FNs høynivåuke 2019. Dagsrapport 3 - 25. september

Hovedsaker:

• Nordiske og mellomamerikanske utenriksministre møttes onsdag til sin årlige lunsj. Tema var bærekraftig havøkonomi og forventninger fram mot klimakonferansen, COP25.
• Høynivåmøter om Mali og Sahel, Somalia og Syria.
• Fullt hus da utviklingsminister Ulstein lanserte engelsk versjon av regjeringens handlingsplan for bærekraftige matsystemer.
• Markering av 30-års-jubileet for Barnekonvensjonen.
• Påfyllingskonferanse for Education Cannot Wait-fondet med lovnad om økt norsk støtte.  

Bilaterale møter

Til sammen hadde statsminister Solberg, utenriksminister Eriksen Søreide og utviklingsminister Ulstein omtrent 30 bilaterale møter. De møtte bl.a. Bolivia, Georgia og Rwanda.

Bærekraftsmålene

Bærekraftige matsystemer. Det var fullt hus da utviklingsminister Ulstein lanserte den engelske versjonen av regjeringens handlingsplan for bærekraftige matsystemer under et arrangement i regi av Norge, Irland og flere internasjonale organisasjoner. 820 millioner mennesker i verden har ikke tilgang til nok mat. Deltakerne var enige om behovet for en helhetlig tilnærming til problemstillingen, som inkluderer både klima, helse og utdanning. 

Helse. Norge var tirsdag vertskap for mottakelsen Delivering Together for the health and wellbeing of women, children and adolescents sammen med Every Woman Every Child-initiativet. Statssekretær Jakobsen ønsket velkommen og fremhevet kvinners, barns og ungdoms rett til helsetjenester, inkludert seksuell og reproduktiv helse. Direktørene for WHO og FNs befolkningsfond (UNFPA) holdt også innlegg, og arrangementet var godt besøkt av ledere for ulike helseorganisasjoner, sivilt samfunn og politikere.

Utdanning. Utviklingsminister Ulstein lovte økt støtte til Education Cannot Wait-fondet under onsdagens påfyllingskonferanse. Også Danmark, Irland, Storbritannia, Sveits, USA, Tyskland, og Lego Foundation lovte støtte. Fondets styrke ligger i at de er raskt på plass med fleksible midler når en krise oppstår, samtidig som de har midler til å sette opp flerårige program som sikrer støtte i langvarige kriser.  Det ble også gitt lovnader til The International Finance Facility for Education (IFFEd) under konferansen. Storbritannia gir 100 mill. pund i gavebistand og garanterer for 250 mill. dollar til denne finansieringsfasiliteten for utdanning i lavere mellominntektsland. Nederland garanterer også for 250 mill. dollar og vil komme tilbake til evt. gavebistand.

Statssekretær Jakobsen deltok i det første møtet i Global Education Forum (GEF). Utdanningsorganisasjonene mener det er behov for en plattform for samarbeid og koordinering, om verden skal nå bærekraftsmål 4 om utdanning. Gordon Brown, FNs spesialutsending for utdanning, ledet møtet sammen med Singapore og Unesco. Statssekretær Jakobsen la i sitt innlegg vekt på at Unesco bør ta ledelsen i den videre utviklingen av initiativet, og at fokus bør være på finansiering, datainnsamling og koordinering.

Toppmøtet om bærekraftsmålene ble avsluttet onsdag. “You can jump high, you can jump low, but you must jump!” Det var utfordringen fra statsminster Gonsalves, St. Vincent og Grenadinene. Skal vi nå målene, må alle bidra etter evne, og gjøre det nå. Kongen av Nederland var mest presis i sin liste med kritiske grep verden må ta: Den økonomiske politikken må respektere planetens bærekraft; menneskerettighetene må være retningsgivende; kvinners rettigheter må det fortsatt kjempes for; inkluderende partnerskap er avgjørende.

Den femte Leadership Dialogue handlet om partnerskap for å realisere bærekraftsmålene. Budskapet var unisont: Gode partnerskap oppstår når forventninger og ansvarsfordeling er avklart. Nasjonale handlingsplaner som engasjerer både statlige og ikke statlige aktører for å realisere felles mål, bidrar til å skape et nødvendig nasjonalt konsensus, noe Kroatia og Moldova hadde gode erfaringer med.

Den sjette Leadership Dialogue handlet om 2020-2030 visjonen, «the decade of action». Flere pekte på at godt styresett vil være en viktig bidragsyter, og at kampen mot korrupsjon, ulovlig kapitalflyt og skatteparadiser vil være avgjørende for å gi troverdighet til tiltak som fremmer finansiering for utvikling. I sin oppsummering la visegeneralsekretær Amina Mohamed vekt på tre hovedpunkter: Toppmøtet har fornyet medlemslandenes forpliktelse på 2030–agendaen. Det er bred enighet om at verden er «off track» i oppfølging av målene, og at det er behov for å øke innsatsen på alle fronter. Det er grunn til optimisme over de mange tiltak som er i gang i nesten alle FNs medlemsland. Disse må intensiveres i «the decade of action».

Menneskerettigheter

Stortingets delegasjon til høynivåuka møtte onsdag UNWomen ved visedirektør Åsa Regnér. I tillegg til UNWomens generelle virksomhet, diskuterte gruppen hvordan dagens politiske klima påvirker globalt likestillingsarbeid. Regnér takket Norge for landets sterke og konsistente støtte.

“When a child laughs, the whole world laughs”. Statssekretær Jakobsen representerte Norge under markeringen av 30-års jubileet for Barnekonvensjonen. Norge har sluttet seg til en «global pledge» i forbindelse med markeringen, og med dette fornyet oppslutningen om Barnekonvensjonen. Det var deltakelse på svært høyt nivå under markeringen, men sterkest inntrykk gjorde allikevel barnedelegatene som fikk tale til forsamlingen. Barna vektla trygghet og retten til utdanning. Barnedelegaten fra Ecuador hadde et helt konkret budskap til de voksne i salen: Har man først signert konvensjonen, må man holde det løftet man har gitt!

Fred og sikkerhet

Onsdag ledet EUs høyrepresentant Mogherini et møte om den politiske og humanitære situasjonen i Syria og nabolandene. Det ble uttrykt stor støtte til mandatet og innsatsen til Geir O. Pedersen, FNs spesialutsending for Syria. I sitt innlegg oppfordret statssekretær Holte alle parter til å respektere humanitærretten og gi uhindret humanitær tilgang. Holte manet også til større innsats for beskyttelse av sivile, spesielt innsatsen mot seksuell og kjønnsbasert vold.

På høynivåmøte om Somalia sa president Mohamed Abdhullahi Mohamed (Farmajo) at hans regjering arbeider iherdig for å gjennomføre reformer innen sikkerhet, økonomi og demokratisering. Selv om de har en rekke politiske og sikkerhetsmessige utfordringer, ønsker Somalia en mer direkte internasjonal støtte til sin brede reformagenda. Mange land fra regionen var tilstede på stats- eller regjeringssjefsnivå, og ga sin støtte. Statssekretær Holte sa i sitt innlegg at Norge støtter den brede reformprosessen i Somalia både økonomisk og faglig.

FNs generalsekretær inviterte onsdag sammen med Malis president til et høynivåmøte om Mali og Sahel. Generalsekretæren åpnet møtet med å vise til hvordan situasjonen i Mali og Sahel ikke bare er en afrikansk utfordring, men også en global utfordring. Tyskland og Frankrike lanserte «Partnership for Security and Stability in Sahel». I det norske innlegget uttrykte statssekretær Holte stor bekymring for utviklingen, og takket Sahel-landene for innsatsen og samarbeidet for stabilisering av regionen. Norge har styrket arbeidet i tråd med Sahel-strategien, og bidrar også med betydelig støtte til FNs fredsoperasjon i Mali.

Kenya, Tyskland, Ungarn og Colombia inviterte til et møte om fred og politiske overgangssituasjoner. Bred deltagelse fra medlemsland blant dem flere land i konflikt og post-konflikt, og fokus på hvilke grep som faktisk kunne bidra til å forebygge, kartlegge årsaker og løse sikkerhets og sårbarhetsutfordringer. Både panelet og salen viste i innleggene til viktigheten av inkludering, behovet for å bygge en kultur for fred, sammenhengen mellom utvikling og fred og tålmodigheten som må til for å oppnå resultater. Klimautfordringer og regionale organisasjoners sentrale rolle ble også løftet fram av flere.

Under ledelse av Canada samlet Call to Action-nettverket deltakere fra en rekke land og organisasjoner onsdag for å diskutere bekjempelse av seksuell og kjønnsbasert vold i humanitære kriser. Norge høstet mye ros for Oslo-konferansen om temaet, og Natalia Kanem, leder av FNs befolkningsfond (UNFPA), beskrev konferansen som historisk. I sitt innlegg sa ekspedisjonssjef Brattested at Norge forventer at alle - både land og organisasjoner - leverer på forpliktelsene som ble gitt i Oslo. Norge på sin side vil oppfylle både de finansielle forpliktelsene og samtidig holde seksualisert og kjønnsbasert vold høyt på agendaen i dialog med våre partnere. Alle må nå bidra til å opprettholde momentet som ble skapt i Oslo!

Klima og hav

Statsminister Erna Solberg lanserte onsdag nye forhandlinger om klima, handel og bærekraft sammen med statsministrene fra New Zealand, Fiji og Island. Avtalen det forhandles om, Agreement on Climate Change Trade and Sustainability, skal legge til rette for at internasjonal handel bidrar i kampen mot klimaendringer. På sikt er det ønskelig at flere land slutter seg til avtalen og at den blir en del av WTO.

Nordiske og mellomamerikanske utenriksministere møttes onsdag til sin årlige lunsj. Utenriksminister Eriksen Søreide var vert og HKH kronprins Haakon holdt åpningsinnlegget. Tema var bærekraftig havøkonomi og forventninger fram mot klimakonferansen, COP25. De sterke båndene mellom Norden og Mellom-Amerika bidrar til nyttig erfaringsutveksling og legger grunnlaget for godt samarbeid. Flere mellomamerikanske land deltar under Our Ocean konferansen i Oslo i oktober, hvor kunnskapsbasert havforvaltning står på agendaen.

«We call upon the UN Secretary-General to prepare a biannial report on climate and security-related risks».  Group of Friends of Climate and Security, ledet av Tyskland og Nauru møttes onsdag formiddag.  Medlemmene av gruppen undertegnet en erklæring til FNs generalsekretær. Statssekretær Holte signerte på vegne av Norge. Statssekretæren sa i sitt innlegg at Norge anser klima som en sikkerhetsrisiko. Samtlige deltakere uttrykte den samme holdningen. Norge vil arbeide for å styrke Sikkerhetsrådets og FNs arbeid med spørsmålet.

Spesialutsending Vidar Helgesen deltok på vegne av statsminister Solberg på lanseringen av et nytt privat sektor- initiativ for å bekjempe marin forsøpling og plast i havet. Formålet er å styrke sirkulærøkonomien, ved at plasten fjernes fra naturen og tas tilbake inn i økonomien. I sitt innlegg la Vidar Helgesen vekt på at det er både positivt og nødvendig med engasjement fra privat sektor.