Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk

- Den sikkerhetspolitiske situasjonen er krevende. Med denne meldingen presenterer regjeringen veivalg Norge bør ta for å stå best mulig rustet i møte med dagens utfordringer. Det er i Norges interesse å videreføre de lange linjene i norsk sikkerhetspolitikk, men samtidig krever situasjonen at vi også tilpasser vår politikk til de nye utfordringene vi møter i sårbare stater og kampen mot terror, sier utenriksminister Børge Brende.

Med Veivalg-meldingen tar regjeringen til orde for å styrke eksisterende utenriks- og sikkerhetspolitiske verktøy. – Vi må bevare og videreutvikle det transatlantiske samarbeidet, føre en fast og forutsigbar Russlandspolitikk og videreføre vårt sterke engasjement for en internasjonal orden basert på verdier som er viktige for Norge. Nato og den amerikanske sikkerhetsgarantien vil forbli et ankerfeste i norsk sikkerhetspolitikk, sier utenriksministeren.

– En sterk nasjonal forsvarsevne er avgjørende. Med Langtidsplanen for forsvarssektoren, samfunnssikkerhetsmeldingen og Veivalg-meldingen legges grunnlaget for regjeringens strategi for å håndtere sikkerhetsutfordringene Norge står overfor, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

En sentral konklusjon i meldingen er at Norge også må bygge tettere sikkerhetspolitisk samarbeid med europeiske allierte og de nordiske landene. – Vi skal videreutvikle og bygge tettere sikkerhetspolitiske bånd til Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Nederland, sier Brende.

Meldingen varsler økt innsats i ustabile land og regioner nær Europas sørlige yttergrense.

– Krig, konflikt og svake statsstrukturer i Europas nabolag skaper sikkerhetsutfordringer også for Norge. Regjeringen vil iverksette en strategi for å styrke norsk engasjement i sårbare stater og regioner i Midtøsten, Nord-Afrika og Sahel. Vi må bistå disse landene for å bidra til en bedre hverdag for dem som bor der, og fordi økt stabilitet er i Norges interesse, sier utenriksminister Brende.

Regjeringen tok høsten 2015 initiativ til en gjennomgang av hele bredden i sikkerhetspolitikken, gjennom Veivalg-prosjektet. I halvannet år har prosjektet lagt til rette for offentlig debatt om hovedlinjer i norsk sikkerhetspolitikk og samlet innspill fra fagmiljøer i inn- og utland. Arbeidet har munnet ut i meldingen som oppdaterer norsk politikk i møte med en mer alvorlig og uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon.

I Veivalg-meldingen annonseres blant annet følgende tiltak:

• Videreutvikle det tette sikkerhetspolitiske samarbeidet med USA. Utarbeide strategi for Norges langsiktige forhold til USA.
• Videreutvikle det tette forsvarspolitiske samarbeidet og den sikkerhetspolitiske dialogen med Tyskland, Storbritannia, Nederland og Frankrike.
• Styrke det norske forsvaret og gradvis øke forsvarsbudsjettet opp mot Natos toprosentmål.
• Øke norsk innsats i sårbare stater i Midtøsten, Nord-Afrika og Sahel. Betydelig økning av norsk bistand til denne regionen. Styrke norsk nærvær i dette området med ny ambassade i Tunisia og Mali. Iverksette strategi for innsats i sårbare stater.
• Bidra til fred og stabilitet i Europa ved å doble bistanden til Vest-Balkan.
• Styrke forskningsinnsatsen i nord. Fremleggelse av ny nordområdestrategi.
• Ta ansvar internasjonalt ved å søke medlemskap i FNs sikkerhetsråd 2021-22 og formannskapet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i 2020.
• Søke tettere sikkerhetspolitisk samarbeid med EU. Sikre bedre norsk tilgang i planlegging og gjennomføring av EU-operasjoner.
• Styrke dialogen med våre nordiske naboer ved å få på plass halvårlige utenriksministermøter i nordisk krets.