Stor oppslutning om beskyttelse av utdanning i konfliktområder

– Oslo-konferansen markerer begynnelsen for en global forpliktelse til å sikre trygg utdanning for barn og unge i konfliktrammede land. Vi er glad for at det allerede er stor oppslutning rundt initiativet som Norge er pådriver for. Regjeringen bidrar i dag med ytterligere ti millioner kroner til å følge opp dette arbeidet, sier utenriksminister Børge Brende.

Utenriksdepartementet er vertskap for et internasjonalt møte i Oslo der stater oppfordres til å slutte seg til «Trygg skole-erklæringen» (Safe Schools Declaration) og praktiske retningslinjer om beskyttelse av barn og utdanning i konflikt. 28 millioner barn er forhindret fra å gå på barneskolen på grunn av væpnet konflikt.

- De mange og økende angrepene på skoler og universiteter viser at det er behov for enkle og lettfattelige retningslinjer som kan brukes av partene i væpnede konflikter. Det lover godt at rundt 30 land i dag vil forplikte seg til å ta disse retningslinjene i bruk. Fremover vil vi arbeide for at enda flere land slutter opp om dette. Å lykkes med å beskytte skoler og skolebarn i fremtiden, vil kreve innsats fra både myndigheter og sivilsamfunn, sier utenriksminister Brende, som åpner konferansen.

Blant deltakerne er forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, utdanningsminister i Liberia, George Warner og FNs spesialrådgiver for utdanning, Ziauddin Yousafzai. Det er Norge sammen med Argentina, som har tatt lederskapet for å fremme «Retningslinjene for beskyttelse av skoler og universiteter mot militært bruk i væpnet konflikt». Utenriksministeren understreker at mange frivillige organisasjoner, ikke minst norske som Redd Barna, Flyktninghjelpen og Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), fortjener anerkjennelse for det viktige arbeidet de har gjort gjennom flere år for å fremme beskyttelse og gi barn og unge tilgang til utdanning.

- Folkeretten er klar: både skolebygninger og elever er i utgangspunktet å anse som sivile og skal beskyttes mot angrep. Problemet er at retten ikke respekteres. I tillegg er det slik at dersom skoler blir tatt i bruk militært, for eksempel som kaserner for soldater, utkikksposter eller som skyteposter, blir de ifølge humanitærretten legitime militære mål. Derfor er det essensielt å bidra til at alle parter, både stater og væpnede grupper, respekterer reglene for beskyttelse av sivile og unngår å bruke skoler til militære formål i konfliktsituasjoner. Ikke minst må vi også sørge for at de som bryter reglene blir holdt ansvarlige, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Militære og væpnede grupper har angrepet tusener av skoleelever, studenter, lærere og utdanningsinstitusjoner de siste fem årene. Angrep og militær bruk av utdanningsinstitusjoner har funnet sted i hele 70 land. Flest angrep skjer i Afghanistan, Colombia, Pakistan, Somalia, Sudan og Syria. Samtidig er bistand til utdanning blant sektorene som får aller minst støtte når krisene rammer. Regjeringen har trappet opp innsatsen for å opprettholde barns rett til utdanning også i konflikt og krisesituasjoner. Over åtte prosent av det humanitære budsjettet på 3,3 milliarder kroner gikk i 2014 til utdanningstiltak.

For mer informasjon, se konferansens hjemmeside.

Twitter: #SafeSchoolsOslo

Pressekontakt: Astrid Sehl, mobil 922 84 752, asse@mfa.no