FNs høynivåuke 2019. Dagsrapport 4 - 26. september

Hovedsaker:

• Utenriksministeren ledet møte i giverlandsgruppen til Palestina (AHLC).
• Norge arrangerte det årlige Trygve Lie-symposiet om menneskerettigheter, som denne gangen var viet menneskerettighetene og 2030-agendaen.
• Høynivåmøte om Finansiering for utvikling. Norsk innlegg om kampen mot ulovlig kapitalflyt fikk gode tilbakemeldinger. 

Trygve Lie-symposiet

Norge var hovedarrangør av det årlige Trygve Lie-symposiet om menneskerettigheter, som i år var viet menneskerettighetene og 2030-agendaen. Utenriksminister Eriksen Søreide var moderator og innleder. I tillegg deltok Ghanas utenriksminister Shirley Ayorkor Botchway, FNs høykommissær for menneskerettigheter Michelle Bachelet, International IDEAs generalsekretær Kevin Casas-Zamora, UNDPs administrator Achim Steiner, og Maina Kiai, tidligere spesialrapportør for forsamlings- og foreningsfrihet.

Australias tidligere statsminister Kevin Rudd, styreleder for IPI, ønsket velkommen på vegne av IPI. I sitt innlegg la Eriksen Søreide vekt på at 2030-agendaen ikke bare er en utviklingsagenda, men at den i sin natur også er en menneskerettighetsagenda, og at respekt for menneskerettighetsbasert utvikling virker. Utvikling blir mer bærekraftig dersom 2030-agendaen og menneskerettighetene gjennomføres samtidig.

Giverlandsgruppen til Palestina (AHLC)

Utenriksministeren ledet møte i giverlandsgruppen til Palestina (AHLC) torsdag. Statsminister Shtayyeh og finansminister Bishara deltok fra palestinsk side. Israel var representert på embetsnivå fra det israelske utenriksdepartementet. FNs Under-Secretary-General for Political Affairs DiCarlo var vertskap. Flere utenriksministre fra de største giverlandene, samt EUs høyrepresentant Mogherini, deltok.

Det var stor bekymring blant giverne for økende politisk og økonomisk press mot de palestinske selvstyremyndighetene (PA), og dermed muligheten for en to-statsløsning mellom Israel og Palestina. Fraværet av politisk dialog mellom partene og intern palestinsk forsoning, samt redusert giverstøtte og inntekter til palestinske selvstyremyndigheter medfører behov for snarlig løsning på utestående finansielle spørsmål. Presset mot FNs organisasjon for flyktninger (UNRWA) forsterker problemene.

Det store flertallet av givere uttrykte sterk støtte til to-statsløsningen. Kun en politisk framforhandlet avtale mellom Israel og Palestina kan løse konflikten. Faren for en ny krig i Gaza er overhengende men har blitt avverget det siste året. Den humanitære situasjonen i Gaza har bedret seg siden AHLC-møtet i fjor, men arbeidet med å bedre situasjonen i Gaza må videreføres. Deltakerne takket Norge for det langvarige arbeidet som leder av giverlandsgruppen. 

Finansiering for utvikling

Det første høynivåmøtet for oppfølging av Addis Ababa Action Agenda (Finansiering for utvikling) ble avholdt torsdag. Norge stilte med toppet lag i og med at finansiering for utvikling er en hovedprioritet i utviklingspolitikken og for Norge som president i Ecosoc (FNs økonomiske og sosiale råd). Utviklingsministeren holdt et innlegg om kampen mot ulovlig kapitalflyt og fikk svært mange gode tilbakemeldinger, og takksigelser fra påfølgende talere – helt tydelig en paradegren for Norge.

Generalsekretærens hovedmelding var at verden er langt fra å nå finansieringsmålene satt i 2015, men at potensialet er enormt. Store summer privat kapital er investert med lav eller negativ avkastning i vesten og bør insentiveres til bruk i utviklingsland. Potensialet for å øke inntektene gjennom skattereform er enormt. Bekjempelse av ulovlig kapitalflyt er avgjørende for å nå målene.

Ghanas president Akufo-Addo leverte en knallhard tale om behovet for endring av tankesett. Afrika må gjøres uavhengig av bistand, og det må skje raskt. Det må tas et oppgjør med utnyttelsen av naturressurser uten at en rettferdig andel tilfaller afrikanske land. Bill Gates argumenterte for viktigheten av privat sektor, men understreket at privat kapital bare vil være et lite bidrag til de pengestrømmene som trengs. Hovedsvaret er forbedring av skattesystemer nasjonalt og internasjonalt, og innføring av sterkt progressive skatter.

Menneskerettigheter

På torsdagens møte «On the road to Nairobi» annonserte utviklingsminister Ulstein støtte til International Conference on Population and Development i Nairobi 12.-14. november. Han slo fast Norges utvetydige støtte til jenters og kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter, og lovet kamp mot dem som angriper etablerte normer og rettigheter.

Leder for FNs befolkningskommisjon (UNFPA), Natalia Kanem, understreket at vi ikke vil nå bærekraftsmålene hvis vi ikke følger opp agendaen fra Kairo i 1994. Hun trakk fram ungdommers viktige stemme og hadde invitert flere til dagens arrangement, bl.a. generalsekretærens ungdomssutsending Wickramanayake.

Blant deltakerne var også Dr. Lina Abriafeh, som etterlyste økonomisk støtte til organisasjoner som jobbet for jenters og kvinners rettigheter. I likhet med flere av deltakerne var hun skuffet over at man ikke var kommet lenger i 2019. Flere andre land annonsert også sin støtte til konferansen i Nairobi, bl.a. Danmark, Finland, Irland, Kenya og Sverige.

Stortingsrepresentant Ingjerd Schou (H) holdt innlegg under arrangementet Good Human Rights Stories i regi av EU og koalisjonen Good Human Rights Stories Initiative. Tema var fremgang innen økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Schou tok utgangspunkt i retten til utdanning, og betydningen av å følge opp barn som er utsatt for vold, mobbing eller plager som påvirker skolegang og evne til å lære. Hun fortalte historien om det digitale verktøyet "Snakke", som kan benyttes av lærere for å få barn i tale og snakke om vanskeligheter. Samt "Jeg vet" som gir barn innsikt i sine rettigheter.

Organisasjonen Article 19, Nederland, Argentina og Storbritannia arrangerte onsdag en diskusjon om hatprat og tros- og livssynsfrihet. FNs spesialrådgiver for forebygging av folkemord, Adama Dieng, viste til FNs handlingsplan mot hatprat. Han understreket at kampen mot hatefulle ytringer ikke må gå på bekostning av ytringsfriheten, men at politiske ledere i alle land må gjøre mer for å forebygge og hindre hatprat mot religiøse minoriteter, ellers kan konsekvensene bli svært alvorlige.

Paneldeltakere viste til at angrep mot tros- og livssynsfrihet finner sted i alle land og trakk fram viktigheten av at myndigheter bygger tillitsforhold med religiøse minoriteter og overvåker holdninger og ytringer. En ungdom med uigur-bakgrunn stilte krav om uhindret tilgang til Xinjiang for FN, og oppfordret Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) om å stå opp for alle muslimers sak. En representant fra De forente arabiske emirater sa at deres region har utfordringer med antisemittisme og annonserte planer om å bygge en synagoge i Abu Dhabi.

- Det nye Sudan skal aldri fengsle en journalist, sa Sudans statsminister da han deltok på Storbritannias arrangement om mediefrihet onsdag. Han løftet fram mediefrihet som en viktig prioritet for overgangsregjeringen.

Storbritannias Lord Ahmad steppet inn for utenriksministeren som måtte reise hjem. Han oppfordret flere land til å signere den globale forpliktelsen for mediefrihet og bli med i mediakoalisjonen som ble opprettet etter konferansen om mediefrihet i juli.

Amal Clooney, Storbritannias spesialutsending for mediefrihet, løftet fram regjeringens nye system med målrettede sanksjoner mot myndighetspersoner som begår overgrep mot journalister. Journalisten Jason Rezaian delte sine erfaringer fra å ha blitt fengslet i Iran og viste til at de som fengslet han nå befant seg i samme bygning. Flere av panelistene var særlig bekymret for at presset mot mediefrihet og journalister i økende grad også fant sted i etablerte demokratier.

Fred og sikkerhet

Høynivåmøte om kvinner, fred og sikkerhet. Over 80 land og mange internasjonale organisasjoner har utnevnt National Focal Points for kvinner, fred og sikkerhet. Det var godt fremmøte på arrangementet, bred geografisk representasjon og god deltakelse fra sivilt samfunn. Agendaen om kvinner, fred og sikkerhet har bred støtte, og flere land holdt innlegg om egen innsats. Regionale organisasjoners rolle og nedrustning stod på dagsorden. En rekke land løftet fram betydningen av unge kvinners bidrag til fred og sikkerhet. Spania la fram de nylige inngåtte forpliktelsene om kvinner, fred og sikkerhetsforpliktelser, som også Norge har sluttet seg til. Canada og Uruguay overtar lederskapet av nettverket i 2020.

«We want governments to fight climate change, not each other» var ungdommens klare melding på møtet om ungdom, klima, fred og sikkerhet. Kronprins Haakon åpnet med å si at ungdom må være en reell del av beslutningsprosessene og ikke bare en ettertanke.

Sofie Nordvik, norsk ungdomsrepresentant, sa at verden ville sett annerledes ut om ungdom hadde hatt makt. Hun presenterte også anbefalingene fra Oslo Pax, en konferanse om klima, fred og sikkerhet som Nobels fredssenter arrangerte. Fredsprisvinner Kailash Satyarthi deltok og uttrykte at vi har et felles ansvar og vi må ikke klandre hverandre, men arbeide sammen. Kronprinsen avsluttet med et engasjert innlegg om bærekraftsmålene – «I love the SDGs!».

Internasjonal strafferett

Statssekretær Holte deltok torsdag på frokostmøte med Informal Ministeral Network (IMN) for the International Criminal Court (ICC), organisert av den sveitsiske FN-delegasjonen. Flere land var representert ved ministere, og hovedanklager ved ICC Fatou Bensouda og president Chile Eboe-Osuji var også tilstede.

Sveits’ statssekretær Pascale Baeriswyl åpnet med å si at «we need the ICC, and the ICC needs us». Sveits mener det er nødvendig med en uavhengig, ekstern ekspertgjennomgang av domstolen for å styrke ICC. Dette var det stor enighet om. Holte gjentok Norges støtte til ICC spesielt, og det multilaterale systemet generelt. Holte sa at Norge åpner for en uavhengig gjennomgang av domstolen og understreket viktigheten av å hindre de som er interessert i å undergrave Domstolen.

Nederland og Irak arrangerte et møte på ministernivå om internasjonale forpliktelser i straffeforfølgningen av forbrytelser begått av Isil-medlemmer. Debatten, som ble moderert av Amal Clooney, samlet mye støtte til FNs etterforskningsenhet i Irak. Internasjonalt samarbeid for å forhindre straffrihet og ytterligere radikalisering og rekruttering, ble trukket frem i flere innlegg.

Ekspedisjonssjef Tine Mørch Smith holdt innlegg hvor hun viste til at straffeforfølging bør gjennomføres der forbrytelsene har funnet sted, noe det jevnt over var konsensus om. Internasjonal humanitærrett og menneskerettighetene må stå sentralt. Det ble videre vist til at Norge følger opp sikkerhetsrådsresolusjon 2178 og vil straffeforfølge fremmedkrigere som returnerer til Norge. 

I sin avslutningskommentar rettet Iraks utenriksminister et kritisk søkelys mot det internasjonale samfunnets krav om rettsprosesser i Irak. Det vil være betydelige utfordringer når utenlandske Isil-fanger idømmes lange fengselsstraffer fremfor dødsstraff.

Humanitært

Utenriksminister Eriksen Søreide deltok på ministermøtet organisert av Jordan og Sverige for å mobilisere støtte til UNRWA. Til stede på møtet var utenriksministre fra både vertsland og givere fra Europa, Midtøsten og Asia. UNRWA er avgjørende for regional stabilitet og sikkerhet, og deltakerne ga sin støtte til videreføringen av UNRWAs mandat. Det er viktig at FNs pågående undersøkelse av anklager knyttet til ledelsen blir grundig og etterrettelig.

FNs generalsekretær Guterres fokuserte i sin innledning på betydningen av å opprettholde politisk og økonomisk støtte til UNRWA. Han understreket at FN har tatt anklagene mot UNRWAs ledelse svært alvorlig. Fra norsk side uttrykte utenriksministeren støtte til UNRWA og til fornyelse av mandatet og understreket at giverne trenger full tillit til den pågående undersøkelsen for å sikre nødvendig finansiell støtte. Mens enkelte givere holder tilbake midler i påvente av undersøkelser, annonserte Japan og Saudi-Arabia ytterligere støtte.

Embetsverket deltok på tre sidearrangementer om rohingyakrisen i regi av Bangladesh. Tirsdag innledet Bangladesh’ statsminister med et budskap om at de 1,1 million rohingyaflyktningene kostet landet store summer og medførte økologiske ødeleggelser i Cox’s Bazaar. Hun ba det internasjonale samfunn om å ta sin del av ansvaret og å legge press på Myanmar for å legge forholdene til rette for flyktningenes frivillige retur.

Fokus for det neste møtet var den humanitære situasjonen for rohingyaene. Arrangørene – Bangladesh, Saudi-Arabia og UNHCR – oppfordret til ytterligere bidrag til den underfinansierte humanitære responsplanen. Mange land lovet økt støtte. Norge, ved ekspedisjonssjef Brattested, roste i sitt innlegg bangladeshiske myndigheter og FN-organisasjonene for innsatsen. Hun understreket at ansvaret for å legge forholdene til rette for repatriering av flyktningene ligger hos Myanmar, og at Norge vil fortsette å støtte den internasjonale humanitære innsatsen.

Det tredje møtet onsdag tok for seg arbeidet med å stille Myanmar til ansvar for overgrepene mot rohingyaene. Bangladesh’ utenriksminister kritiserte verdenssamfunnet for manglende evne til å handle og EU for fortsatt samarbeid med Myanmar. Gambias justisminister fortalte at de, på vegne av den islamske samarbeidsorganisasjonen, skal reise sak mot Myanmar ved Den internasjonale domstolen (ICJ).

Bærekraftsmålene

Helse. Statssekretær Jakobsen deltok i paneldebatten Accelerating Innovations and Investments for Access to Healthcare i regi av UNaids. Jakobsen la i sitt innlegg vekt på at Norge investerer i innovasjon for å nå utsatte grupper, samt til mer innovasjon bl.a. gjennom Unitaid og GFF (Global Financing Facility). Innovasjon har ført til fremgang innen global helse, f.eks. vaksinasjonsprogrammer. Samarbeid med privat sektor er viktig. Det er viktig at land selv tar eierskap til egne utfordringer og til å finne løsninger. Norge ble takket for å være en giver som er villig til å ta risiko for å fremme innovasjon.

Utdanning. Statsminister Solberg deltok i en paneldebatt om Unescos generaldirektørs nye initiativ Futures of Education – en kommisjon som skal utarbeide en rapport om hvordan utdanning må endres for å møte fremtidens behov. Foruten generaldirektør Azoulay, deltok Etiopias, Portugals og Bulgarias presidenter, i tillegg til Andorras statsminister. Etiopias president Sahle-Work Zewde leder kommisjonen.

Utfordringer knyttet til teknologi, kunstig intelligens og klimaendringene ble særlig trukket frem som viktige tema å integrere i fremtidens utdanning. Flere tok til orde for at man må sikre integrering av marginaliserte grupper i anbefalingene. I sitt innlegg, pekte Solberg særlig på behovet for å inkludere barn med funksjonsnedsettelse og jenter. Barn må lære å utvikle og bruke ny teknologi. Kommisjonsmedlem Arjun Appadurai la vekt på at den største utfordringen i fattige land, er at elever ikke lærer å ha ambisjoner og forestillinger som kan hjelpe dem ut av fattigdommen.

Klima. Belgia inviterte onsdag «blue leaders» til et frokostseminar i anledning av klimapanelets lansering av sin rapport om klima og hav. Fra Norge deltok kronprins Haakon. Stats- og regjeringssjefer fra Chile, Mikronesia, Maldivene, Seychellene og St. Martin holdt innlegg der de understreket den alvorlige situasjonen for havets tilstand og viste til sine egne tiltak for å finne løsninger på utfordringene, inkludert fokus på marine verneområder.

Miljøaktivisten Greta Thunberg takket forskerne som hadde vært en del av IPCC-rapporten og mente at det var økt kunnskap som hadde ført folk ut i gatene for å kreve klimatiltak. Forskeren Jane Lubchenko, som leder rådgivingsnettverket i Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, viste til at havet ikke bare er et offer for klimaendringene, men en vesentlig del av løsningen.

Minst utviklede land. Under det årlige møtet til de minst utviklede landene (MUL/Least Developed Countries/LDC) holdt Norges FN-ambassadør Mona Juul innlegg, som president for Ecosoc. I tillegg holdt kronprins Haakon innlegg på vegne av Norge. Qatar vil være vert for den femte FN-konferansen om minst utviklede land (UNLDC-V) i 2021.

Under torsdagens møte trakk medlemmene i gruppen fram arbeidet for å oppnå prioriteringene fra handlingsplanen fra 2011 (Istanbul Plan of Action). Flere ganger ble det understreket at det fortsatt er behov for å støtte landene som avanserer fra å være i MUL-gruppen. En milepæl for den nåværende handlingsplanen er etableringen av FNs teknologibank for MUL i Tyrkia, som støttes av Norge.

Utenriksministeren deltok torsdag under lanseringen av Tyskland og Frankrikes initiativ "Alliance for Multilateralism", som henger tett sammen med stortingsmeldingen om Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid. Et stort antall utenriksministre fra hele verden var enige om å forsvare det multilaterale systemet mot press fra ulikt hold. Norge undertegnet flere konkrete initiativer, bl.a. om tillit og sikkerhet i cyberområdet, likestilling og informasjonsfrihet.