Norge slutter opp om EUs nye sanksjonsregime mot alvorlige menneskerettsovergrep

EU legger opp til at sanksjonsregimet skal benyttes for å listeføre aktører som kan anses å stå bak eller er involvert i folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, tortur, slaveri, utenomrettslige henrettelser, tvungne forsvinninger og vilkårlige fengslinger. I tillegg gjelder regimet for menneskehandel, kjønnsbasert vold og brudd på forsamlingsfrihet, ytringsfrihet og tros- og religionsfrihet, når overgrepene er omfattende og systematiske. Sanksjonsregimet korresponderer godt med norsk forståelse av de mest alvorlige menneskerettighetsovergrep, og vil gjelde i tillegg til de eksisterende sanksjonsregimene som gjelder landspesifikke situasjoner.

- Effekten av sanksjoner og restriktive tiltak er størst når likesinnede land samarbeider nært og når tiltakene har bred internasjonal oppslutning. At Norge slutter opp om dette regimet er i tråd med en tydelig norsk menneskerettighetspolitikk og vårt samarbeid med EU. Ved at Norge som tredjeland slutter opp om EUs sanksjonsregime, bidrar vi til å øke virkemidlenes anseelse og effekt, sier utenriksminister Eriksen Søreide.

- Regjeringen har i Granavolden-plattformen signalisert viktigheten av å utvikle et europeisk sanksjonsregime mot personer som begår grove menneskerettighetsovergrep. Det er derfor positivt at EU nå har vedtatt dette og at vi kan slutte opp om det, sier Venstres leder, Guri Melby.

- Det er et viktig fremskritt at vi nå får muligheten til å reagere kraftfullt sammen med andre land på grove menneskerettighetsovergrep, og at regimet også inkluderer menneskehandel, kjønnsbasert vold og brudd på forsamlingsfrihet, ytringsfrihet og tros- og religionsfrihet, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad.

Det er foreløpig ingen listeførte personer eller enheter under sanksjonsregimet, men Norge vil vurdere hver enkelt listeføring fra sak til sak.

Beslutning om listeføring fra EU fattes av Rådet for Den europeiske union ved konsensus. Personer som listeføres underlegges forbud mot innreise og transitt. Videre vil banker og finansinstitusjoner pålegges å fryse midler tilhørende de listeførte, og det gis et forbud mot å stille midler til rådighet for de listeførte. Både statlige og ikke-statlige aktører kan listeføres.

Når den nye sanksjonsloven har trådt i kraft, vil Norge kunne gjennomføre tilsvarende tiltak fullt ut parallelt med EU.