Diplomatiets superuke i gang

Statsminister Erna Solberg leder Norges delegasjon og hun og utenriksminister Ine Eriksen Søreide, utviklingsminister Nikolai Astrup og klima- og miljøminister Ola Elvestuen har alle startet sine respektive programmer. Kronprins Haakon er også i New York og deltar på ulike arrangementer.

 

Hovedsaker

• Det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi ledet av Erna Solberg hadde sitt første møte i New York. Panelet av sittende stats- og regjeringssjefer møttes for å diskutere hvordan man sikrer en bærekraftig bruk av havet. Statsminister Solberg leder panelet sammen med Palaus president.
• Statsminister Solberg sammen med Ghanas president Akuffo Addo var verter for et arrangement i FN med sikte på å hedre og ytterligere mobilisere partnere i bærekrafts- kampanjen fra privat sektor og sivilt samfunn. Generalsekretær Guterres og visegeneralsekretær Amina Mohammed deltok også.
• Avtalen om norsk støtte til høykommissæren for menneskerettigheters kontor (OHCHR) ble undertegnet i et møte mellom utenriksminister Eriksen Søreide og Høykommissær Michelle Bachelet.
• For å markere at det er 100 år siden Nelson Mandela ble født arrangerte FN et plenumsmøte til ære for ham, dagen før generaldebatten starter i FNs generalforsamling. På vegne av de nordiske landene holdt Norge et fellesinnlegg der statsministeren blant annet la vekt på utfordringene knyttet til fredsbygging og Nelson Mandelas evne til å skape bærekraftig fred gjennom forsoning og inkludering.
• Utviklingsminister Astrup deltok på første dag av generalsekretær Guterres’ høynivåpanel for digitalisering (High-level Panel on Digital Cooperation. Panelet består av 20 personer med Melinda Gates (Gates Foundation) og Jack Mae (Alibaba) som co-chairs.
• Arbeidet for å fremme Norges kandidatur til Sikkerhetsrådet er i gang med en rekke bilaterale møter for statsminister Solberg og alle ministrene.

Bærekraftsmålene

FNs generalsekretær lanserte FNs nye ungdomsstrategi Youth 2030 og Generation Unlimited Partnership. Unicef arrangerte møtet som samlet ledere for FN-organisasjonene, Verdensbankens president Jim Kim, og flere stats- og regjeringssjefer. Kronprins Haakon representerte Norge. Strategien utgjør et rammeverk for å lytte til ungdom, og for å prioritere deres behov og ha en systematisk tilnærming til ungdom og deres utfordringer. Det er nå 1,8 milliarder ungdommer under 18 år i verden. Skal man sikre bærekraftig utvikling, er det derfor behov for en strategisk tilnærming til ungdoms helse, utdanning og jobbmuligheter. Barneekteskap og andre skadelige praksiser må bekjempes systematisk.

Minnemarkering for Nelson Mandela

For å markere at det er 100 år siden Nelson Mandela ble født arrangerte FN et plenumsmøte til ære for ham. Talerne la vekt på at verden må gjøre en større innsats for å løse globale spørsmål samt styrke fokuset på kvinner og barns rettigheter. Nelson Mandela har vist at det umulige er mulig, og han blir sett på som en inspirasjonskilde for videre freds- og forsoningsarbeid.

Flere talere pekte på at Nelson Mandela har vært en viktig stemme for å fremme toleranse, ytringsfrihet, menneskerettigheter og demokrati. Fred og forsoning og bærekraftig utvikling er gjensidig avhengige av hverandre. Mange land la vekt på at multilateralismen er et gode for både store og små land, og at Nelson Mandelas sterke stemme for dialog er i tråd med multilateralismens ånd.

Humanitær innsats

Utenriksminister Eriksen Søreide deltok på høynivåmøtet om den humanitære situasjonen i Jemen. Til tross for svært krevende forhold evner det internasjonale samfunnet og lokale humanitære organisasjoner å nå millioner av nødlidende med mat, helsehjelp og beskyttelse hver dag. Likevel er risikoen stor for en omfattende hungersnød i Jemen, og flere uttrykte bekymring for at nok en koleraepidemi er nært forestående. FNs nødhjelpssjef, FNs humanitære koordinator for Jemen, lederen av Save the Children samt en jemenittisk kvinneorganisasjon delte sterke vitnesbyrd om den dramatiske humanitære situasjonen i landet.

Møtet ble preget av kraftige utfall mot houtiene fra noen av de krigførende partene i konflikten, men flere givere annonserte store humanitære bidrag til Jemen. Utenriksministeren viste til Norges betydelige humanitære bidrag, herunder vårt store bidrag til FN nødhjelpsfond. Hun understreket partenes ansvar for å respektere humanitærretten og beskytte sivile, og at det er nødvendig å finne en politisk løsning på konflikten.

På høynivåmøtet om en felles FN-plattform om flyktninger understreket Verdensbankens leder Jim Kim og FNs høykommissær for flyktninger, Philipo Grandi, viktigheten av utvikle en helhetlig tilnærming i det globale flyktningresponsen. Mange land roste UNHCR for forhandlingsprosessen som har ledet fram til det nye rammeverket. Norge (Stenseth) fremhevet behovet for et mer rettferdig system for byrdefordeling og uttrykte støtte til plattformen som skal vedtas på denne generalforsamlingen.

Målet er at flyktninger kan returnere til opprinnelseslandet, basert på prinsippene om trygg, frivillig og verdig retur. Så lenge det ikke er mulig, er det avgjørende å finne bærekraftige løsninger som tjener både vertslandet og flyktningene. Norge understreket sin vilje til å bidra både som giverland og som gjenbosettingsland.

Økte humanitære behov og langvarige kriser gjør at det må tenkes nytt rundt humanitær finansiering og samspillet med langsiktig utvikling. På et frokostmøte som Tyskland og Storbritannia arrangerte drøftet FN og store giverland økt bruk av varslingsbasert finansiering, forsikringsbaserte ordninger mot naturkatastrofer og andre mekanismer som kan utløse midler tidligere. Målsettingen er å forebygge og redusere omfanget av varslede kriser, samt bidra til en mer kostnadseffektiv humanitær innsats. FNs nødhjelpskoordinator Lowcock ønsker å tilpasse ulike finansieringsmekanismer i FN, inkludert FNs nødhjelpsfond, og inviterte til en dialog om disse spørsmålene i tiden framover.

Fra norsk side ble det blant annet lagt vekt på vår betydelige støtte til FNs nødhjelpsfond, som sikrer rask og effektiv respons i humanitære kriser, og behovet for en strategisk dialog omkring hvordan ulike forslag og mekanismer utfyller hverandre for å sikre et godt samspill mellom humanitær innsats og langsiktig utvikling.

Tenåringsjenter er særlig sårbare i humanitære kriser. Norge deltok i et møte som fokuserte på hvordan de humanitære organisasjonene, og giverne som støtter dem, konkret kan bidra til at tenåringsjenter blir lyttet til i humanitære kriser og at innsatsen innrettes slik at den møter deres behov. Flere unge jenter fortalte sine historier, og representanter for FN-organisasjoner og NGOer delte sine erfaringer. I humanitære kriser øker forekomsten av barneekteskap, seksuell vold og tvungen prostitusjon. Reproduktive helsetjenester svekkes og mange opplever utfordringer knyttet til menstruasjonshygiene og uønskede svangerskap. Den humanitære innsatsen må innrettes slik at den i større grad responderer på tenåringsjenters særlige behov.

Digitalisering i utviklingspolitikken

Norge ved utviklingsminister Astrup holdt sammen med Myanmar, Telenor og Unicef Norge et sidearrangement om digital endring med fokus på offentlig-privat partnerskap. Sivilt samfunn, næringsliv, investorer og parlamentarikere deltok. Utviklingsminister Astrup redegjorde for regjeringens digitaliseringsstrategi og for hvordan digitalisering kan gjøre bistand mer effektiv, nå flere og muliggjøre raskere utvikling.

Myanmars utviklingsminister Kyaw Tin viste til at den raske digitaliseringen i landet fra 2013 til i dag har et uutnyttet potensial. Telenors konsernsjef Sigve Brekke fortalte om mulighetene som ligger i digital teknologi knyttet til helse, utdanning og økonomisk inkludering. Unicef redegjorde for egne erfaringer med digitaliseringsprosjekter i Afrika. Betydningen av inkludering i digitaliseringen ble fremhevet i den påfølgende diskusjonen.

Astrup overvar også signering av en samarbeidsavtale mellom Plan Internasjonal og Telenor ASA som følger opp den norske digitale strategien for utviklingspolitikk. Avtalen fokuserer spesielt på digitale muligheter for jenter og kvinner i utvalgte land

Menneskerettigheter

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide og FNs høykommissær for menneskerettigheter Michelle Bachelet undertegnet søndag 23. september en avtale om støtte til Høykommissærens kontor, OHCHR, på 660 millioner kroner. Dette er en oppfølging av en intensjonsavtale som ble inngått i februar i år. Gjennom den nye samarbeidsavtalen vil Norge bidra med 165 millioner kroner årlig i perioden 2018-2021. I tillegg til innsats i land og regioner, som eksempelvis Colombia og Sahel, gir Norge øremerket støtte til tematisk prioriterte områder. Dette inkluderer blant annet innsats for å beskytte ytringsfrihet, tros- og livssynsfrihet og menneskerettighetsforsvarere på landnivå.

Helse

Danmark og FN arrangerte et møte om ikke-smittsomme sykdommer, som til sammen utgjør 71 prosent av alle dødsfall på verdensbasis. Tre fjerdedeler av dødsfallene skjer i lav- og mellominntektsland. Formålet med møtet var å lansere et partnerskap mellom private og offentlige aktører. Gjennom partnerskapet skal myndighetene bli bedre rustet til å håndtere ikke-smittsomme sykdommer. Målet er styrkede helsesystemer og bedre tilgang til diagnostikk og medisiner.

Norge deltok i forumet om mødrehelse. Selv med nylig fremgang i arbeidet med å tilby trygge fødselstjenester, dør nær 200 kvinner hver dag på grunn av blødninger fra komplikasjoner i forbindelse med fødsel. Panelet diskuterte utfordringer som mangelen på mer enn 18 millioner helsearbeidere, tilgang til medisiner og teknologi, og tilgang og kvalitet på tjenester som essensielle aspekter ved universell helsedekning. Påfyllingskonferansen for den Globale finansieringsfasiliteten, som Norge skal være vertskap for i november, ble presentert som en viktig mekanisme for å dekke finansieringsgap til fødselshjelp i samarbeidsland.

Klima

Gabon i samarbeid med Den afrikanske union (AU) og FNs utviklingsprogram (UNDP) arrangerte møte om «African Adaptation Initiative» som ble vedtatt på AUs toppmøte i 2015. En rekke afrikanske land deltok. Formålet var å øke investeringer i klimatilpasning, bidra til kunnskap om gode praksiser og styrke koordinering. I høst lanseres den første «Africa State of Adaptation Report» i forkant av klimatoppmøtet i Polen. Dialogen synliggjør sterkt afrikansk eierskap og lederskap til agendaen, og løftet fram flere lovende tiltak.

Budskapet var at afrikanske land allerede investerer betydelige i tilpasning selv, men det var behov for sterkere støtte fra internasjonale partnere.

Globale sikkerhetsutfordringer

USAs president Donald Trump var vertskap for et høynivåmøte om narkotikabekjempelse – A Global Call to Action on the World Drug Problem. Arrangementet hadde 31 samarbeidsverter. Det var totalt 130 land som sluttet seg til erklæringen fra møtet. President Trump, USAs ambassadør til FN, Nikki Haley, og FNs generalsekretær Guterres holdt innlegg under møtet.

Norge deltok på et høynivåmøte om cyber og datakriminalitet. Microsoft tok initiativ til møtet. Frankrikes utenriksminister Le Drian innledet under arrangementet, som ble moderert av USAs tidligere vise-utenriksminister Tony Blinken. Formålet med møtet var å formelt lansere en ny «Digital Peace»-kampanje.

Norge, USA og Danmark avholdt et felles møte om å videreutvikle det globale nettverket av «Sterke byer» som gjør en særlig innsats mot voldelig ekstremisme, samt det globale ungdomsnettverket av ungdom (YouthCAN) mot voldelig ekstremisme, med over tusen medlemmer fra 125 land. Møtet bekreftet at nettverkene bidrar til å skape mer motstandsdyktige lokalsamfunn og at det nytter å satse på ungdom i arbeidet med å forebygge voldelig ekstremisme.

Utenriksministeren hadde en rekke bilaterale møter, blant annet med utenriksminister på Kypros, Nikos Christodoulides.