Utenriksminister Eriksen Søreides uttalelse om Mexico City Policy

Norge har ved flere anledninger gitt tydelig uttrykk for vår bekymring rundt de mange og omfattende konsekvensene av MCP, blant annet i brev til State Department, både sammen med likesinnede land, og et eget brev fra norsk side, høsten 2018 og januar 2019.

Bakgrunn om Mexico City Policy (MCP)

Den 23. januar 2017 gjeninnførte den amerikanske administrasjonen den såkalte «Mexico City Policy» (MCP). Politikken kalles også ofte «The Global Gag Rule». Gjeninnføringen ble utført av President Trump ved en presidentordre (president memorandum) og heter formelt «Protecting Life in Global Health Assistance». MCP ble innført av Ronald Reagan i 1984, og har etter det blitt kansellert eller iverksatt etter partilinjene i USA; demokratene har kansellert og republikanerne har gjeninnført MCP.

MCP går ut på at utenlandske NGOer skal sertifisere at de ikke vil «utføre eller aktivt promotere abort som en familieplanleggingsmetode» - hverken med amerikansk finansiering, finansiering fra andre donorer eller egen finansiering. Det nye med Trump administrasjonens gjeninnføring av MCP var at den ble utvidet fra å gjelde kun USAIDs finansiering av familieplanlegging, til å omfatte all amerikansk global helsebistand. Dermed gjaldt det også midler til blant annet mødre- og barnehelse, ernæring, HIV/AIDS, og forebyggende tiltak og behandling av malaria og tuberkulose samt tropiske sykdommer, og vann-, sanitær- og hygieneprogrammer. I 2019 ble MCP ytterligere utvidet. Utvidelsen gjorde at selv de som er formelt unntatt MCP slik som myndigheter, multilaterale og mellomstatlige organisasjoner og private USA baserte givere opplevde at midlene deres ble berørt av MCP.

Konsekvenser av MCP

• Redusert tilgang til helsetjenester og informasjon om familieplanlegging og dårligere tilgang til prevensjonsmidler, særlig for de mest sårbare. F.eks estimerer Norges partnerorganisasjoner som International Planned Parenthood Federation-IPPF- at de vil miste 107 M USD i perioden 2017 – 2020 med Afrika sør for Sahara hardest rammet. Totalt har 32 medlemsorganisasjoner i IPPF blitt påvirket og nesten 50 programmer har måttet lukkes eller kunne ikke starte som følge av MCP. Marie Stopes International (MSI) meldte i fjor om et gap på nesten £60 M og bare i Uganda må MSI avvikle 27 mobile helseklinikker som skulle gitt tjenester til sårbare grupper. Når klinikker stenges og SRHR programmer avsluttes fryktes det økt svangerskapsrelatert dødelighet og økning i utrygge aborter og uplanlagte svangerskap.
• Fragmentering av helsetjenester, særlig gjelder dette SRHR, men også mødre- og barnehelse, HIV/AIDS samt andre helseområder som MCP gjelder.
• At effektivitetsgevinster og langsiktig samarbeid ødelegges, oppløsning av allianser og samarbeid på landnivå, mindre rom for sivilt samfunn til å arbeide med rettigheter generelt.