Regjeringen gir tre milliarder kroner til renere hav

- Vi må både beskytte havet mot forurensing og legge til rette for fortsatt mat- og energiproduksjon fra havet. Det er bare gjennom en bærekraftig forvaltning av havområdene og ved å ta i bruk ny teknologi, at vi vil lykkes med å skape nye jobber og næringer. Alle land må bidra mer og Norge vil trappe opp innsatsen både nasjonalt og internasjonalt, sier statsminister Erna Solberg, som er hovedtaler på konferansen.

Flere enn tre milliarder mennesker har havet som livsgrunnlag. Havnæringene bidrar med 1500 milliarder dollar årlig til den globale økonomien. Også for Norge er havbaserte næringer er svært viktige. Havnæringene bidrar til om lag 70% av norske eksportinntekter.

- Norske havnæringers rolle i å utvikle og ta i bruk nye bærekraftige løsninger nasjonalt og internasjonalt er viktig. Regjeringen vil sette i gang 16 omfattende tiltak til over 3 milliarder kroner i perioden 2020-2024, sier Solberg.

Norge har vært en aktiv støttespiller for de årlige Our Ocean-konferansene, som begynte i 2014. I år er Norge ved utenriksminister Ine Eriksen Søreide vert for konferansen.

- Havet gir mat, energi, arbeidsplasser og velferd for mennesker over hele verden. Men forskning viser at havet er blitt varmere, surere og mindre salt. Dette har alvorlige konsekvenser for livet under vann, fiskerinæringen, havnivået og værforhold. Mange av disse endringene skjer raskere enn vi tidligere har trodd. Derfor må vi samarbeide på tvers av landegrensene og styrke partnerskap mellom næringsliv, forskning, myndigheter og organisasjoner. Denne konferansen er nettopp en slik møteplass, sier Eriksen Søreide.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein åpner ungdomsdelen av konferansen, «Youth Leadership Summit», som samler 100 deltakere fra 48 land.

- Fremtidens ledere må bli hørt i klima- og miljøsaker. Blant annet skal de ta opp arbeidet mot plast- og annen marin forsøpling, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

- Norge er pådriver for at en ny global avtale mot marin forsøpling og mikroplast skal være på plass innen 2023. En slik avtale vil være viktig for å ta vare på havmiljøet og for å nå FNs bærekraftsmål om blant å redusere forurensing av havet, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Fiskerikriminalitet er et annet viktig tema på konferansen, der Norge vil fremheve en felles ambisjon om en blå økonomi fri for kriminalitet.

- Havet er en viktig kilde til mat, arbeidsplasser og velferd. Det er tre av grunnene til at kampen mot fiskerikriminalitet er så viktig for Norge. Vi som har ansvaret for store havområder har også et særskilt ansvar for å løfte denne saken, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik.

- Norge har også mye å bidra med gjennom vår lange erfaring med sameksistens på havet mellom olje- og gassproduksjon, aktive fiskerier og en stor havbrukssektor, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg.

Norske tiltak

Klima

• Støtte null- og lavutslippsløsninger i innenriks skipsfart (100 mill kr)
• Etablere bistandsprogrammet Green Voyage 2050 sammen med FNs sjøfartsorganisasjon (50 millioner kroner, Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet)
• Støtte gjennom Enova til utvikling av den flytende havvindparken Hywind Tampen (2,3 milliarder kroner, Klima- og miljødepartementet)
• Ferdigstille et forprosjekt for et Co2-lager i Nordsjøen (225 millioner kroner, Olje- og Energidepartementet)

Bærekraftig fiskeri

• Styrke utviklingsprogrammet «Fisk for utvikling» (50 millioner kroner, Utenriksdepartementet)
• Støtte FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) for bistand til å styrke kapasiteten i utviklingsland til å implementere Havnestatsavtalen (20 millioner kroner, Utenriksdepartementet)
• Støtte initiativet Mat fra havet (20 millioner kroner årlig i fem år, Utenriksdepartementet)
• Etablere initiativet Blue Justice, som skal bistå utviklingsland med å bekjempe kriminalitet i fiskerisektoren (Nærings- og fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet)
• Ikke gi subsidier som bidrar til overkapasitet, overfiske eller illegal fisking, samt arbeide aktivt for konsensus om hele mandatet for forhandlingene om fiskerisubsidier.

Beskyttelse av havet

• Arbeide for en ny global avtale og et sterkere globalt styresett mot marin forsøpling og mikroplast innen 2023 (Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet)
• Samarbeide med IMO og FAO gjennom bistandsprogrammet mot marin forsøpling (50 millioner kroner, Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet)
• Videreføre arbeidet med plan for marine verneområder, med mål om å verne et representativt utvalg av havområdene (Klima- og miljødepartementet)
• Arbeide for et globalt forbud mot miljøgiftene PFHxS og Decloran Plus (Klima- og miljødepartementet)
• Bidra med rapporter om havmiljøet fra Norges omfattende miljøovervåking (Klima- og miljødepartementet)

Kunnskap og kompetanseoverføring

• Støtte forprosjektering av Ocean Space Laboratories (55 millioner kroner, Nærings- og fiskeridepartementet)
• Styrke norsk utviklingssamarbeid innen havforvaltning gjennom Kunnskapsprogrammet «Hav for utvikling» skal (25 millioner kroner)
• Bidra til mer økosystembasert integrert havforvaltning internasjonalt, samt å fremme bærekraftige og grønne havnæringer gjennom Verdensbankens fond Problue (46 mill kr, Utenriksdepartementet)
• Støtte FNs tiår for havforskning ved IOC og Unesco (4,25 mill kr, Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet)
• Støtte et pilotprosjekt for utarbeidelse av marine grunnkart (85 millioner kroner i perioden 2020-2022 til kommuner, fylkeskommuner, Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelser. Kommunal- og Moderniseringsdepartementet)