Siste dag med politikerne

Hovedsaker

• Siste dag av høynivåuka var preget av en rekke bilaterale møter og de siste arrangementene med politisk deltakelse. Generaldebatten fortsatte og også fredag var talerne opptatt av å hegne om multilateralisme og en lovregulert internasjonal orden. Flere land pekte også på behov for reform av FN-systemet, spesielt Sikkerhetsrådet, men også støtte til det pågående arbeidet med reform av FNs utviklingssystem. 
• Tyskland - som snart går inn i Sikkerhetsrådet - var blant landene som oppfordret til reelle forhandlinger om reform av Sikkerhetsrådet og dets oppbygging, og lovet å arbeide for at Sikkerhetsrådet vier mer tid til sikkerhetskonsekvensene av klimaendringer.
• Utenriksminister Eriksen Søreide ledet sammen med Jordan, Sverige og Peru et fullsatt arrangement om ungdom, fred og sikkerhet. Eriksen Søreide understreket i sitt innlegg den sentrale rollen ungdom spiller i fredsbygging, fredsmekling, bekjempelse av voldelig ekstremisme og utvikling.
• Utviklingsminister Astrup deltok på et arrangement om ulovlig kapitalflyt. Arrangementet var et samarbeid mellom Nigeria, Norge og FNs organisasjon for handel og utvikling (Unctad). Bare i løpet av det siste tiåret har spørsmålet om ulovlige finansielle strømmer (IFF) steget fra å være relativt lite omtalt til å bli et sentralt utviklingsspørsmål.
• Utviklingsminister Astrup representerte Norge på et arrangement om utdanning og statistikk organisert av Global Partnership for Education (GPE). I 2019 skal 440 millioner dollar av bistandsbudsjettet gå til utdanning. God statistikk og gode datasystemer er avgjørende for å nå bærekraftsmålene.

Utenriksminister Eriksen Søreide, Jordans utenriksminister Ayman Safadi, Sveriges viseutenriksminister Annika Söder og Perus FN-ambassadør Gusatvo Meza-Cuadra var vertskap for et fullsatt arrangement om ungdom, fred og sikkerhet. Formålet med møtet var blant annet å lansere rapporten The Missing Peace: Independent Progress Study on Youth, Peace and Security. Det var stor oppslutning om møtet, med deltakelse fra over 60 land og et stort antall ungdom.

Ungdomsrepresentanten Roxy Azari fikk stående applaus fra salen for sitt kraftfulle og tydelige dikt. Utenriksminister Eriksen Søreide understreket i sitt innlegg den sentrale rollen ungdom spiller i fredsbygging, fredsmekling, bekjempelse av voldelig ekstremisme og utvikling. Det er avgjørende at myndigheter lytter til anbefalingene fra ungdom. Det er også avgjørende å satse på utdanning.

Kvinners deltakelse

Statssekretær Halvorsen deltok på en markering av FNs kvinneorganisasjons fond for fred og humanitær innsats. Formålet med fondet er å styrke kvinners deltakelse i fredsprosesser og humanitær respons. Når kvinner bidrar aktivt i freds- og sikkerhetsprosesser og i utformingen av lokal nødhjelpsinnsats, reduseres faren for radikalisering og ekstremisme, den humanitære innsatsen blir mer målrettet og den økonomiske aktiviteten gjenopptas raskere etter en krise. Halvorsen viste i sitt innlegg til den avgjørende rollen kvinner spiller når en krise rammer et lokalsamfunn.

For Norge er det høyt prioritert å styrke kvinners mulighet til deltakelse, både fordi det er viktig i seg selv, men også fordi det gir bedre resultater. Norge vil derfor bidra med betydelig støtte til fondet i årene framover. Halvorsen understreket også at kvinners rettigheter og mulighet til deltakelse vil stå høyt på agendaen om Norge blir valgt inn i Sikkerhetsrådet i perioden 2021-2022.

Humanitær koordinering

Det er i år ti år siden FN, EU og Verdensbanken inngikk et formelt samarbeid for å styrke koordineringen etter naturkatastrofer og konflikter. Det har vært gjennomført mer enn 75 felles vurderinger av behov som grunnlag for gjenoppbyggingen i en rekke land innenfor rammen av Post-Disaster Needs Assessment (PDNA) og Recovery and Peacebuilding Assessment (RPBA).

De tre organisasjonene ledet en paneldebatt om erfaringene og hvordan disse mekanismene kan bli bedre. Representanter fra Dominica, Nepal og Nigeria la fram sine erfaringer og understreket betydningen av at koordinert internasjonal innsats er tuftet på nasjonalt eierskap. Ulike kriser krever ulik respons. Det var bred enighet i møtet om at dagens rammeverk må bli mer fleksibelt og bidra et bedre samspill mellom humanitær innsats, langsiktig utvikling og fredsbygging.

Utdanning

Utviklingsminister Astrup representerte Norge på et arrangement om utdanning og statistikk organisert av Globalt Partnerskap for Utdanning (GPE). I 2019 skal 440 millioner dollar av bistandsbudsjettet gå til utdanning. God statistikk og gode datasystemer er avgjørende for å nå bærekraftsmålene.

Sammen med Universitetet i Oslo, har Norge bidratt til utvikling av helsedatasystemer i en rekke land, og ønsker å støtte utviklingen av utdanningsdatasystemer. Flere private firmaer som Microsoft, HP, Intel og Tableu presenterte sine ideer og planer innenfor utdanning, data og innovasjon.

Qatar, Education Above All Foundation (EEA) og Den islamske utviklingsbanken inviterte til et møte om barn som ikke får skolegang. Hensikten med møtet var å mobilisere finansiering fra potensielle givere. En rekke internasjonale organisasjoner og regionale organisasjoner fra Midtøsten-regionen delte sine erfaringer og ideer.

Utviklingsministeren deltok også på et møte i styringsguppen for Every Women Every Child (Ewec), som er generalsekretærens strategi for kvinners, barns og ungdoms helse. Generalsekretær Guterres deltok på åpningen av møtet. Han sa at strategien er et viktig rammeverk for å nå målet om universell helsedekning og for å bekjempe mødre- og barnedødelighet. Det er ikke nok å tilby helsetjenester, vi må også fremme likestilling og hjelpe flere kvinner til å benytte seg av tjenestene. Utviklingsministeren oppfordret alle landene som var til stede til å øke sine bidrag, og å delta på en kommende konferanse i Oslo som har til mål å mobilisere finansiering.  

Ulovlig kapitalflyt

Utviklingsminister Astrup deltok på et arrangement om ulovlig kapitalflyt. Arrangementet var et samarbeid mellom Nigeria, Norge og FNs organisasjon for handel og utvikling (Unctad). Bare i løpet av det siste tiåret har spørsmålet om ulovlige finansielle strømmer (IFF) steget fra å være relativt lite omtalt til å bli et sentralt utviklingsspørsmål. 2030-dagsorden for bærekraftig utvikling tar også til orde for en betydelig reduksjon av ulovlige kapitalflyt innen 2030.

Behovet for internasjonale avtaler og innsats, bedre tilgang til data, samt behovet for årlige landrapporter på status og utvikling, var innsatsområder som ble gjentatt både fra Nigeria, Norge og Unctad. Utviklingsminister Astrup tegnet et bilde av ulovlig kapitalflyt som et badekar man forsøkte å fylle med vann uten å sette i proppen: Uten å stanse lekkasjen av midler som ikke blir fanget opp i nasjonale skattesystemer, får en heller ikke levert de tjenestene som igjen bidrar til å legitimere demokratiet.

Blokkjedeteknologi for finansiering av bærekraftsmål

Georgia, Frankrike og Tyskland organiserte et møte om hvordan kryptovalutaer og blokkjedeteknologi kan bidra til å finansiere FNs bærekraftsmål. De pekte på at blokkjeder allerede skal ha gjort det mulig for arbeidsmigranter å overføre midler med transaksjonskostnader på kun én prosent.

Muligheten til å digitalt knytte investeringer til oppnåelse av bestemte mål, såkalt tokenizing, kan gjøre blokkjeder til et effektivt virkemiddel for å eksempelvis redusere karbonutslipp. Det betyr at blokkjeder kan føre til mer resultatbasert finansiering ved å skape tillit til at pengene går dit de skal. Innovasjon Norge holdt innlegg om potensialet for blokkjeder i humanitær innovasjon.

Bærekraftsmålene

Kronprins Haakon deltok torsdag på Columbia-universitetet i et møte om bærekraftsmålene sammen med New Zealands statsminister Jacinda Ardern. Kronprinsen snakket om befolkningsvekst, likestilling, innovasjon, lederskap og hardt arbeid. Han presiserte viktigheten av å ikke bare se på de negative sidene i verden, men at det også er nødvendig å ha fokus på de positive fremskrittene vi har gjort og fortsetter å gjøre.

Statsminister Ardern viste til at ulikhet handler om mer enn mangel på penger. Det handler om en samfunnsstruktur som ikke makter å favne de minst privilegerte. Politikerne har abdisert fra sitt samfunnsansvar når økonomist vekst leder til økende ulikhet. Økonomisk vekst har dessuten liten verdi dersom den skjer på bekostning av miljøet.

Energi og klima

New Zealands statsminister og presidenten for Marshalløyene ledet et høynivåpanel med medlemmer av koalisjonen for karbonnøytralitet. Møtet markerte lanseringen av handlingsplanen for karbonnøytrale samfunn. FNs klimasjef Christiana Figueres og leder for klimakonvensjonen Patricia Espinosa sa at koalisjonen tar internasjonalt lederskap for å oppnå global og universell karbonnøytralitet innen 2030. Dette vil være et av de aller viktigste bidragene til å nå målet om å begrense global oppvarming.

Norge har vært medlem av koalisjonen siden oppstarten og fremholdt at vi var oppmuntret av entusiasmen og de konkrete eksemplene på fremgang som ble presentert. Vi kan likevel ikke være fornøyde før alle land var med i koalisjonen. Figueres oppfordret alle medlemmene av koalisjonen til å verve minst to nye land hver innen vi møtes igjen neste år. 

Klimaendringenes effekt på de mest sårbare landene er godt dokumentert. Et arrangement i regi av FNs spesialrepresentant for minst utviklede land, kystløse land og de små øystatene, fokuserte på hva landene selv gjør for å sikre at deres økonomisk vekst er grønn og inkluderende. Flere land utvikler strategier for en grønn og inkluderende vekst. Tilgang til kapital ble trukket fram som en utfordring. Etiopia og Rwanda delte sine erfaringer, og anbefalte nasjonal ekspertise som kunne utvikle prosjekter med finansiering fra Det grønne klimafondet, rammebetingelser som la til rette for privat sektor, i tillegg til regional standardisering av regelverk.

Det internasjonale byrået for fornybar energi berømmet norsk lederskap i utviklingen av fornybar energi til små øystater, under lanseringen av et initiativ (lighthouse) med mål om å øke andelen av fornybar energi i små øystater. Statssekretær Jens Frølich Holte holdt Norges innlegg. Han sa at Norge er rede til å samarbeide med små øystater, og at vi kan tilby teknologi og ekspertise for å skape bærekraftige energiløsninger for fremtiden. Øystatene la vekt på at gode energiløsninger er avgjørende for å nå bærekraftsmålene.

Kystløse stater

Statssekretær Frølich Holte var tilstede under det årlige ministermøtet for kystløse utviklingsland. Disse landene har særskilte utfordringer knyttet til handel, transport og energiløsninger, og en studie fra FNs organisasjon for handel og utvikling, Unctad, viser at det er inntil 30 prosent dyrere for kystløse stater å delta i internasjonal handel.

Generalforsamlingens president, Maria Fernanda Espinosa Garces fra Ecuador, holdt et innlegg som la vekt på at kystløse stater hadde alle de samme utfordringene som andre land knyttet til klimaendringer, migrasjon, helse og utvikling. Mangelen på tilgang til havet forsterker disse utfordringene. Fekitamoeloa Katoa, FNs høyrepresentant for minst utviklede land, kystløse utviklingsland og små øystater, understreket hvor viktig det er at ikke disse landene faller utenfor i arbeidet med å nå bærekraftsmålene.

Afghanistan

Fredag ledet Tyrkia og Afghanistan et møte om Afghanistan i Heart of Asia-format. Heart of Asia er en gruppe bestående av Afghanistan og deres nærmeste naboer i Sentral- og Sør-Asia, som har til formål å samarbeide om praktiske prosjekter, ikke minst om infrastruktur som veier, jernbaner, kraftlinjer og rørledninger. Intensjonen er at slike tiltak kan bane veien for normalisering, bedre bilaterale forhold og stabilitet.

I tillegg til gruppen av kjerneland, finnes det en gruppe av støttespillere, der Norge tilhører en gruppe vestlige land med et omfattende engasjement i Afghanistan, som USA, Storbritannia, Frankrike, Italia, Tyskland, Danmark, Sverige, Australia og Canada. Diskusjonene var preget av en viss optimisme om bedre utsikter for fred og økonomisk utvikling i Afghanistan.

Cyber-sikkerhet

USAs viseutenriksminister Sullivan ledet en større gruppe likesinnede land om fremme av ansvarlig statlig atferd i cyberspace. Statssekretær Halvorsen deltok fra norsk side og holdt innlegg. Sullivan viste til deres nye nasjonale cyberstrategi fra september 2018. USA ønsker at arbeidet skal baseres på eksisterende regler, ikke-bindende normer og tillitsskapende tiltak. De legger vekt på å utvikle tiltak som gir konsekvenser for ondsinnet atferd i cyberspace, eller som virker avskrekkende på slik atferd.

Menneskerettigheter

HeForShe fokuserer på at menn må jobbe for kvinners rettigheter og likestilling. Solidaritetskampanjen ble startet i 2014, og den har allerede skapt betydelig engasjement for å få menn til å forsvare kvinners rettigheter og dermed sikre at bærekraftsmålet om likestilling blir nådd.

Statssekretær Frølich Holte deltok på et arrangement som ble ledet av UN Womens goodwillambassadør Anne Hathaway. Utviklingsminister Astrup er forkjemper for HeForShe, og Norge jobber aktivt med likestillingsinitiativ.

I samarbeid med FN arrangerte Litauen et høynivåpanel om økonomisk vekst gjennom å styrke kvinners deltakelse i arbeidslivet og i økonomien. Møtet ble ledet av FNs generalsekretær og Litauens President. Det var bred enighet om at utdanning og kvinners økonomiske rettigheter og likestilling bidrar til økonomisk vekst og høyere innfrielse av kvinners rettigheter og må bli prioritert av FNs medlemsland.

Styrking av kvinners posisjon lønner seg økonomisk, og i motsatt fall går en glipp av betydelig potensiale for økonomisk vekst. I tillegg til Litauens president deltok presidenter fra Malta, Kroatia og Estland, samt at Bangladesh deltok med sin statsminister.

Norge deltok også på et arrangement om beskyttelse av kristne minoriteter. Ungarns utenriksminister viste til sitt lands konkrete støtte til gjenoppbygging av kirker og kristne samfunn i blant annet Irak, Libanon og Syria. Han uttrykte seg videre meget kritisk til EU og EU-lands manglende vilje til å sette søkelys på kristne minoriteters situasjon, og også til manglende ivaretakelse av kristne verdier i Europa.

USAs FN-ambassadør Nikki Haley roste Ungarns lederskap og innsats, men fokuserte på det generelle behovet for beskyttelse av religiøse minoriteter. Hun trakk særlig frem situasjonen i den kinesiske Xinjiang-provinsen og rohingya-folket i Myanmar. Hun la ogsåvekt på tros- og livssynsfrihetens kår som helt sentralt for oppfyllelse av menneskerettighetene. Irak og Libanon bidro med eksempler og erfaringer fra sine land.

Stortinget

Stortingsrepresentantene som deltar under høynivåuken møtte svenske kolleger fra Riksdagen og representanter fra organisasjonen Parliamentarians for Global Action. Organisasjonen samler parlamentarikere fra ulike land, og de har 1300 medlemmer fordelt på 130 land. Formålet er å fremme menneskerettigheter, rettsstaten, demokrati, ikke-diskriminering og likestilling. Parlamentarikere fra ulike land kommer til New York under høynivåuken for å lære mer om FN og multilateralisme ved å delta på ulike arrangementer.

Bilaterale møter

Utenriksministeren og utviklingsministeren har hatt bilaterale møter med en rekke land, heriblant Marokko, Albania, Tunisia og Kenya, Kiribati og Somalia.