Norge undertegnet maritime avgrensningsavtaler med Island og Danmark/Færøyene
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Pressemelding | Dato: 30.10.2019
I forbindelse med utenriksministermøtet under Nordisk råds sesjon i Stockholm, undertegnet Norge to maritime avgrensningsavtaler med Island og Danmark/Færøyene. Statssekretær Jens Frølich Holte undertegnet avtalene på vegne av Norge. Samtidig ble det også undertegnet en avtale mellom Island og Danmark/Færøyene.
- Disse avtalene vil skape klarhet og forutsigbarhet med hensyn til fremtidig ressursutnyttelse i Smutthavet. Forhandlingsprosessen har vært preget av det gode havrettslige samarbeidet mellom Norge, Island og Danmark, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
De tre avtalene gjelder avgrensning av kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil i den sørlige delen av Smutthavet, det vil si i området mellom Færøyene, Island, Fastlands-Norge og Jan Mayen. I dette området har Norge, Island og Danmark overlappende kontinentalsokkel. Avtalene klargjør hvor avgrensningslinjene mellom norsk, islandsk og dansk sokkel skal trekkes. Dermed blir det også klart hvilken stat som har rett til ressurser som finnes på havbunnen.
Forhandlingene startet i 2016, men allerede i 2006 undertegnet de tre statene en forhandlingsprotokoll («Agreed Minutes») om avgrensning. På det tidspunktet ventet statene fremdeles på anbefalinger fra Kontinentalsokkelkommisjonen om soklenes utstrekning utenfor 200 nautiske mil. Etter at Norge fikk sin anbefaling i 2009, og deretter Island og Danmark i 2014 og 2016, ble antakelsen om overlappende sokkel bekreftet. Avtalene som deretter ble fremforhandlet var i tråd med enigheten fra 2006.
Foruten bestemmelser om avgreningslinjer, inneholder avtalen mellom Norge og Danmark/Færøyene også bestemmelser om håndtering av grenseoverskridende funn av hydrokarboner og andre mineraler. For Norge og Island er dette regulert i en avtale fra 2008 om grenseoverskridende hydrokarbonforekomster.
Avtalene trer først i kraft når begge parter i den enkelte avtale har ratifisert den. I Norge må Stortinget samtykke til inngåelse før avtalene kan ratifiseres.
- Regjeringen vil nå starte arbeidet med å forelegge avtalene for Stortinget, slik at avtalene kan tre i kraft, sier utenriksminister Eriksen Søreide.
Relatert: