Norge gir 30 millioner kroner til skolemat i Mali
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Pressemelding | Dato: 13.09.2019
Med norsk støtte vil 55 000 barn få næringsrik skolemat i det konfliktherjede landet Mali. - Feilernærte barn har problemer med å lære, uavhengig av hvor god undervisningen er. Får barna mat, er det større sjanse for at foreldrene faktisk sender dem på skolen. Det vil bidra til stabilitet i en del av verden som trenger det sårt, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein. Denne uken besøkte han Mali.
Mali er et av verdens aller fattigste land og nummer 182 av 189 på FNs utviklingsprograms utviklingsindeks. Halvparten av landets innbyggere er analfabeter. Landet er det mest urolige av landene i Sahel-beltet. Millioner er drevet på flukt på grunn av opprør og etniske konflikter som har pågått siden 2012. Pilene går i feil retning, sikkerheten er enda verre enn da opprøret startet og har nå spredt seg fra de nordlige til de sentrale delene av Mali.
De nye norske midlene vil gå via FNs matvareprogram (WFP) skolematprosjekt i Mopti.
- Norge støtter skolematordninger i flere land, og det gleder meg at vi nå også kan bidra i Mali. Kriser er ofte grunnen til at barn nederst på rangstigen faller utenfor utvikling. Det at barna får et tilbud om mat, bidrar ikke bare til at flere barn blir sendt på skole, men også til bedre helse og likestilling mellom jenter og gutter. Skolematprogrammer fører også til økt omsetning for lokale markeder, noe som fører til utvikling lokalt, sier utviklingsministeren.
Utdanning er en av fem hovedprioriteter i regjeringens utviklingssamarbeid. Norge arbeider for at alle barn skal ha tilgang til en utdanning av god kvalitet. Skolematordninger er en viktig del av regjeringens utdanningssatsing og fremheves i den nye handlingsplanen for bærekraftige matsystemer, som ble lansert i sommer.
I Mali møtte Ulstein en lang rekke av samarbeidspartnerne som arbeider med utdanning, som Unicef, Redd Barna, Education Cannot Wait og Strømmestiftelsen, i tillegg til WFP.
- Underernæring blant barn under fem år har ført til at hele 30 prosent av alle barn i Mali er veksthemmet. Veksthemning fører til lav høyde for alder og gir en livsvarig redusert kognitiv utvikling hos et barn. Skal Mali nå bærekraftsmålene, er det svært viktig å gjøre noe med denne situasjonen. Det å kunne bidra til å bedre stabiliteten i et land som Mali, bedre livene til folk slik at de kanskje slipper å flykte, er en viktig del av regjeringens politikk. Det er særdeles meningsfullt å besøke området og se med egne øyne hvordan våre norske partnere jobber i denne delen av Afrika, sier Ulstein.
Dette er også et viktig bidrag i arbeidet med å styrke overgangen fra akutt humanitærhjelp til langsiktig utviklingsbistand, slik at Mali kan stå sterkere rustet til å takle fremtidige humanitære kriser.
Landet har vært et viktig samarbeidsland for norsk utviklingspolitikk siden 80-tallet og står sentralt i Norges Sahel-satsning.
I løpet av sine tre dager i Mali møtte Ulstein landets president, Ibrahim Boubacar Keïta, og blant andre landets landbruksminister og utdanningsminister. Han møtte også ledelsen for FNs fredsbevarende styrke i Mali, Minusma, og avsluttet turen hos den norske kontingenten i Minusma.