pensjonsfond forpliktet seg til å plassere mer av sine investeringer i Afrika.

Målsettingen er å redusere kapitalflyten ut av Afrika og bidra til utviklingen av Afrikas infrastruktur. Diskusjon om hvordan man kan fremme bærekraftsmålene ved økt satsing på yrkesopplæring og jobbskaping på landsbygda, særlig for ungdom var fokus på et annet. Et møte om økonomisk vekst knyttet til turisme pekte på betydningen av en inkluderende politikk for yrkesutdanning og etablering av arbeidsplasser der ulike næringer sees i sammenheng.

Norge var til stede da UNDP lanserte sin nye bok om økonomisk ulikhet. For første gang er det gjort en grundig studie av ulikhet i inntektsnivå i Afrika sør for Sahara. Hensikten med boka er å legge grunnlaget for en mer faktabasert diskusjon om økonomisk ulikhet.

UNDPs Afrika-direktør sa i sin innledning at høy grad av ulikhet er en hindring for inkluderende økonomisk vekt og muligheten for å nå bærekraftsmålene. Mauritius, Burkina Faso og Etiopia be trukket fram som gode eksempler på land med lav grad av ulikhet. Disse landene har satset på en inkluderende vekst gjennom utdanning, jobbskaping og næringsutvikling.

Sammen med FNs kapitalutviklingsfond for minst utviklede land, UNCDF, arrangerte Belgia og Uganda et møte om hvordan digital innovasjon kan bidra til inkluderende utvikling for ungdom. I Belgia har ungdom fra marginaliserte byområder fått nye fremtidsutsikter gjennom offentlig privat partnerskap med Samsung og Google fokusert på digital innovasjon. I Uganda har samarbeid mellom myndighetene og næringslivet om bruk av datateknologi og digitale mobilnett bidratt til økonomisk utvikling for småbønder.

Kan dere forestille dere hvordan det er å være uten toalett og vann? - spurte lederen av Verdens helseorganisasjon Tedros Ghebreyesus forsamlingen på Tenement Museum i New York. Det er uakseptabelt at to milliarder mennesker lever uten tilgang til toaletter eller latriner. 663 millioner har ikke tilgang til rent drikkevann, og 1,8 milliarder må drikke vann som er forurenset av avføring. Siden år 2000 er det rapportert 3,4 millioner koleratilfeller med 65.600 omkomne. Chris Elias i Gates-stiftelsen viste til at folk i Jemen er de hardest rammede i dag. Han påpekte nødvendigheten av å utvikle rimelige og miljøvennlige vann- og kloakksystemer.

Næringsliv for inkluderende vekst

Statssekretær Skogen deltok i et frokostmøte med bl.a. De forente arabiske emirater, Estland, Kasakhstan og Nigeria om betydning av økonomisk diversitet for bærekraftig og inkluderende vekst. Estland fokuserte på mulighetene digitalisering gir for fremme av bærekraftsmålene. Nigeria viste til behovet for infrastruktur og investeringer.

Skogen fokuserte på at samarbeid mellom myndigheter og næringslivet er nødvendig for å nå bærekraftsmålene. Hun la også vekt på utdanning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og digitalisering. Skogen trakk også fram behovet for å inkludere kvinner i arbeidslivet, og viste til verdiskapingen foreldrepermisjonsordningen hadde bidratt til i Norge.

Statssekretær Skogen deltok tirsdag i et møte om samarbeidet med privat sektor i forebygging av og responsen på humanitære katastrofer. FNs nødhjelpskoordinator Lowcock og UNDP-leder Steiner la fram nye og innovative partnerskap for å redusere sårbarhet og sikre mer bærekraftige løsninger. Klimaendringer og ekstremvær krever et styrket fokus på forebyggingsarbeid.

Flere representanter fra privat sektor framhevet Connecting Business Initiative i UNDP som en nyttig plattform for å styrke samarbeidet med FN-systemet og lokale og nasjonale aktører i kriserammede land. Skogen la vekt på potensialet som ligger i innovative partnerskap, f.eks. gjennom Det grønne klimafondet og Rederiforbundets samarbeid med Verdens matvareprogram.

Norge deltok i UN Global Compact Leaders Summit med omfattende deltagelse fra næringslivsledere internasjonalt, sivilsamfunnet, myndigheter og FN. Formålet med møtet var å utfordre «business as usual»-tankegangen og utforske hvordan man kan videreutvikle næringslivets rolle for å oppnå bærekraftsmålene. Hun viste til at 75 prosent av selskapene som deltar gjennomfører tiltak knyttet til bærekraftsmålene. Hun vektla betydningen av at ledelsen engasjerer seg aktivt.

Kvinner, fred og sikkerhet

Norge arrangerte sammen med Namibia og UN Women et møte for å dele erfaringer om hvordan handlingsplaner kan bidra til nasjonal gjennomføring av forpliktelsene i sikkerhetsrådsresolusjonen om kvinner, fred og sikkerhet. Norge har støttet Namibias utvikling av sin første handlingsplan som vil lanseres i Windhoek i høst.

Vise-statsminister Nandi-Ndaitwah takket Norge og sa at som et land som ikke er i konflikt, var deres handlingsplan også et viktig bidrag til å pleie freden. I sitt innlegg fortalte utenriksminister Brende om hvordan Norge hadde jobbet for at kvinner skulle ha reell innflytelse i fredsforhandlingene i Colombia. Han pekte på den alvorlige situasjonen i Sør- Sudan og roste UN Womens viktige rolle i utvikling av handlingsplaner og for inkludering av kvinner i fredsprosesser.

Ungdom

Statssekretær Skogen deltok i et frokostarrangement organisert av FNs arbeidsorganisasjon Ilo og FNs utviklingsprogram UNDP om unges tilgang til anstendig arbeid, med fokus på ungdom i sårbare situasjoner. Statssekretær Skogen understreket bl.a. betydningen av utdanning også i krise og konflikt. Hun viste til den norske utdanningssatsingen og oppmuntret til videre samarbeid med FN, ungdomsorganisasjoner, næringslivet og partnere i sivilt samfunn for å styrke resultatene. Ilos generaldirektør takket Norge for det globale lederskap for utdanning.

Fra generaldebatten

Irland mente at bærekraftsmålene var gjennombruddet for en multilateral tilnærming. Reform av FN er avgjørende – inkludert reform av Sikkerhetsrådet og vetoretten. Irland deler gjerne sine erfaringer med konfliktløsning og understreket behovet for likestilling – blant annet i væpnede styrker – og for økt fokus på ungdom. Irene uttrykte bekymring for flyktningsituasjonen, og takket mottakerlandene i nærområdene til de største krisene for deres store innsats. Irland kom med skarp kritikk mot neste taler, Nord-Korea, og oppfordret til å løse Israel/Palestina-konflikten. Irland viste avslutningsvis til at landet er kandidat til Sikkerhetsrådet for perioden 2021-22.

Nord-Korea åpnet sitt innlegg med å gå til motangrep på USA, og Trump personlig. Insisterte på at USA er største trussel mot verdens sikkerhet i dag, og advarte om at «we will make sure that he sees the consequences». Den nord-koreanske utenriksministeren ga en historisk bakgrunn for dagens situasjon, og sa at «we do not need anyone's recognition». Han mente at FNs sikkerhetsråd har feilet. Reform har vært på agendaen i årtier, men materialiserer seg aldri, ettersom de faste medlemmene av Sikkerhetsrådet ikke har interesse av endring. Systemet er partisk og kun enkelte land er gjenstand for kritikk.

Etiopia la vekt på reform av FNs operasjoner, og sa seg fornøyd med at medlemslandene hadde støttet prosessen under høynivåuka under deres presidentskap. Etiopia la videre vekt på FN-reform generelt og at organisasjonen måtte settes i stand til å møte de nye og vedvarende sikkerhetstruslene og styrke samarbeidet med regionale og sub-regionale organisasjoner, særlig Den afrikanske union. Klimaendringer og fortsatt støtte til Paris-avtalen ble også viet betydelig plass.

Sverige understreket at de i sin rolle i Sikkerhetsrådet var opptatt av å snakke med land, og ikke bare om land. FN-reform måtte til for at organisasjonen skulle kunne oppfylle sitt fredsmandat i praksis. Wahlstrøm oppfordret medlemslandene til å gi mer kjernebidrag til FN for å sikre fleksibilitet i FNs utviklingsarbeid.

Med henvisning til at den svenske regjeringen var FNs første «feministiske regjering», understreket Sverge at involvering av kvinner måtte stå sentralt i alle aspekter av FNs arbeid. Ikke minst gjaldt dette for å lykkes med å oppnå bærekraftsmålene. For øvrig sto klimaendringer og betydningen av ivareta ressursene i havet sentralt i Sveriges innlegg.

Somalia la særlig vekt på migrasjon, klimaendringer, langvarige kriser og anti-terrorinnsats. De var opptatt av at giverland følger opp sine løfter til å bistå Somalia på vei ut av konflikt. Somalia hadde nylig vedtatt nulltoleranse mot korrupsjon og kunne vise til betydelige framskritt på mange områder.

Antigua and Barbuda ble mottatt med klappsalver som symbol på støtte i forbindelse med den dramatiske situasjonen etter orkanen Irma. Øya Barbuda er nærmest ubeboelig og alle er evakuert. Behovet for humanitær bistand ble understreket, og særlig hjelpen fra naboland ble fremhevet. Regionen lider under mangel på tilgang til billige lån og gjeldslette, fordi de regnes som mellominntektsland. Landene er tvunget til å gi skattereduksjoner for å tiltrekke seg kapital, noe som medfører at øyas rikeste er utlendinger.

Generaldebatten fortsetter denne uka. Norges innlegg er rundt klokka 11.15 og kan følges live her. Lurer du på hva de forskjellige landene mener? Les et grundigere referat av generaldebatten her.

Høynivåuka på sosiale medier

Twitter

@NorwayUN har vært aktive på Twitter under hele toppmøteuka #UNGA.

• Vi sendte 86 egne twittermeldinger.
• Til sammen retvitret vi 75 meldinger fra andre.
• Våre egne meldinger nådde ut til 240.300.
• I gjennomsnitt så 30.500 mennesker NorwayUNs meldinger per dag.
• 614 retvitret oss, og 1300 favorittmarkerte våre twittermeldinger.Vi har fått 203 nye følgere denne uka, og har nå 26.100.

Her er de fem mest populære meldingene:

1. FM @borgebrende at #UNGA event on how parental leave increase gender equality and create economic growth!❤️👪📈💰#NordicSolutions #UNWomen
2. Peak 👀 behind the scenes as Prime Minister @erna_solberg preps for #UNGA, packed days at @UN, events & leaders from all over the world 🌏🌍🌎 https://t.co/WyfZeJoUAf
3. #Norway🇳🇴 stands with UN and member states' efforts to prevent sexual exploitation and abuse. Summit today and #signed compact last week#sea pic.twitter.com/0xRSipNqQw
4. Too many girls 👧🏻👧🏼👧🏽👧🏾👧🏿 miss out on school 📚. #Norway supports girls' #EqualRights to a #QualityEducation ➡ http://www.norad.no/risingtothechallenge ... #UNGA pic.twitter.com/gOQuKT2rQj
5. #Norway strongly supports effective implementation of international agreements on #climatechange & #environment #PactEnvironment 🌱 #UNGA https://twitter.com/franceonu/status/910234357926973442 ...

Instagram

• Vi har lagt ut ni bildeoppdateringer og videoer.
• Vi har fått til sammen 887 likes. I snitt fikk hvert bilde 148 likes.
• Våre Instagram-oppdateringer nådde ut til 18.500.
• Vi har fått 67 nye følgere, og har nå 2900 som følger med.
• Den best likte videoen ligger her.

Snapchat

Etter ett år med Snapchat har vi økt til rundt 900 følgere.

• Vi la ut nesten 20 snapper.
• NorwayUN har gjennomsnittlig rundt 250 seere.
• Flere av snappene kom på større stories samlet fra flere brukere. Den mest populære ble sett av 2250.

Hilsen fra redaksjonen