FNs høynivåuke 2019. Åpningsrapport

I løpet av de nærmeste dagene skal det gjennomføres et stort antall bilaterale møter, hvor det norske kandidaturet blir et viktig samtaleemne. Klima har stått øverst på dagsorden under høynivåukas første dager. Klimaaktivisten Greta Thunberg, men også unge generelt, har hatt en sterk stemme. Beskyttelse av regnskogen i Amazonas, Høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi og humanitære spørsmål har også fått stor oppmerksomhet. Tilgang til helsetjenester for alle ble diskutert i et eget toppmøte under høynivåukas første dag.  

Hovedsaker:  

• «If world leaders choose to fail us, my generation will never forgive them». Klimaaktivisten Greta Thunbergstilte i sitt åpningsinnlegg et klart krav til verdens ledere. Statsminister Solberg annonserte at Norge vil øke sine ambisjoner, videreføre støtten til arbeidet mot avskoging og doble støtten til Det grønne klimafondet. 

• Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi lanserte rapport og opprop for havrelatert klimahandling. Rapporten viser at havbaserte næringer og tiltak kan stå for opp til 21prosent av nødvendige utslippsreduksjoner globalt for å nå Parisavtalens 1,5-graders mål.

• Toppmøtet om universell helsedekning vedtok en politisk erklæring. Helseminister Bent Høie holdt det norske innlegget, og trakk fram viktigheten av å bygge solide helsesystemer, bygget på primærhelsetjeneste, for å nå universell helsedekning.

• Markering av Genève-konvensjonenes 70 års-jubileum. Beskyttelse av barn og sivile fikk stor oppmerksomhet under høynivåukas første dag. Safe school-erklæringen ble trukket fram ved flere anledninger som et verktøy for trygg utdannelse.

• Utenriksministre fra Norden og den karibiske sammenslutningen Caricom møttes til sin årlige lunsj. Tema var bærekraftig havøkonomi som et middel for å nå bærekraftsmålene samt ambisjoner og forventninger fram mot FNs klimakonferanse i Chile.

• FNs generalsekretær António Guterres samlet alle medlemmene av pådrivergruppen for bærekraftsmålene, som statsminister Solberg leder sammen med Ghanas president Nana Akufo-Addo.

• Arbeidet for å fremme Norges kandidatur til Sikkerhetsrådet er i gang med en rekke bilaterale møter for statsminister Solberg og alle ministrene. 

Klima 

«If world leaders choose to fail us, my generation will never forgive them». Klimaaktivisten Greta Thunberg stilte i sitt åpningsinnlegg på klimatoppmøtet et klart krav til verdens ledere. Formålet med klimatoppmøtet er å få land til å øke sine ambisjoner og legge fram konkrete planer og initiativ. Ungdom har deltatt aktivt i prosessen og toppmøtet startet med tre ungdommer i samtale med FNs generalsekretær. I den norske delegasjonen var det også en ungdomsdelegat.

Arbeidet med konkrete initiativer har fram mot klimatoppmøtet vært organisert i ni handlingsspor, og Norge har deltatt i gruppen for naturbaserte løsninger. En rekke land og organisasjoner annonserte planer og nye initiativ, men totalt sett var det få initiativ av størrelse, og det var heller ingen signaler fra større utslippsland om økte mål under Parisavtalen. 

Statsminister Solberg annonserte at Norge ville øke sine ambisjoner og legge disse fram i 2020, videreføre støtten til arbeidet mot avskoging og doble støtten til Det grønne klimafondet. Videre presenterte statsministeren havpanelets nye rapport som viser at havbaserte næringer og tiltak kan stå for opp til 21prosent av nødvendige utslippsreduksjoner globalt for å nå Parisavtalens 1,5-gradersmål, samt panelets «Call to Ocean-based Climate Action». Dette oppropet ber om økt handling på seks felter knyttet til havet: Blå skog, ren energi, grønn skipsfart, sjømat, karbonfangst/lagring, og forskning. 

Russland opplyste at de ratifiserer Parisavtalen. Flere land annonserte bidrag til Det grønne klimafondet, og Norge fikk i flere innlegg ros for sitt lederskap. Mange land lanserte ambisiøse programmer for treplanting, fornybar energi og klimatilpasning.  

Det var fullt hus da FN inviterte 100 ungdommer for å diskutere klimakrisen. Carl Philip Dybwad og Sofie Nordvik fra Norge deltok på Youth Climate Summit. Hovedbudskapet fra ungdommen er krav om om å bli inkludert og hørt i klimapolitikken. Klima- og miljøminister Elvestuen signerte et opprop (Kwon-Gesh Youth Pledge) sammen med Nordvik, der han forplikter seg til å ta med ungdommen i klimapolitikken, og hun lovte å bidra aktivt til å få mer handling. FNs generalsekretær ga ungdom æren for at klima nå er høyt på dagsorden.  

Initiativ for renere koking

Frankrike, Colombia og Chile inviterte til arrangementet «Alliance for Amazonas» mandag. I tillegg til statsminister Solberg, deltok Tyskland, Bolivia, DR Kongo og EU med regjeringssjefer. Norge og Tyskland fikk ros som langvarige partnere og givere for å beskytte regnskogene. Samtlige innlegg la vekt på betydningen av regnskogene globalt og understreket at det hastet med koordinert og forsterket innsats for å hindre ytterligere ødeleggelser og tap av biodiversitet, samt å sikre urfolk og lokale samfunns mulighet for å overleve.  

På lørdag møttes Vennegruppen for klima og sikkerhet. Mange av de mest sårbare gruppene rammes av både konflikt og klimaendringer, samt av naturkatastrofer. Dette ble synliggjort gjennom konkrete eksempler fra Tuvalu, Midtøsten, Nepal og Sudan. Koblingen mellom klima, sikkerhet, humanitære kriser og likestilling, må få større oppmerksomhet. FN har en rolle å spille gjennom integrerte land- og risikoanalyser, forebyggende diplomati, grenseoverskridende samarbeid, overvåking av klima-relaterte «tipping points» og støtte i post-konfliktperioder.  

Energikoalisjonen for klimatoppmøtet ledet av Danmark, Etiopia og Sustainable Energy for All, presenterte en rekke initiativ for energilagring, risikogarantier for sol, renere koking og energi for en 1,5-graders framtid. Statssekretær Jens Frølich Holte holdt to innlegg og annonserte norsk støtte til Verdensbankens batterilagringsprogram og kokeovnfond. Manglende tilgang til rene kokeløsninger fører til fire millioner dødsfall årlig. Renere koking må bli en politisk prioritet. Som Nederlands utviklingsminister Kaag sa: «Om flere menn hadde laget mat, så ville kokeproblemet vært løst». 

«The Green Climate Fund is truly our Fund» åpnet den jamaikanske statsministeren klimatoppmøtets høynivålunsj med. Lunsjen ble arrangert av Jamaica sammen med Norge og Det grønne klimafondet (GCF). Mange representanter fra små øystater og givere deltok. Statsminister Solberg annonserte at Norge vil doble sitt bidrag til GCF fra 2020 og fokuserte i sitt innlegg på rollen fondet har som tilrettelegger for handling, slik at vi kan nå klimamålene. GCF er den viktigste kanalen for multilateral klimafinansering. Norge fikk skryt for lederskap siden Norge og Tyskland var de to første landene som annonserte dobling til fondet. Også Frankrike, Storbritannia, Sverige og Danmark annonserte dobling av sin støtte.  

Under femårsmarkingen av New York Declaration of Forest søndag, signerte Gabons miljøvernminister Lee White og klima- og miljøminister Ola Elvestuen en avtale om 1,35 milliarder kroner til resultatbasert Redd+ finansiering. Midlene skal kanaliseres gjennom flergiverfondet Central African Forest Initativ (Cafi). Det var god dialog mellom ministerne fra Gabon, DR Kongo, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Norge om fortsatt innsats for bevaring av Kongobassenget.  

«We are being bold, we are ambitious, but we need resources for implementation» var en klar melding fra mange deltakere på lanseringen av «Climate Action Enhancement Package» (CAEP). NDC (Nationally Determined Contribution)-partnerskapet gir støtte til over 50 utviklingsland (bl.a. Etiopia, Liberia, Mosambik, Nepal, Somalia og en rekke øystater) som ønsker å øke ambisjonene i sine bidrag til måloppnåelse av Parisavtalen. Partnerskapet ledes av Nederland og Costa Rica. Klimaplanene må i større grad være koblet til politiske mål og nasjonale planer. Statssekretær Aksel Jakobsen holdt innlegg og annonserte at Norge vil øke sin klimafinansiering og vil støtte CAEP som et bidrag til at land øker sine ambisjoner og gjennomfører nødvendige tiltak for å redusere klimagassutslipp og sårbarhet.  

Den norskstøttede havplattformen innenfor FNs Global Compact lanserte sine prinsipper for bærekraftig havindustrier, som har blitt utarbeidet gjennom en bredt anlagt, internasjonal konsultasjonsprosess med berørte næringer. Prinsippene vil være et viktig rammeverk for virksomheten til havnæringer globalt. Kronprins Haakon deltok fra norsk side og holdt et av åpningsinnleggene. I sitt innlegg understreket Kronprinsen privat sektors sentrale rolle i arbeidet med å fremme rene, sunne og produktive hav.  

Humanitære initiativer 

Kronprins Haakon deltok på høynivåmøtet «How are we going to stop the war on children»? Redd Barna ledet møtet med Belgia, Elfenbenskysten, Frankrike , Tyskland, Indonesia, Sør-Afrika og EU som medsponsorer. Lista over talere var lang. Hovedtaler var fredsprisvinner Nadia Murad. Høykommissær for menneskerettigheter  Michelle Bachelet talte. Irland, Danmark, Sør-Afrika og Frankrike stilte alle på ministernivå, Belgia og Lichstenstein med henholdsvis dronning Mathilde og prins Alios.

I tillegg deltok to barn, begge flyktninger fra Jordan og Syria som delte sterke personlige historier. Gjennomgående budskap var at vi må stoppe krigen mot barn og viktigheten av å holde partene ansvarlig. Flyktningbarna ba innstendig om mulighet til en trygg utdannelse. Både Spania og Norge viste til Safe School-erklæringen og viktigheten av å stoppe angrep på skoler.  

Et møte om internasjonal humanitærrett i anledning Genève-konvensjonenes 70-årsjubileum trakk fullt hus på høynivåukas første dag. Land fra alle regioner var representert på høyt nivå og snakket engasjert om viktigheten av å etterleve internasjonal humanitærrett og humanitærretten som eksempel på vellykket multilateralisme. Møtet ble ledet av ICRC og Sveits, sammen med Sør-Afrika og Kina, som begge var representert med sine utenriksministre. Statssekretær Holte viste til at hovedutfordringen knytter seg til manglende etterlevelse av eksisterende regelverk. Han trakk videre fram norske initiativer for økt beskyttelse av sivile, inkludert Safe Schools-erklæringen og det norske presidentskapet for Minekonvensjonen. 

Statssekretær Holte møtte generalsekretæren i Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) til et bilateralt møte. Daccord trakk fram den norske humanitære strategien og hvordan den har en klar visjon og løfter fram viktigheten av beskyttelse og helhetlig innsats. For ICRC er beskyttelse alltid i fokus. Det er samtidig behov for å tenke nytt rundt hvordan det jobbes i langvarige humanitære kriser. Daccord viste også til det gode samarbeidet om konferansen om seksualisert og kjønnsbasert vold i humanitære kriser, og hvordan denne hadde bidratt til å sette problematikken på den internasjonale dagsorden. Han ønsket flere liknende initiativer fra Norge velkommen.  

Røde Kors-bevegelsen har utarbeidet rapporten «The Cost of Doing Nothing», som ble lansert på frokostmøte søndag. I 2050 vil mer enn 200 millioner mennesker trenge humanitær bistand som følge av klimarelaterte naturkatastrofer, dobbelt så mange som rammes i dag. Kostnadene til dette vil øke til 20 milliarder USD per år. Statssekretær Jens Frølich Holte holdt innlegg og fokuserte på at kostnadene knyttet til ikke å gjøre noe er høyere enn kostnadene ved å gjøre noe.  

Matsikkerhet 

Rapporten Growing Better: Ten critical transitions to transform food and land use fra Food and Land Use Coaliton ble lansert under et stort arrangement på Ciprianis søndag kveld. David Nabarro var vert og klima- og miljøminister Ola Elvestuen deltok i paneldebatt. Per Pharo har hatt permisjon fra Klima- og miljødepartementet og vært hovedskribent for rapporten. Den viser blant annet at det er behov for nytenkning innen mat- og landbrukssystemer for å få klimaendringer under kontroll.   

Helse 

Høynivåmøtet om universell helsedekning vedtok verdens første politiske erkæring om temaet. FNs generalsekretær Gueterres understreket viktigheten av erklæringen, som handler om at alle skal ha tilgang til grunnleggende helsetjenester av god kvalitet som de har råd til. I dag har nesten halvparten av verdens befolkning ikke tilgang til slike tjenester. Helse må ses som et middel for økonomisk vekst. Ved å investere i helse investerer man i bærekraftig utvikling.

Gueterres viste til hvordan seksuelle og reproduktive rettigheter er en viktig del av universell helsedekning. Den politiske erklæringen er den mest omfattende avtalen verden har blitt enige om på veien mot å nå målsetningen om helse for alle.  WHOs generaldirektør Dr. Tedros viste til hvordan ebola er et symptom på mangelen på tilgjengelige helsetjenester som folk har råd til. Verden bruker i dag ti prosent av BNP på helse, men får ikke valuta for pengene. Gjennom erklæringen er verdens ledere enige om å investere i primærhelsetjenester. Ved å øke andelen av BNP til helse med en prosent vil man redde 60 millioner liv per år. Å investere i helse, er et politisk valg, sa Tedros.  

Rundt femti stats- eller regjeringssjefer holdt innlegg i debatten og uttrykte støtte til arbeidet med universell helsedekning. Helseminister Bent Høie holdt det norske innlegget og trakk fram viktigheten av å bygge solide helsesystemer, bygget på primærhelsetjeneste, for å nå UHC. Høie la vekt på hvordan hvordan man må møte helsebehovene til kvinner og jenter når man bygger inkluderende samfunn. For oss er seksuell og reproduktive rettigheter en integrert del av universell helsedekning, sa Høie. Han viste også til at dersom ingen skal utelates, må man håndtere de urimelige høye prisene på medisiner. Tilgang til eksisterende og nye legemidler er en del av UHC, sa Høie. 

Søndag morgen deltok helseminister Bent Høie på løpet «Walk the Talk», som ble arrangert av Verdens helseorganisasjon, WHO, sammen med New York City i Central Park. Blant deltakerne var generaldirektør i WHO, Dr Tedros, og EUs helsekommissær, Vytenis Andriukaitis. Deltakerne støttet opp om #Healthforall og bærekraftsagendaen. Løpet var en oppvarming til høynivåmøtet om universell helsedekning som startet mandag 23. september. 

På søndag deltok Norge også på frokostmøte med Partnerskapet for mødre-, nyfødt- og barnehelse (PMNCH), verdens største paraplyorganisasjon for kvinner, barn og ungdomshelse. Frokosten hadde bred deltagelse, både fra utviklingsland og representanter for Unicef, Global Financing Facility (GFF) og Verdens helseorganisasjon. Møtet ble ledet av PMNCH-direktør Helga Fogstad og New Zealands tidligere statsminister og UNDP-administrator Helen Clark, nå styreleder for PMNCH.

Clark understreket at land må jobbe for universell helsedekning gjennom bedre partnerskap generelt, og privatsektor og sivilsamfunn spesielt. Arbeidet for nasjonal ressursmobilisering for bedre helse må komme høyere på agendaen til utviklingsland, det vil gi land større eierskap til helseplanene, understreket direktør for GFF, Muhammad Pate. Kvinner, barn og ungdoms helse var gjennomgående referert til som nødvendig å levere få for å nå universell helsedekning. 

På arrangementet «Putting the U in UHC (Universal Health Coverage)» stilte lederne for Det globale fondet og vaksinealliansen Gavi sammen med representanter fra Kenya, Rwanda og Japan. Diskusjonen fokuserte på hvordan man skal nå de mest sårbare gjennom bærekraftig finansiering. Panelsamtalen understreket betydningen av tilgang til universell helsedekning og betydningen av nasjonal ressursmobilisering som en bærekraftig løsning. Japan har god erfaring med å jobbe på tvers av sektorer og oppfordret utviklingsland til å ha tettere samarbeid mellom departementer. Investering i arbeidstakere, gjennom utdanning og opplæring er også viktig for å bygge et godt og bærekraftig samfunn.   

Nordisk Caricom-lunsj  

Utenriksministre fra Norden og den karibiske sammenslutningen Caricom møttes til sin årlige lunsj. Norge ved utenriksminister Eriksen Søreide var vert. Kronprins Haakon var også tilstede og holdt et åpningsinnlegg. Tema var bærekraftig havøkonomi som et middel for å nå bærekraftsmålene samt ambisjoner og forventninger fram mot klimakonferansen i Chile. Det foreligger stor grad av interessefellesskap mellom de to gruppene på de aktuelle områdene.

Mulighetene for utvidet samarbeid og utveksling, bl.a. innen marin forsøpling og fiskeriforvaltning ble understreket. Diskusjonen var ellers preget av de karibiske øystatenes klimasårbarhet, nå sist manifestert gjennom orkanen Dorians herjinger på Bahamas tidligere denne måneden. Internasjonal solidaritet og ikke minst tilgang på klimafinansiering var vesentlig for øystatenes evne til å håndtere stadig større grad av ekstremvær.  Nordiske bidrag, bl.a. gjennom en dobling av støtten til Det grønne klima fondet (GCF) ble av flere løftet fram som vesentlig. Samtidig var investeringer og økonomisk samarbeid nødvendig for å sikre bærekraften i de små øystatenes økonomi.  

Bærekraftsmålene 

FNs generalsekretær António Guterres samlet alle medlemmene av pådrivergruppen for bærekraftsmålene, som statsminister Solberg leder sammen med Ghanas president Nana Akufo-Addo. Et av hovedformålene med møtet var å introdusere seks nye medlemmer til gruppen: fredsprisvinner Nadia Murad, Edward Ndopu fra Sør-Afrika, Dia Mirza fra India, Hindou Ibrahim fra Tsjad, emiren av Kano (tidligere sentralbanksjef i Nigeria) og Marta Vieira da Silva (mestscorende fotballspiller i VM-historien, uansett kjønn).

Søndag kveld inviterte pådrivergruppen partnere fra alle deler av samfunnslivet inn i FN-rammen. Statsministeren snakket om hvor viktig næringslivets innovative evner er for bærekraftsprosessen og hvordan sivilt samfunn og religiøse organisasjoner kan gi den nødvendige tilgangen i ulike deler av samfunnet for å nå bærekraftsmålene.