FNs høynivåuke 2019. Dagsrapport 2 - 24. september

Hovedsaker:

• Generaldebatten åpnet tirsdag. Generalsekretær Guterres oppfordret til multilateralt samarbeid og forsoning, mens Brasils president Bolsonaro og USAs president Trump begge vektla nasjonalisme og selvbestemmelse.
• Toppmøtet om bærekraftsmålene. Innsikten om at verden ikke går i takt med 2030–agendaen preget åpningen av toppmøtet. Bred enighet om at det er nødvendig å akselerere oppfølging i medlemslandene.
• Utenriksministeren deltok på det årlige arrangementet til kjernegruppen for LHBTI-rettigheter i FN, som belyste ytringsfrihet og hatprat mot LHBTI-personer.
• Utdanning har stått høyt på dagsorden. Utviklingsminister Ulstein har bl.a. deltatt i styremøte i Education Cannot Wait, som støtter utdanning av barn i krise og konflikt.
• Bortimot 20 bilaterale møter var planlagt tirsdag, og våre politikere møtte bl.a. Hellas, Monaco og Sudan til nyttige samtaler
• Sammen med Portugal, Palau og Kenya arrangerte Norge mottakelsen «The Ocean Wave» tirsdag kveld. Mottakelsen var både en feiring av havets betydning for livet på jorda, og en anledning til å mane til handling for å sikre rene, sunne og produktive hav. 

Åpning av generaldebatten

Generalsekretær Antonio Guterres åpnet tirsdag FNs hovedforsamling med å minne om at organisasjonens hovedoppgave er å sette menneskene først. Det er behov for mer samarbeid for å løse verdens store utfordringer, både når det gjelder fred og sikkerhet, klima og utvikling. Han advarte mot tendenser til økende polarisering mellom verdens to største makter, USA og Kina, som kunne lede til konfrontasjon.

Kontrasten mellom Guterres’ humanistiske budskap om multilateralt samarbeid og forsoning og det nasjonalistiske budskapet til de to etterfølgende talerne, Brasils president Bolsonaro og USAs president Trump, kan vanskelig bli større. Bolsonaro var sterkt kritisk til ekstern innblanding i Brasils indre anliggender når det gjelder Amazonas, med referanse til tidligere kolonimakter (les Frankrike).

President Trumps tale var et gjennomført oppgjør med globalismen og et forsvar for en nasjonalistisk politikk, som vektlegger styrke og setter sitt eget lands interesser i første rekke. Med klar adresse til Kina gjorde han det klart at USA ikke ville akseptere internasjonalt samarbeid som gikk ut over amerikanske interesser. Han tok også et kraftig oppgjør med Iran. Flere land, blant annet Frankrike, manet til felles innsats og mot til å ta fatt på de store utfordringene vi står ovenfor. Særlig skog og hav ble nevnt som to store klimautfordringer, og Norge fikk ros for satsingen på skog.

Bilaterale møter

Bortimot 20 bilaterale møter var planlagt tirsdag, og våre politikere møtte bl.a. Hellas, Monaco og Sudan til nyttige samtaler.

Havfesten

Sammen med Portugal, Palau og Kenya arrangerte Norge mottakelsen «The Ocean Wave» tirsdag kveld. Mottakelsen var både en feiring av havets betydning for livet på jorda og en anledning til å mane til handling for å sikre rene, sunne og produktive hav. Kronprinsen og den amerikanske skuespilleren og havaktivisten Alec Baldwin var engasjerte konferansierer, og statsminister Solberg, presidentene for Portugal og Palau, samt Kenyas utenriksminister holdt appeller. Entusiastiske delegater, ministre, statsministre og presidenter deltok i markeringen, omgitt av kunst og dekorasjoner fra havet. Hav står høyt på den internasjonale dagsorden, og med «the Ocean Wave» har vi bidratt til blest om saken også i New York. 

Bærekraftsmålene

Innsikten om at verden ikke går i takt med 2030–agendaen preget åpningen av toppmøtet om bærekraftsmålene. Det var bred enighet om at det er nødvendig å akselerere oppfølging i medlemslandene. Presentasjonen av Global Sustainability Development Report understreket at ulikhet i og mellom land truer realiseringen av bærekraftsmålene.

Innlegg fra de ulike gruppene av FNs medlemsstater tok for det meste utgangspunkt i hva 2030-agendaen er, og snakket mindre om hva de konkret gjør for å realisere målene. «Leaving no one behind» ble nevnt av samtlige, uten at det ble gitt et innhold i form av konkrete forpliktelser. Budskapet var at giverlandene må stå ved sine forpliktelser.

Bare EU løftet fram behovet for bærekraftig finansiering i egne medlemsland som en viktig målsetting. Med ett av generaldebattens innlegg i friskt minne, sto EU-kommissær Frans Timmermans  for dagens sitat («..and I am saying this only once..»): «Globalization is enlightened patriotism.» Ingen misforstod, - det skapte munterhet i salen.

Statsminister Solberg ledet dialogen om «Megatrends impacting the achievement of the SDGs» sammen med Ghanas president, Akufo-Addo. Statsministerens vektlegging av klima, ungdommens engasjement og skatteinntekter for utvikling som viktige megatrender ble understreket og utdypet i innleggene fra de fem presidentene (Colombia, Tyrkia, Nigeria, Bulgaria, Ukraina), de to statsministrene (Japan og Slovenia), og presidenten i Verdensbanken, som deltok i dialogen.

Dialogen viser at mange land arbeider med å gjøre 2030–agendaen relevant for lokale forhold. 2030-agendaen er en nødvendig og viktig motvekt mot truende trender som lavere global vekst enn ventet, klimatrusler som nå gjør seg gjeldende i folks hverdagsliv, og en snikende økning i fattigdommen i visse regioner. Både statsminister Solberg og president Akufo-Addo utfordret dialogpartnerne og en nesten fullsatt sal til å gå fra ord til handling.

Statsministeren deltok tirsdag på lanseringen av Verdens helseorganisasjons (WHO) handlingsplan for bærekraftsmål 3 om god helse sammen med forbundskansler Angela Merkel og Ghanas president Akufo-Addo. Det er disse tre statslederne som har tatt initiativ til handlingsplanen, som skal bidra til raskere resultatoppnåelse og nasjonalt lederskap på helsefeltet. Å nå de helserelaterte bærekraftsmålene er en forutsetning for å nå mange av de andre målene. Statsministeren la i sitt innlegg vekt på at handlingsplanen er et viktig verktøy for å sikre at ulike organisasjoner og initiativer på helsefeltet jobber mot samme mål.

Forebyggende helsearbeid

Statssekretær Aksel Jakobsen deltok på et møte om ikke-smittsomme sykdommer, i regi av Russland og FNs arbeidsgruppe på feltet. Et hovedtema var hvordan FN-systemet kan bidra med teknisk assistanse til medlemsland, og arbeidsgruppen presenterte en ny strategi for 2019-2021. Statssekretær Jakobsen fortalte om Norges nye strategi for ikke-smittsomme sykdommer som skal lanseres senere i høst. Han la vekt på forebygging, og på hvordan avgifter kan benyttes til forebygging av for eksempel alkohol- og tobakksrelaterte sykdommer.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein deltok under styremøtet i Education Cannot Wait (ECW). Han ga uttrykk for at Norge vil styrke støtten til ECW, som vi ser som en viktig partner innen utdanning i krise og konflikt. Han uttrykte håp om en vellykket påfyllingskonferanse. ECW har som mål å mobilisere finansiering og politisk vilje til å prioritere utdanning i krisesituasjoner. Hittil har ECW mobilisert 454 millioner dollar. ECW støtter utdanning for 1,5 millioner barn i 32 land.  51 prosent av disse barna er internt fordrevne eller flyktninger. ECW kombinerer rask respons med langsiktig planlegging, og ble beskrevet av flere av medlemmene i styringsgruppen som en foregangsmodell.

Statssekretær Jakobsen holdt innlegg på møtet Learning Poverty Event / Conversation about the global learning crisis i regi av Verdensbanken. Hensikten med møtet var å identifisere nødvendige tiltak og sikre politiske forpliktelser for å få bukt med læringskrisen. Ifølge Verdensbanken er 51 prosent av ti-åringer i lav- og mellominntektsland ikke i stand til å lese og forstå en tekst.

Bak dette tallet skjuler det seg store ulikheter mellom land. I verdens fattigste land er andelen 78 prosent, mens den er 80 prosent i Afrika sør for Sahara. Med dagens innsats vil vi bare få ned andelen med ti prosent innen 2030. Der hvor jenter har samme muligheter som gutter, gjør de det bedre – også i utviklingsland. For å sikre at jenter fullfører skolen må vi kjempe mot barneekteskap, som er den fremste årsaken til at jenter slutter på skolen.

Videre må det investeres i digitale verktøy også i fattige land. God ernæring er en forutsetning, og lærere er den viktigste ressursen for god læring. Privat næringsliv har en interesse i å bidra til god utdanning, ettersom de har behov for kvalifisert arbeidskraft. Statssekretær Jakobsen la i sitt innlegg vekt på læreres betydning for god læring, og på at det må fokuseres særlig på Afrika sør for Sahara, jenter og barn med funksjonsnedsettelse.

Rapport om klimatilpasning

«We have all the leaders we need in the room» var oppsummeringen til tidligere generalsekretær for FN, Ban Ki-moon , etter en svært vellykket lansering av rapporten til den globale kommisjonen for klimatilpasning. Utviklingsminister Ulstein deltok sammen med Nederlands konge og statsminister, presidenten i Chile, statsministeren i Bangladesh, ministre, næringsliv (bl.a. Bill Gates), internasjonale organisasjoner og sivilt samfunn. Kommisjonens rapport viser at det lønner seg å investere i klimatilpasning, og utviklingsministeren annonserte økt norsk støtte til klimatilpasning og matsikkerhet i Afrika.

Association of Southeast Asian Nations (Asean) og Thailand arrangerte tirsdag et møte om bærekraftsmålene og gjennomføringen av 2030-agendaen. Asean arbeider for å bli en spydspiss for agendaen i regionen. Norge, som er en viktig partner for Asean, deltok i panel med UNDP og Thailand. I det norske innlegget la Inge Herman Rydland, spesialrepresentant for 2030-agendaen, vekt på viktigheten av at lokale aktører jobber med 2030- agendaen på landnivå.

Menneskerettigheter

Neste år er det 25 år siden den første verdenskonferansen om kvinners rettigheter som fant sted i Beijing i 1995. UN Women, Frankrike og Mexico var mandag kveld vertskap for et arrangement med mål om å mobilisere støtte fram mot jubileet og de to planlagte «Generation Equality Forums» i Mexico og i Paris neste år. Norge og en håndfull andre land ble takket for støtten. Mexicos og Frankrikes utenriksministre erklærte seg begge som feminister, og så fram til å ønske velkommen til sine hovedsteder. Blant talerne var Melinda Gates og nobelprisvinner Denis Mukwege, samt utenriksministrene fra Sør-Afrika, Sverige og Spania.

Luxemburgs statsminister delte sine personlige erfaringer da han som den første homofile regjeringssjefen snakket i et LHBTI-arrangement i FN tirsdag. Utenriksministeren deltok også på det årlige arrangementet til kjernegruppen for LHBTI-rettigheter i FN, New York, som belyste ytringsfrihet og hatprat mot LHBTI-personer. FNs høykommissær for menneskerettigheter viste til økt hatprat mot LHBTI-personer i mange land, men også positive trender og økt støtte. 

Representanter fra sivilt samfunn vitnet om livsfaren mange står i når de kjemper for LHBTI-rettigheter i mange deler av verden. De oppfordret støttespillere til å ikke bare slå ned på hatprat men også løfte fram LHBTI-forkjemperes positive historier.  Utenriksminister Ine Eriksen Søreide understreket staters ansvar for å bekjempe oppfordringer til hat og intoleranse mot LHBTI-personer. Ministre fra flere av medlemslandene i kjernegruppen tok ordet og understreket sine lands støtte og forpliktelser. 

Fred og sikkerhet

Statsministeren deltok mandag i et arrangement i regi av New Zealand, Jordan, Frankrike og FN for å diskutere felles innsats mot terrorisme og voldelig ekstremisme på nett. Blant deltakerne var statsminister Solberg, president Macron og forbundskansler Merkel. I sitt innlegg presenterte statsministeren arbeidet med ny tiltaksplan mot hat og rasisme mot muslimer, i tillegg til å snakke om medias rolle. Møtet samlet statsledere, tech-selskaper og sivilt samfunn, og var del av en pågående global innsats mot terrorisme og ekstremistisk innhold på nett.

Finlands utenriksminister Pekka Haavisto og FNs spesialrepresentant for Afrika, Bience Gawanas, var tirsdag kveld vertskap for en middag for Den afrikanske unions (AU) initiativ «Silencing the guns». Initiativet ble i sin tid lansert for å samle støtte til målsettingen om et Afrika uten krig og konflikt. Kveldens arrangement satte særlig fokus på kvinner og jenters rolle i dette arbeidet. Utenriksministeren deltok fra norsk side og la i sitt innlegg vekt på det norske samarbeidet med AU og FN om initiativet, samt Norges engasjement innen kvinner, fred og sikkerhet.  

Den alvorlige humanitære situasjonen i Venezuela stod på dagsorden da Sverige innkalte til møte med nødhjelpskoordinator og leder av FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA), Mark Lowcock. Lowcock informerte om store og økende behov i Venezuela, der minst syv millioner mennesker trenger humanitær assistanse. De største behovene er innen vann og sanitær, helse og mat. Den største utfordringen for FN er mangel på finansiell støtte til arbeidet. I det norske innlegget viste ekspedisjonssjef Merete Brattested til den norske humanitære støtten og ikke minst det norske engasjementet som tilrettelegger for politiske samtaler mellom partene.