Norge signerer avtale om klimafinansiering

- Kampen mot klimaendringene er vår tids viktigste sak. Utslipp må ned raskt, og i tillegg må vi sørge for tilpasning til klimaendringene som allerede er her og bidra til å begrense de ødeleggende konsekvensene av klimarelaterte naturkatastrofer. Vi kan ikke lukke øynene for at klimaendringene allerede ødelegger avlinger og tvinger millioner fra sine hjem, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF).

Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet. Regjeringen har valgt å prioritere Det grønne klimafondet som finansieringskanal for norsk klimainnsats i utviklingsland i de kommende årene.

– Det grønne klimafondet har levert gode resultater i utviklingsland, derfor øker vi nå støtten til fondet fra 400 millioner per år til 800 millioner per år, understreker Ulstein.

Det grønne klimafondet (GCF) ble opprettet i 2010 av FNs klimakonvensjon. Fondets mål er å bidra til en lavkarbon- og klimatilpasset utvikling ved å gi støtte til utslippsreduserende tiltak og klimatilpasning i utviklingsland.

- Det grønne klimafondet er sentralt for gjennomføringen av Paris-avtalen og for at vi skal lykkes med å kutte klimagassutslipp og ta vare på naturen. Derfor er det et viktig at vi dobler vår årlige støtte til dette fondet. Pengene vil gå til prosjekter i utviklingsland som kutter klimagassutslipp og sørger for tilpasning til klimaendringer, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Lederen for Det grønne klimafondet, Yannick Glemarec, kommer til Oslo 23. januar for å undertegne avtalen om et norsk bidrag til fondet på 3,2 milliarder kroner for perioden 2020-2023.  

Norads nye direktør Bård Vegard Solhjell undertegner på vegne av Norge. 

– Klimaendringene fører til mer ekstremvær, kamp om naturressurser, at mennesker drives på flukt, økte helseproblemer, redusert økonomisk vekst og økte forskjeller. Og det er de mest sårbare gruppene og de minst utviklede landene som rammes hardest. Derfor er Det grønne klimafondets innsats i utviklingsland ekstremt viktig, sier Bård Vegard Solhjell.

I 2019 var det påfylling av fondet. Industrilandene og noen utviklingsland lovte her til sammen om lag USD ti milliarder (90 milliarder kroner) i nye midler. Til tross for at USA denne gang ikke bidrar er dette en økning fra forrige periode. 

– Fra norsk side er vi godt fornøyd med påfyllingen av fondet som har gitt omtrent USD ti milliarder til klimatiltak i utviklingsland. Det er grunn til å tro at den tidlige norske annonseringen i stor grad bidro til sluttresultatet, sier Norad-direktøren.

Tall og fakta

• GCF har så langt støttet 124 prosjekter med i alt USD 5,6 milliarder, noe som har utløst investeringer på USD 20,6 milliarder.
• Prosjektene er ventet å redusere de globale klimagassutslippene med 1,6 milliarder tonn, og 348 millioner mennesker vil stå bedre rustet mot klimaendringer. 
• Norge ga til sammen NOK 2,080 milliarder til GCF for perioden 2015-2019 (NOK 400 millioner hvert år i fem år, pluss NOK 80 millioner i ekstrabevilgning til skogtiltak i 2017).
• I 2019 var det påfylling av fondet. Industrilandene og noen utviklingsland lovte her til sammen om lag USD ti milliarder (NOK 90 milliarder) i nye midler. 
• Bidraget fra Norge i påfyllingen er på NOK 3,6 milliarder for perioden 2019-2023. NOK 400 millioner av dette ble utbetalt i 2019, mens resten skal i henhold til den nye avtalen utbetales i perioden 2020-2023 med NOK 800 millioner per år.
• Norge blir med dette den sjette største giveren til fondet, og tredje største giver per innbygger. Norge har nå både styreplass ved UD og varaplass ved KLD

Pressekontakter:
For Utenriksdepartementet: Ane H. Lunde. Mobil: 97 67 12 50, e-post: ane.lunde@mfa.no

For Norad: Nina Bull Jørgensen. Mobil: 99 70 56 15, e-post: Nina.Bull.Jorgensen@norad.no