Historisk arkiv

Bedre infrastruktur viktig for utviklingen på Vest-Balkan

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Landene på Vest-Balkan sliter med en svak økonomisk utvikling, høy arbeidsledighet, ungdom som utvandrer og en utfordrende politisk utvikling. Norge og Østerrike har finansiert en studie som tar for seg løsninger på regionens enorme behov for investeringer.

Studien «Investments in the Western Balkans: New directions and financial constraints» fokuserer på nye måter å få sårt tiltrengte investeringer til landene på Vest-Balkan. Studien er finansiert av Norge og Østerrike og er en del av samarbeidet i forbindelse med Østerrikes EU-formannskap.

Studien ble lansert mandag 26. november i forbindelse med utenriksminister Ine Eriksen Søreides besøk til Østerrikes hovedstad, Wien. Norge har finansiert studien sammen med Østerrike, som i høst har EU-formannskapet. Hovedfokus for studien er infrastrukturinvesteringer i landene på Vest-Balkan, inkludert Serbia, Bosnia og Herzegovina, Montenegro, Makedonia og Albania. Studien er utført av Vienna Institute for International Economic Studies.

- Vest-Balkan er et viktig område i norsk utenrikspolitikk. En positiv utvikling på Vest-Balkan er viktig for stabiliteten i Europa. Vi har derfor doblet den norske bistanden i regionen fra 2017 til 2018. Området har også vært en av topp-prioriteringene til det østerrikske EU-formannskapet. Norge og Østerrike har sammenfallende syn når det gjelder denne regionens integrering i EU, sier Eriksen Søreide.

Enorme investeringsbehov

- Det samlede behovet for infrastrukturinvesteringer i regionen er enorme. Særlig trengs det investeringer innenfor sektorer som energi og transport, miljø og sosial infrastruktur for å bidra til økonomisk vekst og jobbskaping. Bedre infrastruktur vil kunne bidra til økonomisk utvikling og jobbskaping i en region som har store behov, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

- For å oppnå høyere produktivitetsvekst på lang sikt, bør disse investeringene finansieres uten en dramatisk økning i landenes gjeld. Denne studien kommer med en del konkrete anbefalinger. Vi ser fram til fruktbare diskusjoner med disse landene om hvordan vi kan følge opp på en konstruktiv måte.

Studien anbefaler at større prosjekter, som vei, bane og energi koordineres og finansieres regionalt, ikke nasjonalt. EU og vestlige land bør i større grad bidra gjennom tildelinger, ikke bare ved lån, skriver forskerne.

Under oppholdet i Wien besøkte utenriksministeren også Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og organisasjonen for prøvestansavtalen (CTBTO). Samtalene knyttet seg spesielt til Iran-avtalen, utviklingen for global nedrustning og overvåking av atomvåpenprogrammet til Nord-Korea.