Bistandsbudsjettet med historisk satsing på utdanning, humanitær bistand og helse

Forslaget til bistandsbudsjett for 2017 er på 33,9 milliarder kroner. Dette tilsvarer én prosent av BNI-anslaget for 2017, og betyr at bistandsbudsjettet er holdt på en prosent av BNI gjennom hele stortingsperioden.

- Målet med bistanden er at mottakerne skal bli uavhengig av bistand. For å nå dette målet må bistanden bidra til varig utvikling, utløse andre kapitalkilder, være resultatorientert og målrettet for å nå de aller fattigste. Det historiske vedtaket av FNs bærekraftsmål i september 2015 markerte starten på en global dugnad hvor alle land i verden tar ansvar for å arbeide for bærekraftig utvikling og utrydde all ekstrem fattigdom innen 2030, sier Brende.

Regjeringens bistandsinnsats konsentreres om følgende fem hovedtema: Utdanning, humanitær bistand, helse, næringsutvikling og jobbskaping, klima, miljø og bærekraftig energi. I tillegg er arbeidet for menneskerettigheter, klima og miljø, kvinner, likestilling og antikorrupsjon tverrgående hensyn i bistanden.

- Utdanning er avgjørende for vekst og utvikling. Regjeringen foreslår derfor rekordhøye 3,4 milliarder til global utdanning i 2017. Dermed innfrir vi løftet om å doble innsatsen for utdanning i løpet av stortingsperioden, slår utenriksministeren fast.

Parallelt med den økte støtten til utdanning har Norge de siste årene vært en pådriver for å løfte utdanning på den internasjonale agendaen.

- Verden preges av flere store humanitære kriser og konflikter, behovet for humanitær hjelp øker dramatisk. Vi planlegger derfor et rekordhøyt humanitært budsjett også i 2017 og setter av fem milliarder til humanitær bistand på neste års budsjett. En stor andel vil gå til Syria og nabolandene. Siden 2013 har regjeringen økt den humanitære bistanden med mer enn 50 prosent, sier utenriksminister Børge Brende.

I tillegg til den rekordhøye humanitære bistanden vil Norge fortsette innsatsen for å få andre land til å bidra mer.

Den humanitære innsatsen må sees i sammenheng med strategien regjeringen utarbeider for sårbare stater og regioner og arbeidet med freds- og forsoningsprosesser.

– Krig og terror er katastrofalt for de som bor i rammede områder. Det skaper også utfordringer for vår egen sikkerhet. Vi arbeider nå med en helhetlig strategi for stabilisering og utvikling i sårbare stater, sier utenriksminister Brende.

- Arbeidet med global helse forblir en sentral pilar i utviklingspolitikken og regjeringen foreslår å sette av mer enn tre milliarder kroner til global helse på neste års budsjett. Med dette har vi økt innsatsen med 600 millioner kroner i løpet av regjeringsperioden. I tillegg kommer om lag 300 millioner til UNAids og Verdens helseorganisasjon. I tiden som kommer vil vi satse sterkere på å nå de som er særlig utsatt på grunn av krise og konflikt, sier utenriksministeren.

- Satsingen på næringsutvikling og jobbskaping illustrerer godt det overordnede målet med regjeringens utviklingspolitikk: Å gjøre fattige land uavhengig av bistand. En milliard unge vil de neste ti årene ta steget ut i arbeidslivet. Det er dermed viktig at bistanden bidrar til jobbskaping og næringsutvikling i utviklingslandene. Norfunds oppgave er nettopp å bidra til utvikling og jobbskaping gjennom lønnsomme og bærekraftige investeringer. Siden 2013 har regjeringen økt overføringene til Norfund med omtrent 25 prosent. I 2017 planlegger vi å overføre 1,5 milliarder til Norfund, sier utenriksminister Brende.

- Totalt foreslår regjeringen å sette av nærmere fem milliarder til tiltak innen klima, regnskog, miljø og bærekraftig energi på neste års bistandsbudsjett, sier utenriksminister Børge Brende.

I budsjettforslaget foreslår regjeringen å videreføre Utenriksdepartementets andel til tiltak innenfor klima, miljø og bærekraftig energi med to milliarder. Multilaterale satsinger som Det grønne klimafondet og Den globale miljøfasiliteten (GEF) er viktige partnere. I tillegg foreslår regjeringen å sette av 2,9 milliarder fra bistandsbudsjettet til klima- og skogprosjektet, som forvaltes av Klima- og miljødepartementet.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å effektivisere bistanden og slik at bistanden når de mest sårbare. I løpet av det siste året er antall avtaler redusert fra 6000 til 4400. Antall mottagerland er redusert fra 113 til 88.

Av totalbeløpet til bistand på 33,9 milliarder foreslår regjeringen å sette av 3,7 milliarder til flyktningtiltak i Norge. Dette er en halvering i forhold til 2016, da det kom et rekordhøyt antall asylsøkere til Norge. Forslaget for 2017 utgjør 10,9 prosent av bistandsbudsjettet som er på nivå med saldert budsjettet i 2010.