Kjønnslemlestelse koster 13 milliarder kroner

- Det er vanskelig å se for seg en uskikk som er så skadelig på så mange nivåer som kvinnelig kjønnslemlestelse. Det er kvinnediskriminering, vold, sosial kontroll, et alvorlig helseproblem og et grovt menneskerettighetsbrudd. I tillegg er det et hinder for fattigdomsbekjempelse, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein på den internasjonale dagen for nulltoleranse for kvinnelig kjønnslemlestelse.

I 2020 kommer fire millioner jenter til å bli utsatt for kjønnslemlestelse. Verdens helseorganisasjon legger nå frem tall som viser at helseplagene i etterkant også har en betydelig økonomisk kostnad. Det er første gang utgiftene ved dette er blitt beregnet. Norge har finansiert undersøkelsen.

- Dette er uakseptabelt når vi tenker på hvor mye det også bremser økonomisk utvikling, sier Ulstein.

Verdens ledere har satt seg som mål å utrydde all ekstrem fattigdom innen 2030. I tillegg til fortsatt satsing på blant annet utdanning, landbruk, godt styresett og tilgang til fornybar energi, mener Ulstein det er nødvendig å spisse og videreutvikle de utviklingspolitiske virkemidlene for å nå målet. 

- Utdanning og jobbskaping er avgjørende for den som skal komme seg ut av fattigdom, men det hjelper lite hvis du blir utsatt for skadelige skikker som tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse. Derfor styrker vi innsatsen mot skadelige skikker, og vi har opprettet et eget program for å hjelpe disse gruppene, sier Ulstein.

I den norske strategien mot skadelige skikker er det satt av 760 millioner kroner de neste fire årene. Strategien omfatter bekjempelse av kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og såkalt preferanse for sønner, et fenomen som resulterer i diskriminering og vold mot jenter og kvinner.

- Bare i dag blir hele 11.000 jenter frarøvet sine mest grunnleggende rettigheter gjennom smertefull kjønnslemlestelse. Det er hjerteskjærende, og det er vår moralske plikt å handle. Den økonomiske kostnaden som WHO har utregnet er bare toppen av isfjellet. Skadelige skikker hindrer mange av disse jentene i å bidra til jobbskaping og økonomisk vekst i land som mer enn noen andre trenger å komme seg ut av fattigdomsfellen, legger Ulstein til.  

WHO-studien viser også at problemet med kjønnslemlestelse, og dermed også kostnadene ved behandling av helseskadene, bare vil fortsette å vokse hvis det ikke settes inn tiltak. I den norske strategien mot skadelige skikker er det også lagt stor vekt på normativt arbeid i internasjonale fora og i det enkelte land.

- Kjønnslemlestelse mot kvinner er aldri akseptabelt, og bør aldri utføres av noe helsepersonell. Men vi kan ikke løse problemet over natten. Vi må ta inn over oss at mange foreldre gjør dette fordi de tror det er i datterens interesse. Derfor må måten det gripes inn på tilpasses det enkelte land og den enkelte kultur, sier utviklingsministeren.

Mer informasjon om tallene og WHOs studie:

• Female Genital Mutilation Hurts Women and Economics

Og mer om kalkulatoren:

• The economic cost of female genital mutilation