Ekspertråd for en bærekraftig havøkonomi

150 eksperter fra mer enn 50 land satte hverandre stevne for å gi et vitenskapelig bidrag til statsministerens høynivåpanel for en bærekraftig havøkonomi. Rapporten fra konferansen foreligger nå og finnes nå på Havforskningsinstituttets nettsider.

Med utgangspunkt i 2030-agendaen og FNs bærekraftsmål, samt det kommende tiåret for havforskning, drøftet konferansen en rekke tema: klimaendringenes virkninger på havene, havets helse og hvordan havene påvirkes av forurensing, tilstanden til verdens fiskeressurser, potensialet til økt matforsyning som ligger i akvakultur, samt sjømatens betydning for ernæring. For hvert av disse fem temaene ble det utviklet en rekke anbefalte “actions” eller handlingspunkter som blir oversendt til høynivåpanelet. 

Noen hovedmomenter fra rapporten:

• Klimaendringene og virkningene av dem på marine økosystemer er den største og mest alvorlige utfordringen vi står overfor. Tiltak for å redusere utslipp av klimagasser og tilpasning til klimaendringer har effekt, og handling nytter.
• Ulike typer forurensing er en trussel mot havmiljøet og havets produktivitet. Slik forurensing må så langt det er mulig stanses.
• Det er et betydelig potensiale for å øke tilførselen av fisk fra havene, men da må tilstanden til verdens fiskeressurser bedres. I dag er en tredjedel av verdens fiskebestander overfisket. Løsningen er å styrke forvaltningen, bekjempe ulovlig, uregulert og urapportert fiske, samt eliminere svinn etter at fisken har kommet på land.
• Den globale akvakulturproduksjonen er nå i samme størrelsesorden som de marine fiskeriene - rundt 80 millioner tonn årlig. Rundt en tredjedel av akvakulturproduksjonen finner sted i sjø. Sentrale budskap fra konferansen på dette området er at forvaltningen av akvakulturproduksjonen må styrkes, for å sikre dyrevelferd og begrense fotavtrykket til virksomheten i det marine miljøet.
• Veksten i fiskeri og akvakultur de siste tiårene gjør at sjømat er viktigere enn noensinne i den globale matforsyningen. Hver og en av oss spiser nå rundt 20 kilo fisk årlig. Dette er en positiv utvikling som bør styrkes ytterligere på grunn av betydningen sjømat har som sunn ernæring med kritisk viktige næringsstoffer. 

To tema var gjennomgående viktig: Effektiv kommunikasjon mellom forskning og forvaltning – og betydningen av robuste ordninger for overvåking av tilstanden i havene. Vårt vitenskapelige kunnskapsforråd om havene er massivt. Det gjelder å bruke det.