Rekordhøy bistand fra Norge til fattige land

- Den globale koronakrisen skaper enda større behov for bistand. Fattige land står i dag overfor enorme utfordringer. De sosiale og økonomiske konsekvensene av korona kan bli svært krevende for utviklingsland. Derfor er det viktig at Norge øker bistanden, og jeg er glad for at regjeringens mål om en prosent av BNI ble nådd i 2019, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

Tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) som legges fram i dag viser at Norge i fjor ga 37,8 milliarder kroner i bistand i 2019, noe som utgjør 1,02 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI). Dette er en økning fra året før, hvor Norge lå rett under en prosent.

- Humanitær innsats i flyktningeleirer og overfor andre utsatte mennesker blir spesielt viktig som følge av koronapandemien. Norge fortsetter å trappe opp den humanitære bistanden, både gjennom dyktige norske hjelpeorganisasjoner og gjennom FN og andre globale kanaler, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

- Jeg er utrolig glad for at det er så stor oppslutning om norsk utviklingshjelp, både i Stortinget og blant det norske folk. Derfor lykkes vi med å trappe opp arbeidet for verdens fattige, for de som er rammet av krig og konflikt eller som er på flukt, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF).

Norge trekkes frem av OECD som et av landene med størst økning. Justert for inflasjon og valutasvingninger økte norsk bistand med 9,7 prosent fra 2018 til 2019. Denne økningen forklares av den øremerkede bistanden, og da spesielt øremerket støtte gjennom multilaterale kanaler. Andre land som så en økning i 2019 var blant andre Finland, Ungarn, Sør-Korea og Hellas.

Norge er ett av få giverland som når FN-målet om 0,7 prosent av BNI til ODA (Offisiell bistand i henhold til OECDs definisjon). I 2019 var det fem DAC-land som nådde dette målet, inkludert Norge. De andre landene var Sverige, Danmark, Storbritannia og Luxembourg. Norge har nådd FN-målet siden 1976.

- Verden har forpliktet seg til å nå bærekraftmålene innen 2030. Rike land har et særlig ansvar for å trekke med fattige land for å nå målene. Koronakrisen forsterker denne forpliktelsen.  Uten å heve levestandarden for de aller fattigste, de mest sårbare, uten å sikre utdanning til flere, hjelpe flere til bedre helse, bidra til å redusere ødeleggende klimaendringer og hjelpe fattige land til å utvikle sine økonomier, vil vi ikke greie å nå bærekraftmålene, sier Ulstein.

Målt i milliarder dollar var USA det giverlandet som ga mest bistand i 2019, etterfulgt av Tyskland, Storbritannia, Japan og Frankrike. Av de største giverlandene i absolutte tall er det imidlertid kun Storbritannia som når målet om å gi 0,7 prosent av BNI.

Flyktningutgifter i Norge utgjorde 1,4 prosent (524,8 millioner kroner) av den totale bistanden i 2019. Dette er en nedgang fra 2,4 prosent i 2018. Ser vi bort ifra flyktningutgifter i Norge, økte den norske bistanden med 10,8 prosent fra 2018 til 2019 justert for inflasjon og valutasvingninger.