FNs konvensjon om beskyttelse mot tvungen forsvinning

Regjeringen har i dag vedtatt å fremme for Stortinget en proposisjon om samtykke til ratifikasjon av FNs internasjonale konvensjon av 20. desember 2006 om beskyttelse mot tvungen forsvinning og om straffebud om tvungen forsvinning i straffeloven.

Den internasjonale konvensjonen om beskyttelse mot tvungen forsvinning er den sist vedtatte av FNs ni kjernekonvensjoner innen menneskerettsområdet. Med tvungen forsvinning menes kort sagt ulovlig og hemmelig frihetsberøvelse begått på vegne av eller med medvirkning fra staten, og hvor den frihetsberøvede unndras fra lovens rettsikkerhetsgarantier. Konvensjonen har som formål å forebygge tvungen forsvinning og å bekjempe straffrihet for denne forbrytelsen. Tvungen forsvinning er allerede i strid med Norges eksisterende menneskerettsforpliktelser. Konvensjonen bidrar imidlertid til å styrke det menneskerettslige vernet mot tvungen forsvinning.

Tvungen forsvinning er ikke et problem i velutviklede rettsstater med utpreget demokratisk kontroll, som for eksempel Norge. Det er imidlertid et omfattende problem på verdensbasis. Ved å ratifisere konvensjonen vil Norge slutte opp om konvensjonens målsetting om å bekjempe tvungen forsvinning globalt. Norge vil blant annet kunne bidra til å gjennomføre konvensjonens bestemmelser dersom det skulle komme frem opplysninger om at personer med opphold i Norge kan ha bidratt til tvungne forsvinninger i utlandet. 

Tvungen forsvinning er allerede straffbart i Norge etter ulike gjeldende straffebestemmelser. For å fange opp de særlig straffverdige elementene ved tvungen forsvinning, foreslås det imidlertid i proposisjonen at det i forbindelse med ratifikasjonen vedtas egne straffebestemmelser om tvungen forsvinning med særskilt tilpassede strafferammer og foreldelsesfrister. Egne straffebestemmelser vil også legge bedre til rette for internasjonalt samarbeid om strafforfølging av tvungen forsvinning.