Øker støtten til pandemibekjempelse

Av midlene som nå er vedtatt skal én milliard kroner gå til vaksiner gjennom den internasjonale finansieringsmekanismen for vaksinering (IFFIm). Dette er en mekanisme som gjør at midlene blir raskt tilgjengelig for partnerne, samtidig som innbetalingen spres over perioden 2021-2030.

Støtten kommer i tillegg til andre bidrag til bistandsarmen av Covax, som er vaksinepilaren til ACT-A, gjennom både vaksinealliansen Gavi og vaksinekoalisjonen Cepi. Totalt har Norge nå bidratt med nærmere 3,5 milliarder kroner til utvikling og distribusjon av covid-19-vaksiner i utviklingsland.

- For å sikre fortgang i produksjon og utvikling av vaksiner mot covid-19, er denne støtten avgjørende i en fase der nye vaksiner er utviklet, men det er fortsatt en lang vei å gå for å nå målet om at 20 prosent av innbyggerne i alle land skal være vaksinert innen 2021. Vi er på god veg, men det haster med å skaffe ytterligere finansiering til den globale dugnaden, sier Ulstein.

780 millioner kroner er bevilget til arbeidet under de tre andre pilarene til ACT-A; behandling, diagnostikk og pilaren for å styrke helsesystemer for å kunne levere både vaksiner og andre legemidler. Dette kommer i tillegg til bidraget på 95,2 millioner kroner i nysalderingen som går til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM). Bevilgningene gjennom GFATM skal gå til å bøte på følgene covid-19 har på de tre sykdommene og styrke helsesystemene i fattige land.

- Kostnaden ved å ikke bruke nok penger på å stanse pandemien nå, er langt høyere enn prisen det koster å bidra i pandemi-dugnaden. Globalt samarbeid har sjelden vært viktigere enn nå. Det er kun når vi jobber sammen på tvers av land og regioner at vi kan sikre at alle får tilgang til testutstyr, vaksiner og medisiner mot covid-19, og at helsesystemene er forberedt for å ta hånd om pasientene som trenger det, sier Ulstein.

Budsjettvedtaket styrker den norske innsatsen i pandemi-dugnaden ACT-A ytterligere. Den norske støtten bidrar til å betale for to milliarder vaksinedoser i 2021.

- Dette gjør at vaksinene ikke bare kommer rike land til gode, men bidrar til å sikre en mest mulig likeverdig tilgang. ACT-A skal finansiere 500 millioner hurtigtester innen første halvår 2021 og sikre 245 millioner behandlinger i løpet av 2021. Utrulling av disse tjenestene skjer gjennom styrkede helsetjenester i lavinntektsland, der helsepersonell får tilgang til blant annet smittevernutstyr og nødvendig utstyr for okygenbehandling, sier Ulstein.

Norge har, sammen med Sør-Afrika, tatt en lederrolle i ACT-A. Tidligere denne uken ble det tredje møtet i fasiliteringsrådet for ACT-A avholdt. Representanter fra verdens land, FN-organisasjoner, givere og sivilt samfunn diskuterte ACT-As prioriteringer og videre planer.

- I løpet av rekordtid er det utviklet nye verktøy som kan tas i bruk over hele verden. Nytt testutstyr gir svar på koronatester på mindre enn 30 minutter. Medisinen Deksametason redder liv blant mennesker med alvorlige symptomer. Med Over 212 vaksinekandidater, inkludert 13 vaksiner som er i avsluttende fase 3-studier, og oppstart av vaksinering, er vi bedre rustet for 2021 og de neste årene, sier Ulstein.

Støttet av ACT-A blir sykehus og helsesystemer rundt om i verden nå klargjort for å behandle syke og forebygge nye tilfeller av Covid-19. Verdens helseorganisasjon (WHO) planlegger vaksinering over hele verden i første halvår av 2021.

- At de første vaksinene nå er under utvikling viser at vi har mulighet til å bremse og stoppe pandemien. Mot slutten av et vanskelig år, er det lys i enden av tunnelen. For å komme i mål, må alle få tilgang til vaksiner, medisiner og utstyr, også mennesker i lav- og mellominntektsland. Kun slik kan vi bremse og stoppe smitte og behandle dem som trenger det. Ingen er trygge før alle er trygge, sier Ulstein.

Pressekontakt: Tuva Bogsnes, tuva.bogsnes@mfa.no, 93 23 18 83.