Nye forskrifter med sanksjoner rettet mot brudd på grunnleggende internasjonale normer

– Norge har en klar interesse av å slutte opp om sanksjoner med bred internasjonal oppslutning. Vi kan ikke akseptere spredning og bruk av kjemiske våpen, cyberangrep som truer sikkerheten vår eller alvorlige brudd på og overgrep mot menneskerettighetene. Det er viktig for Norge å kunne reagere sammen med andre land mot handlinger som strider med grunnleggende internasjonale normer, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Forskriftene som ble vedtatt i statsråd 11. mai er vedtatt med hjemmel i den nye sanksjonsloven, som trådte i kraft 16. april. Norge har fra før sluttet politisk opp om sanksjonsregimene, og reiserestriksjoner overfor personer som er  listeført, er gjennomført med hjemmel i utlendingsloven. Fram til den nye loven trådte i kraft, har Norge derimot ikke hatt hjemmel til å fryse de listeførtes økonomiske midler.

– For å bidra til sanksjonenes effektivitet er det viktig at vi kan gjennomføre dem fullt ut. Det inkluderer også de økonomiske tiltakene. Jeg er tilfreds med at vi nå har fått dette på plass, sier Eriksen Søreide.

Forskriften om restriktive tiltak mot alvorlige menneskerettsbrudd og -overgrep følger opp punktet i regjeringens politiske plattform (Granavolden-plattformen) om å utrede hvordan Norge, som del av en bred felleseuropeisk løsning, kan bidra til utvikling av et sanksjonsregime mot personer for grove brudd på menneskerettighetene.

– Felleseuropeisk innsats er avgjørende for å forsvare menneskerettighetene. Derfor har det vært viktig for regjeringen å følge opp dette punktet i Granavolden-plattformen, sier Eriksen Søreide.

I tillegg til EUs medlemsland har også nærstående land som Canada, Island, Sveits, Storbritannia og USA innført liknende regimer. Norsk oppslutning om nye listeføringer vil bygge på en selvstendig vurdering i hvert tilfelle.