Enighet om EØS-midler til Ungarn

– Det er positivt at vi etter lange forhandlinger nå er enige om rammene for inneværende periode med EØS-midler til Ungarn. Det er særlig viktig for oss at midler blir tilgjengelig for sivilt samfunn, og at forvaltningen av disse skal være uavhengig av ungarske myndigheter, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Avtalen ble undertegnet av Norges ambassadør til Ungarn Trine Skymoen og Ungarns statssekretær Szabolcs Imre Ágostházy i Budapest.

Med 214,6 millioner euro er Ungarn det tredje største mottakerlandet av EØS-midler. Samarbeidsavtalene gjelder for perioden 2014-2021, men prosjekter i alle mottakerland kan gjennomføres til og med april 2024.

- Forhandlingene om EØS-midler med Ungarn har vært krevende og har tatt tid. Ungarn er det siste av de 15 mottakerlandene vi signerer avtale med, og det er positivt at samarbeidet gjennom EØS-midlene nå også kommer i gang med Ungarn, sier Eriksen Søreide.

Det er avtalt en egen prosedyre med Ungarn for hvordan man skal velge forvalter (fondsoperatør) av midlene til sivilt samfunn, samt tatt med en henvisning til EUs forordning om rettsstat. Enighet om fondsoperatør er en forutsetning for at EØS-midler for Ungarn skal kunne betales ut i inneværende støtteperiode. Dette gjelder alle EØS-midler, ikke kun sivilsamfunnsmidlene, og betyr at ingen programmer kommer i gang før det er enighet om fondsoperatøren for sivilt samfunn.

Fakta om EØS-midlene

Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av det indre marked i Europa.
Avtalen har en felles målsetting om å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa og styrke samarbeidet mellom landene. EØS-midlene er Norges bidrag til dette.

EØS-midlene utgjør 2,8 milliarder euro for perioden 2014-2021 og er fordelt på 15 mottakerland. Norge finansierer over 95 prosent, mens Island og Liechtenstein står for resten av bidraget.

Se vedlagte faktaark for oversikt over programmer som skal gjennomføres i Ungarn.