Handle sammen for å bekjempe seksualisert og kjønnsbasert vold i humanitære kriser

• Én av tre kvinner utsettes for seksualisert eller kjønnsbasert vold en eller annen gang i løpet av livet. Gutter og menn rammes også. I humanitære kriser øker risikoen kraftig som følge av væpnet konflikt og naturkatastrofer.
• I 2019 vil 140 millioner mennesker trenge humanitær bistand. Rundt 35 millioner av dem vil være jenter og kvinner i reproduktiv alder.
• Den kritiske situasjonen til tross er beskyttelse mot denne typen vold fortsatt sterkt underfinansiert og utgjør mindre enn én prosent av alle midler som går til humanitær bistand.
• I dag møtes høytstående delegasjoner fra 90 land, høytstående FN-ledere, fredsprisvinner Denis Mukwege og mange representanter for det sivile samfunn i Oslo for å styrke det politiske engasjementet for og finansieringen av arbeidet mot seksualisert og kjønnsbasert vold i humanitære kriser.

Norge er i dag vertskap for den første tematiske humanitære konferansen i sitt slag for å bekjempe seksualisert og kjønnsbasert vold (SGBV) i humanitære kriser. Regjeringene i Norge, Irak, Somalia og De forente arabiske emirater har sammen med FN og Den internasjonale Røde Kors-komiteen innledet et banebrytende samarbeid for å møte den globale utfordringen SGBV innebærer. Seksualisert og kjønnsbasert vold er ødeleggende for menneskene og samfunnene som rammes, men den er ikke uunngåelig og kan forhindres.

- Seksualisert og kjønnsbasert vold foregår overalt i verden og rammer jenter og kvinner, gutter og menn. Mennesker i humanitære kriser er spesielt sårbare. Sammen krever vi økt politisk og økonomisk støtte. Vi trenger å styrke den operasjonelle responsen på en stor humanitær utfordring som altfor ofte får lite oppmerksomhet og få bidrag, og som går ustraffet. Dette må det bli en slutt på, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

- Norge vil for sin del trappe opp innsatsen. Her og nå kan jeg bekrefte at vi står fast ved våre politiske forpliktelser, og at vi vil bidra med en milliard kroner til formålet i 2019-2021. Jeg oppfordrer andre lands regjeringer til å gjøre det samme.

En straffbar handling

Seksualisert og kjønnsbasert vold i konflikt ble i sin tid oppfattet som en konsekvens av krig, men anses i dag som et våpen og en straffbar handling. Like fullt finner det sted seksualisert vold overalt, og på verdensbasis er seksualisert vold underrapportert av en rekke grunner, blant annet av frykt for stigma eller hevn, begrenset tilgang på betrodde tjenestetilbydere, straffrihet for dem som utøver volden, samt manglende forståelse for fordelene ved å be om hjelp.

- Ingen av programmene og planene vi iverksetter for å videreutvikle våre samfunn, vil ha den ønskede effekten så lenge kvinner utsettes for seksualisert og kjønnsbasert vold, sier Iraks utenriksminister Mohamed Ali Alhakim.

- Først når kvinner får økt innflytelse og inntar ledende stillinger i våre samfunn, kan vi få til noe stort.

Overlevende etter seksualisert og kjønnsbasert vold blir ofte møtt med sosial avvisning, noe som gjør dem enda mer utsatt for overgrep og utnyttelse. Følgene av denne typen vold kan være gjennomgripende og langvarige og ramme flere generasjoner. Dersom vi ikke håndterer traumene etter seksualisert og kjønnsbasert vold i humanitære kriser, vil det påvirke våre samfunns motstandskraft og evne til å gå videre.

- De forente arabiske emirater forplikter seg fullt og fast til å bygge videre på det momentum denne konferansen har gitt, og å omsette det som er fremkommet i diskusjonene, til handling for å bekjempe seksualisert og kjønnsbasert vold i humanitære kriser, fremhever Emiratenes minister Zaki Nusseibeh.

- Arbeidet mot seksualisert og kjønnsbasert vold må ses i en større sammenheng –  gjennomføringen av kvinner, fred og sikkerhetsagendaen – og er helt sentralt for å kunne bygge langsiktig fred, forebygge konflikt og oppnå en bærekraftig utvikling. Emiratene vil fortsette arbeidet med å integrere beskyttelse av jenter og kvinner i vår samlede globale humanitære innsats.

Kritisk tidspunkt for Somalia

Konferansen finner sted på et kritisk tidspunkt for Somalia, der regjeringen nylig har lagt frem et lovforslag om seksualforbrytelser for nasjonalforsamlingen, noe som vil innebære at landet får sin første dedikerte lovgivning om seksualisert og kjønnsbasert vold.

- Det forhold at Somalia vedtar dette viktige lovforslaget, viser at regjeringen forplikter seg til å sørge for at overlevende etter seksualisert vold får rettsvern, sier Deqa Yasin, minister for kvinner og menneskerettigheter.

Under en kongress som nylig fant sted i Mogadishu, og der 350 kvinnelige ledere og likestillingsforkjempere fra alle deler av Somalia og fra somaliske miljøer i utlandet deltok, var nulltoleranse for kjønnsbasert vold og umiddelbar vedtakelse av lovforslaget om seksualforbrytelser et felles krav fra kvinnene.

- Vi oppfordrer alle involverte parter til å støtte Somalia i landets innsats mot seksualisert vold, blant annet ved å utforme og iverksette omfattende lovgivning, konstaterer Deqa Yasin.

På sine besøk i land som er fanget i krisesituasjoner, har lederen av FNs kontor for koordinering av humanitær innsats, Mark Lowcock, vært vitne til sivil lidelse i et ufattelig omfang og grove brudd på folkeretten.

- Seksualisert og kjønnsbasert vold er ikke lenger noe som foregår i det skjulte. Den foregår åpent, og det er i realiteten ingen unnskyldning for ikke å ta affære stilt overfor dette avskyelige fenomenet i humanitære kriser, sier Mark Lowcock.

- Overlevende og dem som står i fare for å bli utsatt for denne typen vold rundt om i verden, har behov for materiell og konkret støtte nær der de bor. Jeg håper og forventer å høre tilsagn om økt finansiering av kvinners grasrot-organisasjoner og andre som arbeider i førstelinjen. Mange av disse og andre humanitære grupper finansieres gjennom felles planer for humanitær bistand og bistand til flyktninger, eller mottar støtte fra FNs nødhjelpsfond og humanitære landfond som koordineres av FN. 

Mye arbeid gjenstår

Selv om den humanitære responsen på SGBV er blitt bedre de seneste årene, gjenstår det fortsatt mye arbeid. Det er viktig at arbeidet med forebygging og respons har oppmerksomheten rettet mot behovet til, og også involverer, dem som er rammet.

- Det internasjonale samfunnet må gjøre mer for å støtte overlevende og dem som står i fare for å bli utsatt for seksualisert og kjønnsbasert vold, og for å få en slutt på straffriheten som nærer denne globale pandemien, sier Natalia Kanem, lederen for FNs befolkningsfond (UNFPA).  

- UNFPA arbeider i førstelinjen, koordinerer arbeidet med forebygging og respons og gir i samarbeid med våre partnere livreddende seksuell og reproduktiv helsehjelp samt tilpasset støtte og bistand til overlevende i land som er rammet av humanitære kriser. Men i en situasjon der behovet er økende og overstiger de tilgjengelige ressursene, er det behov for mer omfattende og langsiktig finansiering, blant annet av kvinneorganisasjoner, for å få en mer effektiv respons. Vi imøteser økt politisk vilje og tilsagn om ytterligere bidrag for å kunne møte jenter og kvinners og alle overlevendes behov, for å styrke arbeidet med forebygging og for å beskytte alle dem som står i fare for å bli utsatt for seksualisert vold.  

- Arbeid mot seksualisert vold er ikke et humanitært spørsmål. Det er et samfunnsspørsmål som krever umiddelbar innsats for å håndtere de grunnleggende årsakene til seksualisert og kjønnsbasert vold. Og dette er et arbeid som statene må lede, sier generaldirektøren for Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), Yves Daccord.

- Vi må håndtere dette problemet fra alle vinkler. Røde Kors-bevegelsen er parat til å arbeide sammen med regjeringene og utviklingsaktørene for å sikre en samordnet innsats, avslutter Daccord.

Et sammendrag av de økonomiske og politiske forpliktelsene som ble inngått, er tilgjengelig her (engelsk): https://www.regjeringen.no/en/aktuelt/note_sgbv/id2646339/.

Strømming: https://www.regjeringen.no/en/aktuelt/sgbv_tv/id2644067/

Mediekontakter:

• Norge: Utenriksdepartementet ved Mari Bangstad, tlf. 414 40 871, e-post mban@mfa.no
• Irak: Utenriksdepartementet ved Bandar Fawzi, tlf. +964 773 333 7611 (WhatsApp), e-post banderfawzi@yahoo.com, og Govar Khudhur Omar, tlf. 968 84 904, +964 750 425 9909 (WhatsApp), e-post omr@gmail.com
• Somalia: Ministeriet for kvinner og menneskerettigheter ved Ahmed Elmi, tlf. +252 617 480 082, e-post elmie@gmail.com
• De forente arabiske emirater: Ministeriet for utenrikssaker og internasjonalt samarbeid ved Eman Hableel, tlf. +971 249 32 980, e-post hableel@mofaic.gov.ae
• Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) ved Anastasia Isyuk, tlf. +41 79 251 93 02, e-post aisyuk@icrc.org  
• FNs befolkningsfond (UNFPA) ved Jeff Bates, tlf. +1 646 750 5354, e–post bates@unfpa.org
• FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) ved Jens Laerke, tlf. +41 79 472 9750, e-post laerke@un.org

Konklusjonene fra sivilsamfunnsdelen av konferansen 23. mai:

• Kirkens Nødhjelp ved Mattias R. Bergset, tlf. 472 66 706, e-post Mattias.Rolighed.Bergset@nca.no