Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2018

- Norge utviser stor åpenhet om eksport av forsvarsmateriell, både når det gjelder innsyn i selve eksporten og i praktiseringen av retningslinjene for Utenriksdepartementets behandling av lisenssøknader for forsvarsmateriell. Det er viktig for regjeringen å videreføre denne åpenheten, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.  

Sammenlignet med 2017 var det en nedgang i verdien av den samlede eksporten på åtte prosent i 2018.

Verdien av eksporten av våpen og ammunisjon (A-materiell) utgjorde i 2018 om lag 3,9 milliarder kroner, mens verdien av eksporten av annet militært materiell (B-materiell) var om lag 870 millioner kroner. Sammenlignet med 2017, var det i 2018 en nedgang i verdien av eksporten av våpen, ammunisjon og annet militært materiell på elleve prosent.

I 2018 utgjorde eksporten av A-materiell til Nato-land, Sverige og Finland om lag 78 prosent av den totale eksporten, mot 63 prosent av den totale eksporten året før. Eksporten av B-materiell til disse landene utgjorde 61 prosent. USA var den største enkeltmottaker av norsk forsvarsmateriell.

Verdien av eksporten av forsvarsrelaterte tjenesteytelser, reparasjoner, produksjonsrettigheter og formidling, utgjorde i 2018 totalt 517 millioner kroner. I tillegg ble det gitt tillatelse for eksport av flerbruksvarer til militær bruk til en verdi av 550 millioner kroner i 2018.

Det ble gitt elleve avslag på lisenssøknader.

Verdien av eksporten av forsvarsrelaterte varer sank med om lag 600 millioner kroner fra 2017 til 2018. Avhengig av når leveranser finner sted, vil det oppstå naturlige variasjoner i verdien av eksporten i de enkelte årene. Leveransene kan være ulikt fordelt gjennom kontraktsperioden, og eksportverdien vil derfor variere fra år til år.

Grundig gjennomgang

Det er i meldingen særlig lagt vekt på å redegjøre bredt og grundig for regelverket og Utenriksdepartementets praktisering av retningslinjene. Meldingen omtaler grundig retningslinjenes konsoliderte kriterieliste, og betydningen av de grunnleggende menneskerettighetene og den internasjonale humanitærretten. Regjeringen har gjennomgått eksportkontrollregelverket (lov, forskrift og retningslinjer) for å sikre et mer tilgjengelig regelverk, og søker gjennom meldingen å øke innsikten i hvordan regelverket anvendes og hvordan lisenssøknader vurderes.

- Norge har et strengt og omfattende regelverk når det gjelder kontrollen med eksport av forsvarsmateriell, og vi fører en streng «føre-var»-linje. Denne linjen førte blant annet til at regjeringen i desember 2017 besluttet å suspendere eksport av våpen og ammunisjon til De forente arabiske emirater.

- Hva gjelder Saudi-Arabia, står Norge i en helt annen situasjon enn mange andre land da vi aldri har tillatt eksport av våpen og ammunisjon dit, sier utenriksministeren.

I november 2018 besluttet regjeringen også å stanse behandlingen av nye lisenser av annet militært materiell og flerbruksvarer for militær bruk i Saudi-Arabia. Beslutningene baserte seg på en risikovurdering i en meget alvorlig og uoversiktlig situasjon. Eksporten av B-materiell og flerbruksvarer til Saudi-Arabia i 2018 er derfor knyttet til lisenser utstedt før stansen 9. november 2018, og eksporten dreier seg om bilde- og videoutstyr.

Meldingen omtaler også Utenriksdepartementets samarbeid med andre norske myndigheter og det omfattende internasjonale samarbeidet som pågår innen eksportkontroll og ikke-spredning. Norge deltar aktivt i dette samarbeidet, både når det gjelder det tekniske arbeidet med å forhandle felles kontrollister over konvensjonelt forsvarsmateriell og flerbruksvarer, og for å fremme enighet om høye internasjonale standarder for kontroll med eksporten av strategiske varer og teknologi. 

- At norsk forsvarsindustri på mange områder er ledende internasjonalt, er viktig både for forsvarsevnen vår og norske arbeidsplasser. Regjeringens mål er å sikre fortsatt forutsigbare eksportvilkår innenfor rammen av et tydelig og restriktivt eksportkontrollregelverk. Vi vil legge til rette for at norsk næringsliv kan delta i internasjonale utviklingsprosjekter og konkurrere på mest mulig like vilkår som land vi samarbeider med. Dette betinger langsiktighet og forutsigbarhet når det gjelder praktiseringen av eksportkontrollen, sier utenriksministeren.