Fredsoperasjoner, nødhjelp, bærekraftsmål og jenters utdanning i sentrum

Hovedsaker

• Generalsekretær Antonio Guterres ledet et møte om Action for Peacekeeping (A4P), et initiativ han har tatt for å styrke det kollektive engasjementet for fredsbevarende operasjoner og for å sikre politisk støtte til effektivisering av FNs fredsoperasjoner. Møtet samlet nærmere 100 statsledere, regjeringssjefer og ministre.
• Generalsekretær Guterres deltok på et høynivåmøte om FNs nødhjelpsfond. Tema for møtet var behovet for smidige mekanismer som kan gi rask hjelp i akutte humanitære kriser. Generalsekretæren viste til at nødhjelpsfondet skaffer sårt tiltrengte midler til underfinansierte kriser. FNs nødhjelpssjef Lowcock takket for den fireårige avtalen Norge signerte med fondet tidligere i høst.
• Utenriksminister Eriksen Søreide deltok på et arrangement om veien videre for fredsprosessen i Sør-Sudan. USAs statssekretær David Hale var vert for møtet der utenriksministre fra Sør-Sudans naboland, andre sentrale afrikanske land, FN og troikaen (USA, Storbritannia og Norge) var invitert. Utenriksministrene diskuterte hvordan de kan bidra til at fredsavtalen underskrevet i Addis Abeba den 12. september kan iverksettes og bli bærekraftig.
• Utenriksministeren var vert for den årlige lunsjen for utenriksministre i de nordiske landene og landene det karibiske fellesmarkedet (Caricom). Kronprins Haakon deltok og innledet om hovedtemaene for lunsjen. Klimaendringene og bygging av motstandskraft, samt havspørsmål og bærekraftig blå økonomi sto på dagsorden. 
• Generaldebatten fortsatte på dag nummer to. De fleste landene sa at multilateralt samarbeid og handel mellom verdens nasjoner er avgjørende for å løse de store utfordringene i vår tid. Klimaendringene var en gjenganger i mange av innleggene, men også migrasjon ble trukket frem som en utfordring som må løses i fellesskap.

Fredsoperasjoner

Generalsekretær Guterres ledet et møte om Action for Peacekeeping (A4P), et initiativ han har tatt for å styrke det kollektive engasjementet for fredsbevarende operasjoner som blant annet handler om å fremme politiske løsninger, øke kvinneandelen i FNs fredsbevarende operasjoner, styrke evnen til å beskytte sivile, styrke sikkerheten for eget personell, styrke samarbeidet med regionale organisasjoner og støtte tiltak for å bedre misjonenes gjennomføringsevne.

Norge deltok med statssekretær Audun Halvorsen som i innlegget blant annet la vekt på politiske løsninger, vertslandenes ansvar, regionale organisasjoners rolle og behovet for å øke antallet kvinner i fredsbevarende operasjoner. Halvorsen annonserte også at Norge har besluttet å videreføre den flernasjonale rotasjonsordningen med transportfly i Mali til 2022.

Canada, med utenriksminister Freeland i spissen, ledet et møte om det såkalte Elsie-initiativet som statsminister Trudeau lanserte på Vancouver Defence Ministerial i fjor. Målet med initiativet er å øke kvinneandelen i fredsoperasjoner. Freeland sa at dersom vi fortsetter med samme fart som nå, vil det ta 37 år, og ikke fire år, å nå målet om å fordoble antallet kvinnelige fredsbevarere innen 2020. Freeland omtalte pilotprosjektet Canada har satt i gang sammen med Ghana og Zambia, for å finne og teste ut innovative løsninger. Prosjektet gjennomføres med midler fra Elsie-initiativet.

Bærekraftsmålene og næringslivet

Utviklingsminister Astrup holdt innlegg på et rundebord for toppledere i næringslivet, som handlet om hvordan næringslivet kan bidra til at bærekraftsmålene blir nådd.

Lederen for det internasjonale handelskammeret ledet diskusjonen, og representanter fra Yara, Turkcell, Orange, GSMA, Skanska og Uber var blant deltakerne. Deltakerne var enige om at det er behov for nye partnerskap, som også involverer andre private aktører samt lokale og nasjonale myndigheter. Deltakerne sa at det er vanskelig å få med FN, og at det er behov for bedre systemer for å måle fremdrift.

Utviklingsministeren snakket om EduApp4Syria som et eksempel på digital innovasjon i utviklingspolitikken. Appen gjør det mulig for syriske flyktningbarn å lære arabisk ved hjelp av mobiltelefonen. Utviklingsministeren oppfordret til investeringer i Afrika, som er et voksende marked med stort behov for nye arbeidsplasser.

Hav

Statssekretær Frølich Holte deltok på et møte om blå økonomi, sammen med blant annet FNs havutsending Peter Thompson. Seychellenes president og sekretariatet til Asia, Caribbean and Pacific Community (ACP) var vertskap. Frølich Holte la vekt på mulighetene utvikling av den blå økonomien kan gi, blant annet knyttet til økt matproduksjon. Han viste samtidig til at utfordringer som plastforurensning og overfiske må møtes for å sikre bærekraftig bruk av havet. Han trakk fram det internasjonale panelet for bærekraftig havøkonomi og at Norge skal være vertskap for Our Ocean konferansen neste år.

Ledere fra sentrale regionale organisasjoner knyttet til hav- og fiskeriforvaltning, særlig fra land i Karibia og Stillehavsregionen, deltok. Flere understreket at den internasjonale havagendaen må følges opp med konkrete tiltak. Mange av deltakerne uttrykte stor interesse for et nærmere samarbeid med norske kunnskaps- og kompetansemiljøer innen hav- og fiskeriforvaltning.

Gruppen av minst utviklede land (LDC)

Gruppen av minst utviklede land og deres støttespillere holdt sitt årlige møte om hvilke prioriteringer som må gjøres, og hvilke utfordringer land har for å nå bærekraftsmålene. Utviklingsminister Astrup pekte på viktigheten av partnerskap for å nå bærekraftsmålene. Innleggene viste at det er mange positive utviklingstrekk og områder med fremgang. Samtidig er mange av landene svært sårbare, og utfordringer tilknyttet konsekvensene av klimaendringer, manglende investeringer og internasjonalt samarbeid innen finans og teknologi ble nevnt som særlig viktige.

Flere land understreket at teknologibanken i Istanbul for gruppen av minst utviklede land som Norge, Bangladesh og Tyrkia har bidratt til å opprette er veldig viktig. Mange land la vekt på at de prioriterer utdanning, jobbskaping, kvinners deltakelse og sør-sør samarbeid. Flere nevnte bærekraftig bruk av havet og aktiv klimatilpasning som måter å komme seg ut av fattigdom.

Seks stortingsrepresentanter deltar under høynivåuken. Onsdag var stortingsrepresentantene ved 9/11 Memorial og hørte på Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Stoltenberg var invitert av museet for å snakke om Norge etter 22. juli-angrepet og for å dele sine analyser av hvilke utfordringer Nato står overfor i dag.

Syria

Utenriksministeren deltok i et møte om utviklingen i Syria. Møtet ble ledet av EU. FNs spesialutsending for Syria, Staffan de Mistura, beskrev hvordan den nylige inngåtte avtalen om våpenstillstand i Idlib i Nord-Syria kan gjøre det mulig å komme videre i de politiske forhandlingene om Syrias fremtid. Alle landene som deltok understreket at konflikten må løses gjennom politiske forhandlinger. FN redegjorde også for den alvorlige humanitære situasjonen i landet. Norge er av de største humanitære bidragsyterne, i tillegg til å være en sterk støttespiller for FNs innsats i konflikten.

Sør-Sudan

Utenriksministeren deltok også på et møte om veien videre for fredsprosessen i Sør-Sudan. USAs statssekretær David Hale var vert for møtet, der utenriksministre fra Sør-Sudans naboland, andre sentrale afrikanske land, FN og Troikaen (USA, Storbritannia og Norge) var invitert. Utenriksministrene diskuterte hvordan man kan bidra til at fredsavtalen underskrevet i Addis Abeba den 12. september kan implementeres og bli bærekraftig.

Utenriksministeren påpekte at man står overfor svært store utfordringer. Hun understreket at alle parter i konflikten må vise politisk vilje til å gjennomføre avtalen. Det er nødvendig at kamphandlingene opphører, at de som bryter våpenhvilen må stilles til ansvar og at det gis full humanitær tilgang. Utenriksministeren påpekte at medlemslandene i den regionale organisasjonen Igad og Den afrikanske union (AU) kan spille en viktig rolle for å bidra til at fredsavtalen blir satt ut i livet.

Bloomberg Business Forum

Statsminister Solberg deltok tirsdag på Bloomberg Business Forum sammen med Colombias president Duque og Sør-Afrikas president Ramaphosa. Fokus for møtet var handel, og møtet ble ledet av president Bill Clinton.

Statsministeren fremhevet at hun er bekymret for at det multilaterale handelssystemet er under press og at økt proteksjonisme og isolasjon vil undergrave multilateralt samarbeid. Norge har en åpen økonomi, og er avhengig av internasjonal handel. Hun pekte på behovet for et globalt lederskap og et handelssystem som kommer alle, ikke bare noen få utvalgte, til gode.

Utdanning

Statsminister Trudeau annonserte at Canada sammen med andre land mobiliserte 3,1 milliarder dollar til jenters utdanning da de hadde presidentskapet i G7. Frankrike økte sitt bidrag til Globalt partnerskap for utdanning (GPE) betydelig, og ifølge president Macron vil de videreføre arbeidet med jentens utdanning i kommende presidentperiode.

Statsminister May fremhevet at Storbritannia har investert 527 millioner dollar i Girls Education Challenge. En ny fase av programmet skal snart lanseres. Statsminister Solberg hilste på vertskapet og utviklingsminister Astrup holdt det norske innlegget.

Utdanning er høyt prioritert i norsk utviklingsarbeid, og Norge skal gi 440 millioner dollar til utdanning i år. Norsk støtte til utdanning, inkludert jenters utdanning, vil øke med nesten 40 millioner dollar i 2019. Nederland er nå tilbake på utdanningssektoren og vil bidra med USD 117 millioner til Globalt partnerskap for Utdanning og 17,6 millioner dollar til Education Cannot Wait (ECW).

Humanitær innsats

FNs nødhjelpsfond er viktig i humanitære kriser. Økte humanitære behov flere steder i verden krever at fondet er robust. Det er viktig at det er et godt samspill mellom humanitær bistand og langsiktig bistand som kan forebygge varslede kriser.

Norge var blant medarrangørene i et høynivåmøte som bidro til å mobilisere økt støtte til fondet. FNs generalsekretær Guterres sa at nødhjelpsfondet er en unik mekanisme som sikrer at hjelpen kommer raskt fram i akutte humanitære kriser. Nødhjelpsfondet gjør også at underfinansierte kriser får sårt tiltrengte midler.

Tyskland, Danmark og Qatar annonserte nye bidrag til fondet. FNs nødhjelpssjef Mark Lowcock takket for den fireårige avtalen Norge signerte med fondet tidligere i høst. Utviklingsministeren la vekt på at vår langsiktige støtte vil bidra til mer forutsigbar og effektiv humanitær innsats. 

 

Det har det siste året vært avdekket en rekke saker knyttet til seksuell utnytting, overgrep og trakassering begått av ansatte i bistandssektoren. FNs nødhjelpskoordinator og den britiske utviklingsministeren ledet et møte for å drøfte forebygging og hvordan slike saker kan bekjempes mer effektivt. FN styrker nå sitt arbeid på dette feltet gjennom økt koordinering, bevisstgjøring og opplæring, bedre etterforskningskapasitet og sanksjoner.

Storbritannia viste til planene om et høynivåmøte i London 18. oktober. Norge understreket i likhet med øvrige deltakere hvor viktig dette arbeidet er for tilliten til humanitær sektor og for kapasiteten til å bistå kriserammede mennesker. Det er positivt at toppledelsen i FN har engasjert seg så tungt, og at det arbeides langs flere konkrete spor. Norsk side understreket hvilke forventninger og krav vi har til organisasjoner som mottar norsk støtte. 

Det har vært en dramatisk økning i antall mennesker som har en svært usikker tilgang til mat. Nye tall viser at 124 millioner mennesker er rammet i 51 land. Høynivåmøtet slo fast at væpnet konflikt er hovedårsaken til den økende matusikkerheten, og at det kreves tiltak på flere plan.

Gjennomføringen av sikkerhetsrådsresolusjon 2417 om sult og humanitær tilgang i konflikt er viktig for å bryte den negative dynamikken mellom konflikt og matsikkerhet. Det var også enighet om nødvendigheten av å styrke samspillet mellom humanitær innsats og langsiktig utvikling for å forebygge humanitære kriser. En annen avgjørende faktor er å skape mer bærekraftige løsninger som setter mennesker i stand til å brødfø seg selv.

Statssekretær Halvorsen la vekt på betydningen av forutsigbar og fleksibel humanitær finansiering, samt behovet for mer helhetlig innsats som også takler de underliggende årsakene bak den økende matusikkerheten. Han påpekte dessuten ansvaret som parter i konflikt har under den internasjonale humanitærretten for å sikre humanitær tilgang og beskyttelse av sivile.

Halvorsen viste avslutningsvis at Norge er en stor bidragsyter til Verdens matvareprogram (WFP) og andre organisasjoner som arbeider med matsikkerhet. 

Caricom (Caribbean Community and Common Market)

Utenriksministeren var vert for den årlige lunsjen mellom de nordiske land og Caricoms utenriksministre i den norske residensen i dag. Kronprins Haakon deltok også og innledet om hovedtemaene for lunsjen: Klimaendringene og bygging av motstandskraft, samt havspørsmål og bærekraftig blå økonomi.

Mange av utenriksministrene fryktet den nye orkansesongen, og viste til utfordringene med å holde tritt med behovet for å gjenoppbygge og investere i motstandsdyktig infrastruktur. Det var åpenbart at de karibiske landene hadde mange felles interesser og mye å følge opp videre. De karibiske landene understreket den spesielle sårbarheten de opplever som små øystater, samt hvor viktig det er for dem å ha støttespillere internasjonalt.

Utenriksministeren informerte om det norske programmet mot marin forsøpling og understreket hvor viktig temaet var for alle, ikke minst for små øystater. Utenriksministeren presenterte også Norges kandidatur til Sikkerhetsrådet, i tillegg til våre viktigste prioriteringer relatert til kandidaturet.

Klima

Statsministeren deltok på et høynivåmøte om klima. Generalsekretær Guterres sa at tiden er i ferd med å renne ut hvis verden skal unngå at klimaendringene får katastrofal effekt. Forhandlingene om regelverket for Parisavtalen ligger langt bak skjema, og det er helt nødvendig med sterkt politisk lederskap.

Guterres ba deltakerne om hjelp til å sikre et vellykket utfall av klimatoppmøtet som han har kalt inn til neste år. Alle som tok ordet sa at de ville bidra til enighet i klimaforhandlingene i Katowice i desember. Statsministeren pekte på at verden behøver mer finansiering for å bekjempe klimaforandringene. Norge vil gjøre sin del av jobben, blant annet gjennom Det grønne klimafondet, støtte til fornybar energi og innsats mot avskoging.

Mekling 

Det var trangt om plassen da Norge, Storbritannia og Afghanistan inviterte til et sidearrangement om kvinnelige fredsmeklere på lokalt nivå. Sivilsamfunnsrepresentanter fra Jemen og Syria var med på møtet. Utenriksministeren la vekt på at kvinner, fred og sikkerhet må være en integrert del av fredsprosesser. Møtedeltakerne var enige om at både kvinner og menn må være pådrivere for endring i dette viktige arbeidet. I fredsprosesser er det viktig at arbeidet med å inkludere kvinner starter tidlig. Tiden mellom forhandlingsrunder må benyttes effektivt for å integrere kjønnsperspektivet.

Det er viktig at kvinner i større grad får makt til å påvirke sin egen situasjon, og at jenter og kvinner beskyttes mot overgrep. FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 ble vedtatt for å sikre at flere kvinner deltar i alle spørsmål som gjelder fred og sikkerhet, og for å styrke beskyttelsen av kvinner i krig og konflikt.

Statssekretær Halvorsen deltok på et møte om kvinner, fred og sikkerhet. Flere av møtedeltakerne påpekte at resolusjonen har bred politisk oppslutning, men at den må følges opp bedre i praksis. 

Helse

Utviklingsministeren holdt innlegg på høynivåmøtet om tuberkulose. Han sa at tuberkulose er en ledende årsak til lidelse og død i verden, og at Norge stiller seg bak erklæringen om felles innsats for å bekjempe tuberkulose. Han pekte på at samarbeid med lokalsamfunn og frivillige organisasjoner er viktig for å bekjempe stigma og sørge for at ingen blir etterlatt. Norge er en viktig bidragsyter til Det globale fondet for aids, tuberkulose og malaria. Vi gir også støtte gjennom andre kanaler.

Mange av talerne understreket at tuberkulose er en sykdom som er knyttet til fattigdom. Det er nødvendig å utvikle nye og mer effektive metoder for behandling og forebygging.

Jenter og kvinners rettigheter

Statsministeren spilte fotball for å skape blest om bærekraftsmålene, særlig jenter og kvinners rettigheter. Hun hadde en tøff jentegjeng med seg på laget. Kronprins Haakon var kommentator.

Niger har verdens største utbredelse av barneekteskap. Sammen med FNs befolkningsfond arrangerte de et møte om barneekteskap og utdanning. Når jenter får utdanning, gifter de seg senere og får en bedre fremtid. Førstedamen i Niger, Lalla Malika Issoufou, sa at det er fremgang i Niger, men at mye gjenstår før målet er nådd.

Statssekretær Frølich Holte la vekt på at fattigdom og barneekteskap er viktige årsaker til at unge jenter dropper ut av skolen. Norge støtter FNs befolkningsfonds innsats for å hindre barneekteskap, tidlig ekteskap og tvunget ekteskap.

Innimellom arrangementene har politikerne hatt mange bilaterale møter med kolleger fra andre land. Onsdag traff statsministeren, utenriksministeren og utviklingsministeren representanter for blant annet Colombia, Libanon, Barbados, Vanuatu, Malta og Togo.