Generaldebatt med fokus på samarbeid

Hovedsaker  

• Vellykket første møte i statsminister Solbergs havpanel. Fokus på bærekraftig utnyttelse og beskyttelse av havressurser. God deltakelse fra næringslivet på havmottakelse i etterkant på the Museum of Modern Art.
• Flere diskusjoner om digitalisering av utviklingspolitikken. Utviklingsminister Astrup deltok i generalsekretær Guterres’ høynivåpanel om digitalt samarbeid for å oppnå bærekraftsmålene. Innovativ og effektiv bruk av teknologi er nødvendig. Dette fordrer dynamiske partnerskap mellom nye typer aktører.
• Utdanning har vært høyt på dagsorden. Utviklingsminister Astrup deltok i et møte om innovative finansieringsmekanismer for utdanningsinitiativ og statssekretær Frølich Holthe diskuterte utdanning i krise og konflikt i møtet om «Education Cannot Wait».
• Statsminister Solberg og utenriksminister Eriksen Søreide hadde bilaterale samtaler med representanter fra blant annet Sudan, Niger, El Salvador, Iran, Uganda og Palestina.  

Generaldebatten

Generaldebatten åpnet og generalsekretær Guterres fokuserte i sin åpningstale på viktigheten av multilaterale løsninger og samarbeid. Han pekte på at polarisering og populisme er på fremmarsj. Gjennom mange tiår er det etablert et solid fundament for internasjonalt samarbeid, der verden kommer sammen for å etablere institusjoner, regler og normer til fordel for våre felles interesser. Dette kan ikke lenger tas for gitt. Verden må forplikte seg til en verdensbasert orden med FN og ulike institusjoner og traktater i sentrum for å puste liv i FN-pakten.

Guterres fremhevet deretter to utfordringer verden står overfor: 1) klima og 2) risiko knyttet til avansert teknologi. Generalsekretæren annonserte at han vil arrangere et klimatoppmøte i september 2019 for å mobilisere finansiering og mer klimahandling.

Forstørr bilde

President Trump fremhevet i sin tale viktigheten av staters suverenitet, og gjorde det klart at han tar avstand fra globalisme. Patriotisme og selvbestemmelse var nøkkelord. Trump viste til det positive samarbeidet med Nord-Korea, men var meget sterk i kritikken mot Iran og Venezuela. Han gjentok amerikansk kritikk av Den Internasjonale straffedomstolen (ICC) og FNs menneskerettighetsråd, og han sa at USA ikke vil delta i den globale avtalen om migrasjon. USA vil fortsette med bistand til gode allierte, men vil bare hjelpe de landene som amerikanere kan kalle sine venner.

Frankrikes president Emanuel Macron var kraftfull i sin tale for et sterkt multilateralt system. Menneskerettighetene svekkes og vi senker standardene for hva som er akseptabel politisk atferd. Multilateralisme har bidratt til verdens fremgang men er nå under press. Dette fører til nasjonalisme, isolasjonisme og til slutt en kamp der det er alle mot alle. Migrasjon er en global utfordring, men ingen land blir sterkere av å stenge sine grenser. Macron talte i sterke ordelag for miljø og verdens felles forpliktelser til å leve opp til Paris-avtalen. Han sa at det må vurderes om det er hensiktsmessig å inngå handelsavtaler med land som ikke slutter seg til felles kamp for miljø og klima. 

Øvrige land som talte var opptatt av felles løsninger, menneskerettigheter og demokrati. Flere land snakket om internasjonal handel og fordømte handelskrig og isolasjonisme. 

Hav

Befolkningsveksten betyr at verden trenger mer ressurser og tjenester fra havet, som mat, energi, medisiner, mineraler og transport. Statsministeren har lansert et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi. Panelet skal arbeide for økt internasjonal forståelse for at bærekraftig bruk av havet og god miljøtilstand øker verdiskapingen og kan dekke sentrale behov som verden vil stå overfor i de kommende årene. Høynivåpanelet har nå gjennomført sitt første møte. Møtet var vellykket, og panelet har lagt et solid grunnlag for sitt videre arbeid.

Statsminister Solberg var blant vertskapet for en etterfølgende «havmottakelse» ved The Museum of Modern Art. Mottakelsen ble arrangert av UN Global Compact, som er FNs initiativ for å oppfordre bedrifter til å ta samfunnsansvar og bidra til bærekraftsmålene. Det var god deltakelse fra næringsliv og spesielt inviterte gjester. Fra norsk side deltok kronprins Haakon, utviklingsministeren og klima- og miljøministeren, i tillegg til statsministeren selv. Toppledelsen i Equinor og Norges Bank Investment Management var også til stede. 

Forstørr bilde

Kronprins Haakon innledet på Global Compacts Ocean Retreat. Hensikten med dette initiativet er at næringslivet skal ta sin del av ansvaret for å fremme bærekraftsmålene. Dagens møte fokuserte på det konkrete arbeidet med å utarbeide standarder og retningslinjer for å sikre bærekraftig havrelatert forretningsvirksomhet. I sitt innlegg vektla kronprinsen næringslivets betydning for å lykkes i arbeidet med å beskytte havene, samtidig som man sikrer bærekraftig utnyttelse av havets ressurser. Han oppfordret næringslivet til å tenke innovativt og til å gå foran i arbeidet med å finne konkrete løsninger.

Bærekraftsmålene

FNs generalsekretær Guterres lanserte FNs strategi for finansiering av bærekraftsmålene. Møtedeltakerne diskuterte de tre hovedsatsingene i strategien som kobles direkte til gjennomføringen av 2030-agendaen. Hovedsatsingene er rammeverk for finansiering, private investeringer og innovative finansieringsløsninger. I møtet var det bred enighet om at privat sektor spiller en nøkkelrolle, og at sektoren allerede stort sett tar initiativ selv. Det er imidlertid behov for økt innsats for å sikre tillitsbyggende rammevilkår for næringslivet.

Digitalisering gikk igjen som et viktig steg i riktig retning, men slike satsinger må følges av en bevissthet om å begrense konflikten mellom behov for arbeidsplasser og f.eks. automatisering. Det mest krevende er nasjonal ressursmobilisering, et tema som kunne vært løftet fram bedre.  Norge ligger langt framme i sin dialog med partnerland om dette temaet. 

Digitalisering av utviklingspolitikken

Utviklingsminister Astrup deltok mandag og tirsdag i FNs generalsekretærs høynivåpanel for digitalt samarbeid. Panelet består av 20 personer, med Melinda Gates (Gates Foundation) og Jack Ma (Alibaba) som verter. Astrup ba panelet om å fremme nye modeller for å styrke myndigheters kapasitet til å bruke digitalisering for endring, spesielt de minst utviklede landene. Han belyste hvordan globale, digitale fellesgoder kan spille en viktig rolle for å hjelpe offentlige institusjoner med å ta i bruk digitale løsninger. Astrup viste i den sammenheng til det norskforankrede helse-informasjonssystemet DHIS2, som i dag er tatt i bruk i mer enn 100 land, og har et nedslagsfelt som totalt omfatter 2,28 milliarder mennesker.
Astrup oppfordret også til tettere samarbeid mellom myndigheter, privat sektor og sivilt samfunn for å lukke det digitale gapet, slik at ikke digitalisering forsterker eksisterende ulikheter.  

Utviklingsminister Astrup holdt et hovedinnlegg på et arrangement i regi av Utenriksdepartementet, Det globale partnerskap for bærekraftig data, FNs barnefond Unicef og den globale interesseorganisasjonen for mobilindustrien GSMA om bruk av stordata.

Astrup fremholdt at innovativ og effektiv bruk av teknologi er nødvendig for å oppnå 2030-agendaen, og at dette fordrer dynamiske partnerskap mellom nye typer aktører. Stordata som kombinerer innsikt fra ulike datakilder, kan gi grunnlag for bedre beslutninger og oppfølging.

Alexander De Croo, visestatsminister i Belgia, fortalte at de krever at ethvert bistandsprosjekt må ha minst ett data-element. Kirkpatrick fra UN Global Pulse, som er generalsekretærens initiativ for å gjøre nytte av stordata i FN, viste til at etikk ofte ble brukt mot å dele stordata med FN, men fremholdt at det var uetisk å ikke utnytte stordata, når det kan redde menneskeliv, forutse kriser, epidemier og forurensning.

Sigve Brekke fulgte opp med hvordan Telenor anonymiserer data, og dermed kan dele det med FN. Han viste til samarbeid med Harvard University om å forutse dengue-feber utbrudd i Pakistan vha. stordata fra mobiltrafikk.

Cybersikkerhet

Cybersikkerhet og utviklingspolitikk var tema for et møte med Bangladesh, Tyskland, Sveits, Brasil, Singapore og Estland og FNs organisasjon for nedrustning i FNs hovedkvarter. Bangladesh' president understreket behovet for hjelp til utviklingsland for å ruste seg mot cyberangrep. FN understreket at internasjonale forpliktelser også gjelder i cyberspace, og at FN-pakten gir rett til selvforsvar hvis man blir utsatt for cyberangrep. Talere fra Brasil og Bangladesh åpnet for å drøfte behov for en ny konvensjon for cybersikkerhet.   

Forstørr bilde

LHBTI-rettigheter

Utenriksministeren deltok i et høynivåmøte om vold mot LHBTI-personer.  FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, ledet møtet. Utenriksminister Eriksen Søreide holdt åpningsinnlegget. 1,8 milliarder mennesker lever fortsatt i land hvor likekjønnet ekteskap er forbudt, og mange LHBTI-personer lever i frykt for vold og drap. Retten til liv og respekten for individets verdighet og ukrenkelighet er forutsetninger for alle menneskerettigheter. I sitt innlegg berømmet også Eriksen Søreide Indias høyesteretts nylige beslutning om å avkriminalisere likekjønnet ekteskap.

Migrasjon

Marokko, Rwanda og FNs organ for handel og utvikling, Unctad, inviterte til høynivådialog om migrasjon for å nyansere fortellingen om migrasjon fra Afrika. De positive sidene ved migrasjon fortjener også oppmerksomhet. Penge- og kompetanseoverføringer fra diaspora bidrar til investeringer og innovasjon. Alle afrikanske migranter drar ikke til Europa. Fire av fem forblir på kontinentet. FNs organ for handel og utvikling sin rapport om økonomisk utvikling i Afrika slår fast at velordnet interafrikansk migrasjon kan være en kilde til økonomisk vekst. Rapporten viser også at strukturelle endringer må til for å oppnå en positiv sosial og økonomisk utvikling.

Den globale migrasjonsavtalen som skal vedtas i Marrakech i desember vil legge til rette for en helhetlig tilnærming, nytekning og brede partnerskap. Avtalen kommer til å gjøre migrasjon mer bærekraftig.

Klima og miljø

Klima- og skogsamarbeidet var tema da klima- og miljøminister Elvestuen møtte Colombias nye miljøminister Lozano. Colombia er svært engasjerte i samarbeidet, og på mandag stiftet de et nasjonalt råd for avskogingskontroll. Elvestuen har også holdt innlegg på et arrangement i regi av World Economic Forum. Han fokuserte på hvordan Norge kan oppskalere innsatsen for naturlige klimaløsninger, for eksempel tropisk skog, mangrover og bærekraftig jordbruk.

«Food can fix it!» var hovedbudskapet da kronprins Haakon og utvikingsministeren deltok på Eat sitt arrangement om matsystemer og ikke-smittsomme sykdommer. Tilgang til mat er grunnleggende for å nå bærekraftsmålene. Mat må produseres bærekraftig, være rimelig, trygg og næringsrik og ha minst mulig negativ effekt på planetens klima.

Selv om vi vet dette, så er ikke verden «on track» når det gjelder matsikkerhet. I lavinntektsland er omtrent 22 prosent av alle barn veksthemmet, og i mer utviklede land er det en alarmerende vekst i andelen overvektige. Når vi i tillegg vet at mangel på mat er konfliktdrivende, vil varig usikker tilgang på mat kunne true sikkerhet og stabilitet. Det er derfor behov for en dugnad for forebyggende arbeid. Utdanning bidrar til at unge tar valg som gjør at de kan leve sunnere. Studier viser videre at når kvinner får større innflytelse i samarbeidsland, har det en positiv effekt på underernæring. Samstemt politikk fører til økt matsikkerhet, som igjen er avgjørende for bærekraftig utvikling.

Humanitær innsats

Den danske kronprinsessen og den danske utviklingsministeren satte sammen med FNs befolkningsfond søkelyset på de særlige utfordringene for kvinnelige migranter. Flere kvinner enn menn dør underveis på reisen. Kvinner utsettes oftere for seksuelle overgrep og vold, og mange tvinges inn i organisert prostitusjon. Det er ikke tilgang på reproduktive helsetjenester. I tillegg har mange kvinnelige migranter omsorgsansvar for små barn.

Statssekretær Halvorsen omtalte den nye norske humanitære strategien, som vektlegger innsats for å bekjempe seksuell og kjønnsbasert vold, styrking av reproduktive helsetjenester og arbeid for å forhindre menneskehandel og organisert prostitusjon i humanitære kriser. Norge bidrar med støtte gjennom kanaler som den internasjonale organisasjonen for migrasjon, FNs høykommissær for flyktninger, EUs fond for Afrika og FNs befolkningsfond.

Lederen av FNs befolkningsfond og den danske kronprinsessen ledet et møte som belyste den sårbare situasjonen til jenter og kvinner i humanitære kriser. Møtet fokuserte på situasjonen i Jemen og Sør-Sudan, der kjønnsbasert vold, mangel på tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester, barneekteskap, menneskehandel og tvungen prostitusjon er store utfordringer.

FNs stedlige representant i Jemen, Lise Grande, framhevet FNs befolkningsfonds innsats og oppfordret til økt støtte. Fra norsk side ble det vist til at kvinners rettigheter og seksuell og reproduktiv helse er høyt prioriterte innsatsområder, og et av satsingsområdene i Norges nye humanitære strategi. Norge er også blant de største giverne til FNs befolkningsfond.

Utdanning

Utviklingsminister Astrup representerte Norge i et møte for å mobilisere støtte til den internasjonale finansieringsmekanismen for utdanning. Norge ønsker å bidra til en kredittvurdering av fondet. På bakgrunn av vurderingen vil Norge vurdere å stille med garantier, gavebistand, eller begge deler.

Verdensbankens president Jim Kim ga sin støtte til initiativet. Det gjorde også de regionale utviklingsbankene, FN, Unicef, Unesco, EU, det globale partnerskapet for utdanning og Education Cannot Wait. Storbritannia, De forente arabiske emirater, Nederland, Canada og Danmark sa at de støtter finansieringsmekanismen. 

Utdanning i krise og konflikt utgjør en viktig del av norskstøttet innsats i krise- og konfliktområder. Retten til utdanning gjelder også for barn som er drevet på flukt eller på andre måter er rammet av naturkatastrofer, krig, konflikt og forfølgelse. Den internasjonale støtten til utdanning i kriser kommer ofte for sent, er for oppstykket og lite forutsigbar.

Statssekretær Jens Frølich Holte representerte Norge i et møte i styringsgruppen for fondet for utdanning i kriser, Education Cannot Wait. Norge jobber for at fondet skal få mer stabil finansiering. Fondet har så langt samlet inn 203 millioner dollar, og gitt støtte til utdanning i 17 land. 

Myanmar

Statssekretær Halvorsen deltok da Canadas utenriksminister inviterte til en internasjonal arbeidsgruppe om Myanmar. Rettslig ansvar for overgrep begått mot rohingyaene i Rakhine, repatriering av flyktningene tilbake til Myanmar og den humanitære krisen for flyktningene sto i fokus. De som deltok i møtet var enige om at det er viktig å arbeide for rettslig ansvar og sikre repatriering. Mange ønsket at Sikkerhetsrådet skal henvise saken til Den internasjonale straffedomstolen, selv om det er små sjanser for at Sikkerhetsrådet vil stille seg bak dette.  Utfordringen er at det ikke finnes mange gode alternativer.  

Bangladesh har tatt imot mange flyktninger fra Myanmar og ble anerkjent for sin innsats. De som deltok understreket at de ikke ønsker at Myanmar skal isolere seg, de ønsker å hjelpe dem videre i demokratiseringsprosessen.

Tsjadsjø-landene

Norge, Tyskland og Nigeria arrangerte en konferanse om den humanitære krisen i Tsjadsjø-regionen tidligere i høst. Tirsdag møtte statssekretær Halvorsen utenriksministrene fra Kamerun, Tsjad, Niger, Nigeria og Tyskland for å drøfte utviklingen i regionen. Konferansen har lagt grunnlaget for et regionalt samarbeid om fred, sikkerhet og utvikling i regionen. Det vil være stort behov for humanitær bistand i lang tid framover, men det er avgjørende at det samtidig investeres i bærekraftig utvikling. Utdanning og bærekraftig landbruk er viktige innsatsområder.

Sør-Sudan

Lederen for Den internasjonale Røde Kors-komiteen og FNs nødhjelpssjef Mark Lowcock tegnet et dystert bilde av den humanitære situasjonen i Sør-Sudan. Flere enn syv millioner mennesker trenger humanitær assistanse for å overleve. Tre av fire barn står uten skoletilbud, og flere kvinner dør under fødsel enn noen annet sted i verden. Svært få mennesker har tilgang på helsehjelp, og omfanget av seksuelle overgrep og vold mot sivilbefolkningen er svært høyt.

Sikkerhetssituasjonen er krevende, og mer enn 100 hjelpearbeidere har blitt drept i løpet av de siste årene. Flere av landene som deltok på møtet understreket at dette er en menneskeskapt katastrofe, og sendte tydelige budskap til lederne og opposisjonen i landet om deres ansvar for å bidra til fred og legge til rette for at hjelpeorganisasjonene kan nå fram med nødhjelp.

Til tross for de store utfordringene gir FN, Den internasjonale Røde Kors- komiteen, Verdens matvareprogram og andre humanitære organisasjoner hver dag nødhjelp til millioner av mennesker. En varig fredsavtale er nødvendig for at barna som vokser opp i Sør-Sudan skal ha håp om en fremtid.

Venezuela

Den politiske og økonomiske krisen i Venezuela har skapt en alvorlig humanitær situasjon. Statssekretær Frølich Holte deltok på et høynivåmøte om utfordringene med migrasjon fra Venezuela til nabolandene.

Colombia, som er et av de mest berørte landene, tok initiativ til møtet. Møtedeltakerne var enige om at dette er den største humanitære krisen Sør-Amerika har opplevd i nyere tid, og at krisen krever at landene på kontinentet samarbeider. Den internasjonale organisasjonen for migrasjon og FNs høykommissær for flyktninger har utnevnt en felles spesialrepresentant som skal jobbe med krisen, og Den latinamerikanske utviklingsbanken annonserte etableringen av et nytt regionalt fond.

Statssekretær Frølich Holte sa at Norge er bekymret for de humanitære konsekvensene av krisen. Så langt har Norge bidratt med omlag 17 millioner kroner, blant annet gjennom FNs nødhjelpsfond.